Endringer i det russiske offiserskorpset : trender og utfordringer i lys av Serdjukov-reformen

Abstract

I 2008 ble en ny militærreform presentert i Russland. Hovedmålet var å modernisere og profesjonalisere forsvaret, blant annet ved å gjennomføre store endringer i personell-sammensetning og kommandostruktur. For det russiske offiserskorpset innebar reformen store kutt i antall ansatte. Offiserskorpset ble først vedtatt redusert fra 355 000 til 150 000, men deretter ble dette tallet oppjustert til 220 000. Målet var å sitte igjen med et pyramideformet gradshierarki med hovedtyngden på underoffiserer. Serdjukov-reformen har hatt, og vil fortsatt ha, innvirkning på områder som rekruttering, militærutdanning, karrieremuligheter og personellsammensetning. Reformen har hatt sterk politisk støtte, men blant militært ansatte har motstanden vært stor. En rekke tiltak for å bedre kårene for offiserer er implementert eller igangsatt, men det vil trolig ta noe tid før virkningene blir tydelige. Det kreves store ressurser for å gjennomføre reformen, og i hvilken grad det russiske forsvaret sikres nødvendige rammebetingelser avhenger av både politiske prioriteringer og handlefriheten på det russiske statsbudsjettet. Det er imidlertid ikke bare politisk vilje og ressursbruk som trengs for at reformen skal lykkes. For at tiltakene skal fungere i tråd med målsetningen må de i tillegg være effektive. Det vil fremdeles være krevende å rekruttere og beholde dyktig personell i tilstrekkelig antall, særlig i en situasjon der forholdene rundt karriereutvikling og betingelser er usikre. Det er i dag en rekke fastgrodde ukulturer i det russiske forsvaret. Disse vil det være svært vanskelig å bekjempe. Veteranvirksomhet, nepotisme og korrupsjon m.m. vil kunne forbli vesentlige hindre i reformprosessen og moderniseringen av det russiske offiserskorpset.

In 2008, a new military reform was introduced in Russia. The main objective was to modernise and professionalise the military, among other things, by making major changes in personnel composition and command structure. For the Russian officer corps this entailed significant cuts in the number of employees. The corps was firstly reduced from 355 000 to 150 000, and later adjusted to 220 000 employees. The goal was to establish a pyramid-shaped hierarchy with a significant proportion of the corps consisting of non-commissioned officers. The impact of the reform has affected, and continues to affect areas such as recruitment, military education, career opportunities and personnel composition. The reform has had strong political support, but among the military staff there has been great resistance. A number of measures to improve conditions for officers have been implemented or initiated, but it will probably take some time before the effects become apparent. The reform requires significant financial resources, and to what extent the Russian Armed Forces are able to carry this out will depend on the overall economy. However, not only political will and resources are needed for the reform to succeed. In order to produce the desired results, the measures must also be effective. It will still be challenging to recruit and retain good officers in sufficient numbers, particularly in a situation where conditions concerning career development and conditions are uncertain. There are currently a number of deep-rooted negative cultures in the Russian Defence, which will be difficult to overcome. Hazing, nepotism and corruption may prove to be significant obstacles in the process of reform and modernisation of the Russian officer corps.