| dc.description.abstract | Denne rapporten skal bidra med et kunnskapsgrunnlag og anbefalinger for norske beslutnings-takere i arbeidet med å forebygge, avdekke og håndtere sikkerhetstruende økonomisk aktivitet rettet mot Norge. Rapporten besvarer to problemstillinger:
(1) Hva sier internasjonal forskningslitteratur om effektene av økonomisk statshåndverk?
(2) Hva er implikasjonene for norske myndigheters arbeid med å redusere sikkerhetsut-fordringer ved økonomisk aktivitet?
Vi etablerer et analytisk rammeverk for å forstå effektene av økonomisk statshåndverk. Ramme-verket utleder ulike måter å forstå effekt på, avhengig av om man har et avsender- eller mottaker-perspektiv og ser effekt som brutto- eller nettoresultat. Rammeverket styrker evnen til å benytte funn og konklusjoner fra faglitteraturen om effekter av økonomisk statshåndverk i en norsk sikkerhetskontekst.
Forskningen på effekter av økonomisk statshåndverk er i all hovedsak konsentrert om formelle negative økonomiske sanksjoner, men også om uformelle negative sanksjoner, positive sanksjoner, manipulering av tilgangen til økonomiske nettverk, langsiktig økonomisk engasjement og overføring av militær teknologi. Mye av forskningen på sanksjoner og andre virkemidler er fokusert på om avsenderstaten oppnår de politiske målene med sanksjoneringen. Det er også mange studier på politiske, økonomiske og sosiale bruttoresultater for mottakerstaten. Det er viet mindre oppmerksomhet om nettoresultater i forskningen.
Vi har følgende seks råd og anbefalinger til norske myndigheter:
1. Norske myndigheter bør utnytte en bred verktøykasse til å forebygge, avdekke og håndtere sikkerhetstruende økonomisk aktivitet.
2. Norske myndigheter bør involvere kommersielle aktører, skape oppmerksomhet om trusler og utfordringer hos norsk næringsliv, og gi råd og føringer om å håndtere disse.
3. Norske myndigheter bør styrke internasjonalt samarbeid.
4. Kunnskapen om kostnader og avveininger ved tiltak må styrkes.
5. Trusler og sårbarheter fra sikkerhetstruende økonomisk aktivitet må vurderes opp mot andre trussel- og sårbarhetsområder.
6. Kunnskapen om sammenhengene mellom effekter av økonomisk statshåndverk og den teknologiske utviklingen må styrkes. | en_GB |
| dc.description.abstract | This report aims to contribute with knowledge and recommendations for Norwegian policymakers’ effort to prevent, uncover, and manage economic activity in Norway that threatens national security. Our report poses two research questions:
(1) What does the academic literature say about the effects of economic statecraft?
(2) (2) What are the implications of this knowledge for the Norwegian government’s efforts to reduce security challenges from economic activity?
We establish an analytical framework to understand the effects of economic statecraft. From this analytical framework, we deduce categories of effects, depending on whether the subject perspective is that of the sender or the recipient state, and whether the results are perceived as gross or net for the subject. The framework strengthens our ability to utilize findings and conclusions in the literature on effects of economic statecraft in a national security context.
The research on effects of economic statecraft is heavily concentrated on the topic of formal, negative economic sanctions, but also on informal, negative sanctions, positive sanctions, manipulation of access to economic networks, long-term engagement, and transfers of military technology. The research on sanctions and other economic statecraft instruments is primarily concerned with whether the sender state achieves its political objectives. There are also numerous studies on the political, economic, and social gross results for recipient states in the literature. Less attention is devoted to net results.
We offer the following six recommendations to the Norwegian government:
1. Norway should use a diverse set of tools to prevent, uncover, and manage economic activity that threatens national security.
2. Norwegian authorities should involve commercial actors, raise awareness about threats and challenges in the private sector and offer advice and directions on managing them.
3. Norwegian authorities should pursue international cooperation.
4. The knowledge about costs and trade-offs of economic statecraft should be improved.
5. Threats and vulnerabilities from economic activity that threatens national security should be assessed in connection to other types of threats and vulnerabilities.
6. The research on effects of economic statecraft in light of the rapid technological develop-ment should be strengthened. | en_GB |