Vitenskapelige og teknologiske fremskritts innvirkning på CBRN-vern frem mot 2030 – konklusjoner fra en langtidsstudie i regi av NATO Science & Technology Organization
Abstract
Denne rapporten oppsummerer de viktigste resultatene fra NATO Science & Technology
Organization (STO) sin langtidsstudie på CBRN-vern (TR-HFM-273, Long-Term Scientific Study
on CBRN Defence). Studien ble ledet av Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) og utført i perioden
2016-2020. Elleve land deltok i studien. Resultatene ble publisert i juni 2021.
Langtidsstudien ser først på nåværende og fremtidige kjemiske, biologiske, radiologiske og
kjernefysiske (CBRN) trusler og farer frem til 2030 i lys av mulighetene som eksisterende og
nye vitenskapelige og teknologiske fremskritt gir. Langtidsstudien er en forskningsbasert studie
med fokus på mulighetene dagens og fremtidig vitenskapelig forskning vil kunne gi for å styrke
alliansens CBRN-vern. Studien ser på hvordan CBRN-utfordringene kan motvirkes, ved å
benytte den raske utviklingen innen vitenskap og teknologi som verden nå opplever, til å
forbedre eller utvikle nye kapabiliteter for å styrke CBRN-vern frem mot 2030.
Omfattende vitenskapelige fremskritt så vel som teknologiske megatrender som digitalisering,
miniatyrisering, bærbar teknologi, tingenes internett, nanoteknologi, kunstig intelligens,
autonomi, automasjon, robotisering, stordata og syntetisk biologi bidrar til et stadig mer
komplekst trusselbilde for NATO innen CBRN-området. Som en konsekvens av dette endres
kravene som må stilles til et effektivt CBRN-vern. Samtidig har den sikkerhetspolitiske
situasjonen endret seg dramatisk. Den utvidede CBRN-trusselen og -faren utfordrer alliansens
påvisningssystemer, fysisk beskyttelse, farehåndtering og medisinske mottiltak.
Den omfattende og raske teknologiske utviklingen, samt konvergering mellom enkelte
forskningsområder gir både nye trusler, men også muligheter til gradvis og kontinuerlig å
motvirke trusselen ved å utvikle nye og forbedrede CBRN-vernkapabiliteter og andre
forsvarskapabiliteter. Studien påpeker behov for kontinuerlig forskningsbasert kunnskap for å
oppnå dette.
CBRN-vern må ses på som et integrert system av komponenter som virker inn på hverandre og
som en del av et fullstendig forsvarssystem. Fremtidig kapabilitetsutvikling innen CBRN-vern må
gjøres som en integrert del av forsvarsplanlegging og utviklingen av de totale
forsvarskapabilitetene og for Norge også innen totalforsvarskonseptet. Fremtidig
kapabilitetsutvikling vil trenge tverrfaglig forskning og forståelse av hvordan teknologiutvikling
kan forbedre eksisterende eller utvikle nye forsvarskapabiliteter, jfr. de fremvoksende og
banebrytende teknologiene som er belyst i NATO STOs rapport «Science & Technology Trends
2020-2040». Disse teknologiene er tatt inn i langtidsstudiens vurderinger av teknologiske
banebrytende muligheter for å styrke alliansens CBRN-vern. This report summarizes the most important findings from the NATO Science & Technology
Organization (STO) Long-Term Scientific Study (LTSS) on CBRN Defence, TR-HFM-273,
conducted and chaired by Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) in the period 2016-2020 and
published in June 2021. Eleven countries participated in the study.
The aim of the LTSS was to explore the current and future Chemical, Biological, Radiological
and Nuclear (CBRN) threats and hazards towards 2030, to understand how they will be shaped
by the impact and opportunities of existing and emerging scientific and technological advances.
The LTSS is a research-based study with focus on the opportunities of ongoing and future
scientific research in strengthening the CBRN defence of the Alliance. The LTSS endeavours to
understand how the rapid advances in Science and Technology (S&T) can be used to address
CBRN challenges and strengthen CBRN defence to create future capabilities and improve
existing capabilities towards 2030.
Extensive global and scientific advances as well as technological megatrends like digitalization,
miniaturization, wearable technology, the internet-of-things, nanotechnology, artificial
intelligence, autonomy, automation, robotics, big data and synthetic biology contribute to an
evolving and more complex CBRN threat spectrum for the Alliance, and consequently change
the requirements for an efficient CBRN defence. At the same time, the security environment has
dramatically worsened. The CBRN threat and hazard is increasingly diverse, challenging the
detection systems, physical protection, hazard management and medical countermeasures of
the Alliance.
However, the extensive and rapid advances in S&T and the convergence between some of the
research fields generates both new threats, but also opportunities to gradually and continuously
counter threats by improving CBRN defence capabilities and overall defence capabilities. The
study points out the need for continuous research-based knowledge to obtain such capabilities.
CBRN Defence must be viewed as a system of linked and interacting components within the
overall defence system. Future capability development for CBRN defence needs to be an
integrated part of defence planning and overall capability development and should be
considered within the total defence concept (example Norway). Future capability development
will require an interdisciplinary scientific approach and understanding of how technology
development can improve or create new defence capabilities. This is exemplified by the
Emerging and Disruptive Technologies (EDT) detailed in the NATO STO Science & Technology
Trends 2020-2040 report. These technologies are included in the LTSS assessment of
disruptive technologies in strengthening the CBRN defence of the Alliance.