A future Nordic alliance? – prerequisites and possible operations

Abstract

Rapporten argumenterer mot den rådende oppfatning at nordisk sikkerhets- og forsvarspolitisk samarbeid vil mislykkes. Denne oppfatningen er grunnet i å vite mye om historien til nordisk samarbeid – innsideperspektivet. Rapporten viser hvordan nordisk forsvars- og sikkerhetspolitisk samarbeid, herunder nordiske felles militære operasjoner, er både mulig og ønskelig.

Kunnskap om Norden, nordisk forsvarspolitikk og landenes militærvesen hentet fra innsideperspektivet er selvsagt stadig nyttig. Ved å anvende allmenne samfunnsvitenskapelige teorier om de relevante kategoriene, konkluderer imidlertid rapporten med at et utstrakt nordisk samarbeid vil være normen. Utsideperspektivet er navnet på dette metodiske grepet. I utsideperspektivet benyttes det til å finne de generelle kategoriene – småstater som enhet og et multipolart regionalt sikkerhetskompleks som omgivelse. Først etablerer analysen en baseline for forventede, generelle utfall. Deretter stiller rapporten spørsmål om det finnes spesielle nordiske særtrekk, historiske eller kulturelle, som modifiserer baseline. Rapporten konkluderer på dette grunnlag at nordisk forsvarssamarbeid, inkludert fremtidige felles militære operasjoner, er mulig og sannsynlig.

Spørsmålet om Nato-medlemskap har historisk sett vært en konkurrerende og alternativ løsning til den nordiske. Denne rapporten viser hvordan formell alliansetilknytning idag betyr mindre, og sammenfallende interesser betyr mer, for grunnlaget for felles militær opptreden. I forlengelsen av dette kan en nordisk allianse inneha forskjellige fremtidige roller. Den kan være et alternativ for trusler som er for små for Nato og for store for Norge. Den kan være kjernen i en allianse av Nato- og ikke Nato-land, som Sverige og Finland. Og den kan utgjøre førstelinjeforsvaret i en artikkel 5 situasjon.

Nordisk forsvarssamarbeid om materiell motivert av økonomi representerer en mulig vei til et politisk samarbeid om militære operasjoner. Denne rapportens analyser benytter igjen en kombinasjon av innside- og utsideperspektiv for å analysere NORDEFCO-samarbeidets mulighet til å fremme forsvarsintegrasjon mellom de nordiske land. Konklusjonen er at materiellsamarbeid ikke er tilstrekkelig for et sikkerhetspolitisk samarbeid. En usikkerhet ved konklusjonen er om den ikke omfatter en situasjon hvor de nordiske land av økonomiske grunner må velge mellom å avvikle hele våpensystem eller å operere dem sammen med andre.

Tre scenarioer har blitt utviklet for å vise bredden i mulige nordiske operasjoner. Det er en situasjon hvor Russland over tid utøver tvangsmakt mot Norge, en situasjon med et begrenset fait accompli, og til slutt et storskala russisk angrep mot tre nordiske land, riktignok også det med begrensede mål. Scenarioene var opprinnelig en del av denne rapporten, men det ble besluttet at det var mer hensiktsmessig å utgi dem som en egen rapport.

This report argues against the conventional wisdom that Nordic security and defense cooperation is destined to fail. That belief comes from deep historical knowledge of the history of Nordic attempts to establish such cooperation – the inside perspective. The report demonstrates, however, that Nordic security and defense cooperation, including joint Nordic military operations, is both feasible and desirable.

The inside perspective, of course, contributes valuable knowledge of the Nordic region, Nordic defense policies and the militaries of the countries. By using social science theories about the relevant general categories, the report, however, concludes that far-reaching Nordic cooperation is the norm rather than the exception. This is the outside perspective – utilizing general categories such as small states as units and a multipolar security complex as context to understand the situation of Finland, Norway, Sweden and Denmark. The analysis first establishes a baseline for the expected generic outcomes. Then the report moves on to ask whether there are any special Nordic features, historical or cultural, that modify that baseline. Finally, based on all the evidence, the report is able to conclude that future defense cooperation, including future joint military operations, is both possible and indeed likely.

Historically, NATO membership has been a competing alternative to any Nordic solution. The report demonstrates how a formal alliance matters less today and security interests that are in alignment matter more, for joint military action. A corollary is that a future Nordic alliance may take on different roles. Such an alliance may be an alternative to counter threats that are too small for NATO but too large for Norway to handle on its own. It may constitute the core in an alliance of members and non-members such as Sweden and Finland. And it may constitute the first line of defense in an article 5 situation.

Nordic defense cooperation over procurement, motivated by economic concerns, may represent a path towards political cooperation resulting in joint military action. The report again utilizes a combination of inside and outside perspectives to analyze the possibilities of NORDEFCO cooperation to promote defense integration between the Nordic countries. A reservation concerning the conclusion is that it does not yet cover situations in which the Nordic countries are forced by economic restrictions to choose either to abandon weapon systems in their entirety or to operate together with others.

To illustrate the scope for future Nordic operations, three scenarios have been developed. The first is a situation in which Russia exercises coercive diplomacy towards Norway; the second situation involving a limited fait accompli; and, the third and final, a large Russian attack on three Nordic countries, albeit for limited objectives. The scenarios were originally part of this report, but it was decided that it was more user-friendly to publish them as a separate report.