Show simple item record

dc.contributor.authorAuthor::Bukkvoll, Toren_GB
dc.contributor.authorAuthor::Glærum, Sigurden_GB
dc.contributor.authorAuthor::Hakvåg, Unaen_GB
dc.contributor.authorAuthor::Sendstad, Cecilieen_GB
dc.contributor.authorAuthor::Åtland, Kristianen_GB
dc.date.accessioned2018-11-20T14:13:26Z
dc.date.available2018-11-20T14:13:26Z
dc.date.issued2017-11-24
dc.identifier1350
dc.identifier.isbn978-82-464-2983-0en_GB
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/20.500.12242/2341
dc.description.abstractDenne utgaven av Viten er å betrakte et sluttprodukt fra forskningsprosjektet «Russlands militære maktmidler og bruken av dem». Den føyer seg inn i en lang rekke FFI-publikasjoner om Russland og russisk forsvarsutvikling. I de 20 årene som er gått siden FFI etablerte sitt første russlandsprosjekt, har etterspørselen etter forskningsbasert kunnskap om dette temaet økt betydelig. Det russiske forsvaret har i det siste tiåret gjennomgått en omfattende reform- og moderniseringsprosess. Russlands væpnede styrker er i dag bedre utstyrt, bedre trent og mer mobile enn de var da forsvarsmoderniseringen startet i 2008. Russlands forsvarsbevilgninger har også økt betydelig i denne perioden. I 2016 brukte Russland 5,3 prosent av sitt bruttonasjonalprodukt (BNP) på forsvar, og landet er i absolutte tall det landet som bruker mest på penger på forsvaret etter USA og Kina. Den militære øvingsaktiviteten har økt i alle domener, deler av materiellparken er blitt oppgradert og det er blitt anskaffet moderne våpensystemer med økt presisjon og rekkevidde. Russland har siden 2008 også demonstrert vilje til å bruke sine militære maktmidler, både i «det nære utland» (i Georgia i 2008 og i Ukraina siden 2014) og «out of area» (i Syria siden 2015). I disse operasjonene har Russland benyttet et bredt spekter av makt- og påvirkningsmidler, militære så vel som ikke-militære. Russlands folkerettsstridige okkupasjon og anneksjon og Krimhalvøya i februar-mars 2014, og deres veldokumenterte rolle i den fortsatt pågående konflikten i Øst-Ukraina, har ført til en betydelig forverring av forholdet til Vesten. Dette har også konsekvenser for vår sikkerhetspolitiske situasjon og det strategiske bildet i nord. Russland har tradisjonelt vært en viktig faktor i norsk sikkerhetspolitikk og forsvarsplanlegging. Slik er det også i dag. Norge ligger nær Nordflåtens hjemmebaser og operasjonsområder. Det er en politisk og militær asymmetri mellom våre to land. Vi deler sjø-, luft- og landegrense med Russland i et strategisk viktig område på Natos nordflanke. Alt dette tilsier at utviklingen på russisk side også i årene som kommer vil være av stor betydning for vår sikkerhetspolitiske situasjon.en_GB
dc.subjectTermsetEmneord::Russland
dc.subjectTermsetEmneord::Sikkerhetspolitikk
dc.title10 år med russisk forsvarsmoderniseringen_GB
dc.title.alternativeViten : forskningsfaglig rapporten_GB
dc.type.documentViten
dc.source.issue17/16860en_GB
dc.source.pagenumber33en_GB


Files in this item

This item appears in the following Collection(s)

Show simple item record