• Login
    View Item 
    •   FFI Publications Home
    • Publications
    • Rapporter
    • View Item
    •   FFI Publications Home
    • Publications
    • Rapporter
    • View Item
    JavaScript is disabled for your browser. Some features of this site may not work without it.

    Hvordan styrke forsvaret av Norge? - Et innspill til ny langtidsplan (2021–2024)

    View/Open
    19-00328.pdf (2.005Mb)
    Date
    2019-02-04
    Author
    Author::Skjelland, Espen
    Author::Glærum, Sigurd
    Author::Beadle, Alexander William
    Author::Endregard, Monica
    Author::Guttelvik, Mona Sagsveen
    Author::Hennum, Alf Christian
    Author::Kvalvik, Sverre Nyhus
    Author::Køber, Petter Kristian
    Author::Mørkved, Torgeir
    Author::Olsen, Karl Erik
    Author::Sendstad, Cecilie
    Author::Voldhaug, Jan Erik
    Author::Åtland, Kristian
    Metadata
    Show full item record
    Abstract
    For å fastsette rammer for arbeidet med neste langtidsplan har FFI fått i oppdrag å vurdere ulike retninger for videreutviklingen av Forsvaret med vekt på å synliggjøre overordnede muligheter for regjeringen. Vi har forutsatt et økonomisk handlingsrom begrenset nedad av budsjettbanen for å gjennomføre dagens planer og oppad av en budsjettbane som tilsvarer 2 prosent av Norges BNP. Forskjellen mellom disse to nivåene øker over tid og utgjør til sammen 500 mrd. kroner i perioden 2021–2037. Analysen viser at økte forsvarsbudsjetter kan omsettes til økt sikkerhet innenfor hele dette økonomiske handlingsrommet. Analysen viser også at den gjeldende langtidsplanen har alvorlige operative mangler og blir dyrere å videreføre enn det våre tidligere beregninger tydet på. Slike ubalanser vil ha uforholdsmessig store konsekvenser for Forsvarets operative evne. Regjeringens første prioritet bør derfor være å forsterke dagens planer. Dette innebærer en merkostnad på til sammen om lag 100 mrd. kroner i perioden 2021–2037. Selv med et slikt økonomisk løft vil forsvarsutgiftenes andel av BNP synke betydelig under dagens nivå (1,55 prosent) i siste halvdel av perioden. Uten dette løftet bør dagens plan revurderes. Gjennom en videre satsing på Forsvaret åpner det seg et bredt handlingsrom for regjeringen. I denne rapporten har vi analysert fire overordnede utviklingsretninger: 1) Å styrke samarbeidet med allierte gjennom å bidra mer til NATOs kollektive forsvarsevne, bære et større ansvar i våre områder og øke evnen til å sikre mottak og forflytning av allierte styrker i Norge. 2) Å styrke den nasjonale evnen til krisehåndtering gjennom å satse på overvåking, etterretning og myndighetsutøvelse, mer tilstedeværelse og bedre mobilitet, sikring og sivilt-militært samarbeid. 3) Å styrke evnen til å nekte en motstander å utnytte norsk territorium i en høyintensiv militær konflikt gjennom økt kapasitet til å bygge situasjonsforståelse, skaffe måldata og levere langtrekkende presisjonsild. 4) Å styrke evnen til å kontrollere norsk territorium i en høyintensiv militær konflikt gjennom økt kapasitet til å stanse en motstanders hovedstyrke og hindre, og om nødvendig bekjempe, mindre luft- og sjølandsatte styrker. For å underbygge best mulige valg må en rekke tema og problemstillinger analyseres bedre enn det dette korte oppdraget har gitt rom for. De fire utviklingsretningene er ikke gjensidig utelukkende alternativer med knivskarpe skiller. Men de peker på vesentlige forskjeller, og en ny langtidsplan kan ikke satse like mye i alle retninger. Å bestemme tyngdepunktet i den nye planen er det viktigste og kanskje det vanskeligste valget for regjeringen i det videre arbeidet – et valg som ikke kan gjøres ut fra forskning alene.
     
    In September 2018 FFI was tasked by the Government to evaluate alternative paths for the future development of the Norwegian Armed Forces. Our mandate was to establish a basis for the preparation of a new long term plan. As a key premise, the government intends to increase the defence budget towards 2 percent of GDP. We have therefore assumed a lower budget limit that corresponds to the current long term plan and an upper limit based on 2 percent of GDP. The difference between these two budget assumptions accumulates to NOK 500 billion in the period from 2021 to 2037. Our analysis shows that increased defence budgets can be turned into increased security for any budget within this span. Our analysis also shows that the current long term plan has critical capability gaps and will be more costly to implement than previously calculated. The resulting imbalances will have serious consequences for the overall performance of the armed forces. The Government's first priority should therefore be to strengthen the current long term plan. Doing so will require about NOK 100 billion over the years 2021–2037. Without this increase the current long term plan should be re-evaluated. A further strengthening of defence spending, beyond the required NOK 100 billion, will open up a broad span of possible paths of development for the armed forces. In this report we have analysed four alternatives: 1. To strengthen co-operation with Allies by contributing more to NATO's collective capabilities, carrying a greater share of the burden, especially on NATO's northern flank, and by better facilitating the reception and staging of Allied reinforcements to Norway in event of a crisis. 2. To strengthen national crisis management through increased capabilities in surveillance, intelligence and the exercise of sovereign authority, increased mobility, security operations and civil-military co-operation. 3. To strengthen the ability of denying an opponent in the use of Norwegian territory in a high intensity scenario, through increased capabilities in surveillance, target acquisition and long range precision fires. 4. To strengthen the ability to control Norwegian territory in a high intensity scenario through increased capabilities in defensive operations ‒ in order to stop an opponent's main thrust ‒ and to stop, and, if necessary defeat, the opponent's air and amphibious assault forces. The four lines paths of development are not mutually exclusive. But they do, however, point in different directions, and a new long term plan cannot put equal emphasis on all of them. Determining where that emphasis should be put, will be the most important, and perhaps also the most difficult, decision the Government will have to make in preparation for the new long term plan – a decision that cannot be made solely on the basis of research.
     
    URI
    http://hdl.handle.net/20.500.12242/2531
    Collections
    • Rapporter

    Related items

    Showing items related by title, author, creator and subject.

    • Selekteres de riktige personene til dagens Forsvar? -beskrivelse av dagens seleksjonsordning til førstegangstjenesten 

      Author::Teien, Hilde Kristin; Author::Aandstad, Anders; Author::Gulliksrud, Kristine; Author::Kåsin, Jan Ivar; Author::Køber, Petter Kristian; Author::Lereggen, Finn Arne; Author::Rones, Nina; Author::Sagen, Terje; Author::Gjein, Gaute; Author::Garang, Stein; Author::Thorsby, Grete; Author::Lang-Ree, Ole Christian; Author::Eriksen, Christoffer; Author::Voie, Øyvind (2019-09-09)
      I Norge har vi kjønnsnøytral verneplikt (allmenn verneplikt) som vil si at alle unge menn og kvinner må delta i seleksjonsprosessen til førstegangstjeneste. Førstegangstjenesten er en lovpålagt tjeneste hvor hensikten er ...
    • Samfunnssikkerhet mot 2030 - utviklingstrekk 

      Author::Sellevåg, Stig Rune; Author::Brattekås, Kjersti; Author::Bruvoll, Janita Andreassen; Author::Buvar, Paul Magnus Hjertvik; Author::Fardal, Harald; Author::Farsund, Bodil; Author::Fykse, Else-Marie; Author::Gisnås, Hallvar; Author::Hellesø-Knutsen, Kristin; Author::Kirkhorn, Simen; Author::Nystuen, Kjell Olav; Author::Olsen, Richard; Author::Seehuus, Rikke Amilde (2020-02-02)
      Hvordan kommer verden og Norge til å utvikle seg fram mot 2030, og hvordan kan utviklingen påvirke vår samfunnssikkerhet? Denne rapporten belyser forventet utvikling i sikkerhetspolitiske, økonomiske, sosiale, klimamessige og ...
    • Studying the effect of source proximity in sperm whales and continous sonar in pilot whales using operational sonars - the 3S-2019-OPS cruise report 

      Author::Kvadsheim, Petter H.; Author::Lam, Frans-Peter A.; Author::Isojunno, Saana; Author::Wensveen, Paul J.; Author::Ijssemuide, Sander P. van; Author::López, Lucia Martina Martin; Author::Riet, Martijn W. G. van; Author::McGhee, Elizabeth Henderson; Author::Siemensma, Marije L.; Author::Bort, Jacqueline; Author::Burslem, Alexander; Author::Hansen, Rune Roland; Author::Miller, Patrick J. O. (2020-07)
      The 3S project is an international collaborative effort with the aim to investigate behavioral reactions of cetaceans to naval sonar signals. The objectives of the third phase of the project are to investigate if exposure ...

    Browse

    All of FFI PublicationsCommunities & CollectionsBy Issue DateAuthorsTitlesThis CollectionBy Issue DateAuthorsTitles

    My Account

    Login

    CONTACT US

    • FFI Kjeller
      FFI, PO Box 25, 2027 Kjeller
    • Office Address: Instituttvn 20,
      Phone 63 80 70 00
    • biblioteket@ffi.no

    HELPFUL

    • About FFI
    • Career
    • Reports

    Sitemap

    • About cookies (cookies)
    • Newsletter
    • Sitemap

    FOLLOW US

     

     

    © Copyright Norwegian Defence Research Establishment
    Powered by KnowledgeArc