dc.contributor | Steder, Frank Brundtland | en_GB |
dc.contributor | Hellum, Nina | en_GB |
dc.contributor | Skutlaberg, Kristina | en_GB |
dc.date.accessioned | 2018-11-20T09:10:55Z | |
dc.date.available | 2018-11-20T09:10:55Z | |
dc.date.issued | 2009 | |
dc.identifier | 1105 | |
dc.identifier.isbn | 978-82-464-1665-6 | en_GB |
dc.identifier.other | 2009/01335 | |
dc.identifier.uri | http://hdl.handle.net/20.500.12242/2317 | |
dc.description.abstract | Først i 1985 ble kvinner formelt integrert på lik linje med menn i Forsvaret, det vil si at de fikk
tilgang til alle stillinger, også de operative og stridende stillinger. Andelen kvinner i Forsvaret har
imidlertid siden 80-tallet vært lavt (4–7 %) og tilsynelatende upåvirket av de fleste typer tiltak
som er foreslått.
Ett av tiltakene foreslått i Stortingsmelding nr. 36 (2006–2007) er å opprette to forskningsbaserte
prosjekt som skal studere ulike problemstillinger knyttet til kjønn, kultur og mangfold. Denne
første delrapporten oppsummerer det arbeidet som er gjennomført ved FFI og hos deres tre underleverandører.
Hovedoppgaven til prosjektet er i første omgang å identifisere tiltak for å bedre
rekrutteringen og beholde flere kvinner (og menn) i Forsvaret. Fokuset i forskningen er riktignok
kjønnsrelatert, men arbeidet er ikke avgrenset til kvinneperspektivet. Prosjektets metodiske
tilnærming bygger på en kombinasjon av kvantitative og kvalitative metoder. Det legges opp til
en iterativ prosess hvor en former, hypoteser og teorier gjennom statistiske observasjoner som en
i neste omgang tar med seg inn i intervjuer med tilfeldig utvalgte individer.
Forsvaret er en mannsdominert etat, og de militære kvinnene som arbeider i Forsvaret har mer
altruistiske egenskaper enn menn. De aller fleste kvinner som begynner i Forsvaret gjør det i all
hovedsak for å ”gjøre noe annerledes” eller bruke erfaringene/kompetansen som et aktivt
springbrett til annet yrke (f.eks. politiet). Den gjennomsnittlige militære kvinnen i Forsvaret
jobber typisk i en logistikk- eller støtteavdeling. Selv om det er forskjeller mellom menn og
kvinner viser det seg å være større ulikheter i preferansegrunnlaget mellom aldersgrupper
(20 versus 40) enn mellom kjønn.
De fleste observasjoner og refleksjoner prosjektet har gjort rundt det å være kvinne i Forsvaret er
dessverre negative, framtredende og gjentagende over tid. Dette tolkes som at Forsvaret har
problemer med å sette inn effektive tiltak for å utvikle organisasjonen i ønsket retning på dette
området. Etter vår vurdering er de tiltakene som vi minner om enda ikke fullt ut implementert, og
de passer godt inn med funn fra prosjektarbeidet. De foreslåtte tiltakene kan deles inn i to
kategorier hvor den ene antas å oppnå effekt etter relativt kort tid til en relativ lav kostnad, mens
den andre kategorien ikke forventes å gi effekt før det har gått en del tid og det er brukt en del
ressurser. | en_GB |
dc.description.abstract | In 1985 women was formally integrated in the Norwegian Defence, allowed to all positions
including operative and combat oriented posts. Nevertheless, the share of military women in the
Defence has since the eighties been very low (4–7 %) despite of several attempts to raise it.
One of the initiatives in Stortingsmelding nr. 36 (2006–2007) is to establish two independent
research projects to study different problems connected to sex, culture and diversity. This report
refers to the work and activity performed by FFI and its subcontractors. The main task of the
project is to identify measures for better recruitment and reduced turnover of women and men in
the Norwegian Defence. The project combines quantitative and qualitative methods.
The Norwegian Defence is mainly populated by men and the subgroup of military women has a
higher degree of altruistic properties. Most women that start in the Norwegian Defence do this
mainly for the excitement and temporarily change of lifestyle or they use it in order to qualify for
another profession. The average military woman works in a logistics or support unit. Even though
there are differences in incentives and behaviour between men and women the differences are
bigger between cohorts of age.
Most observations and reflections done by the project members about being a woman in the
Defence are unfortunately negative, significant and persistent over time. This indicates that the
Defence has a problem in finding measures to strengthen the women’s situation. Our proposed
initiatives can be divided in two categories where the first category is assumed to take effect
fairly quickly and at a low cost. The other category is not expected to give immediate effect and is
regarded fairly costly and time consuming to implement. | en_GB |
dc.language.iso | nob | en_GB |
dc.title | Forskning på årskull fra sesjon og framover : kjønn, ledelse og rekruttering i Forsvaret | en_GB |
dc.subject.keyword | Verneplikt | en_GB |
dc.subject.keyword | Forsvar | en_GB |
dc.subject.keyword | Rekruttering - Kjønn | en_GB |
dc.subject.keyword | Forsvar - Ledelse | en_GB |
dc.subject.keyword | Forsvar - Rekruttering | en_GB |
dc.source.issue | 2009/01335 | en_GB |
dc.source.pagenumber | 42 | en_GB |