Forskning på årskull fra sesjon og framover : kjønn, ledelse og rekruttering i Forsvaret

Abstract

Først i 1985 ble kvinner formelt integrert på lik linje med menn i Forsvaret, det vil si at de fikk tilgang til alle stillinger, også de operative og stridende stillinger. Andelen kvinner i Forsvaret har imidlertid siden 80-tallet vært lavt (4–7 %) og tilsynelatende upåvirket av de fleste typer tiltak som er foreslått. Ett av tiltakene foreslått i Stortingsmelding nr. 36 (2006–2007) er å opprette to forskningsbaserte prosjekt som skal studere ulike problemstillinger knyttet til kjønn, kultur og mangfold. Denne første delrapporten oppsummerer det arbeidet som er gjennomført ved FFI og hos deres tre underleverandører. Hovedoppgaven til prosjektet er i første omgang å identifisere tiltak for å bedre rekrutteringen og beholde flere kvinner (og menn) i Forsvaret. Fokuset i forskningen er riktignok kjønnsrelatert, men arbeidet er ikke avgrenset til kvinneperspektivet. Prosjektets metodiske tilnærming bygger på en kombinasjon av kvantitative og kvalitative metoder. Det legges opp til en iterativ prosess hvor en former, hypoteser og teorier gjennom statistiske observasjoner som en i neste omgang tar med seg inn i intervjuer med tilfeldig utvalgte individer. Forsvaret er en mannsdominert etat, og de militære kvinnene som arbeider i Forsvaret har mer altruistiske egenskaper enn menn. De aller fleste kvinner som begynner i Forsvaret gjør det i all hovedsak for å ”gjøre noe annerledes” eller bruke erfaringene/kompetansen som et aktivt springbrett til annet yrke (f.eks. politiet). Den gjennomsnittlige militære kvinnen i Forsvaret jobber typisk i en logistikk- eller støtteavdeling. Selv om det er forskjeller mellom menn og kvinner viser det seg å være større ulikheter i preferansegrunnlaget mellom aldersgrupper (20 versus 40) enn mellom kjønn. De fleste observasjoner og refleksjoner prosjektet har gjort rundt det å være kvinne i Forsvaret er dessverre negative, framtredende og gjentagende over tid. Dette tolkes som at Forsvaret har problemer med å sette inn effektive tiltak for å utvikle organisasjonen i ønsket retning på dette området. Etter vår vurdering er de tiltakene som vi minner om enda ikke fullt ut implementert, og de passer godt inn med funn fra prosjektarbeidet. De foreslåtte tiltakene kan deles inn i to kategorier hvor den ene antas å oppnå effekt etter relativt kort tid til en relativ lav kostnad, mens den andre kategorien ikke forventes å gi effekt før det har gått en del tid og det er brukt en del ressurser.

In 1985 women was formally integrated in the Norwegian Defence, allowed to all positions including operative and combat oriented posts. Nevertheless, the share of military women in the Defence has since the eighties been very low (4–7 %) despite of several attempts to raise it. One of the initiatives in Stortingsmelding nr. 36 (2006–2007) is to establish two independent research projects to study different problems connected to sex, culture and diversity. This report refers to the work and activity performed by FFI and its subcontractors. The main task of the project is to identify measures for better recruitment and reduced turnover of women and men in the Norwegian Defence. The project combines quantitative and qualitative methods. The Norwegian Defence is mainly populated by men and the subgroup of military women has a higher degree of altruistic properties. Most women that start in the Norwegian Defence do this mainly for the excitement and temporarily change of lifestyle or they use it in order to qualify for another profession. The average military woman works in a logistics or support unit. Even though there are differences in incentives and behaviour between men and women the differences are bigger between cohorts of age. Most observations and reflections done by the project members about being a woman in the Defence are unfortunately negative, significant and persistent over time. This indicates that the Defence has a problem in finding measures to strengthen the women’s situation. Our proposed initiatives can be divided in two categories where the first category is assumed to take effect fairly quickly and at a low cost. The other category is not expected to give immediate effect and is regarded fairly costly and time consuming to implement.