dc.contributor.author | Author::Rones, Nina | en_GB |
dc.contributor.author | Author::Steder, Frank Brundtland | en_GB |
dc.date.accessioned | 2018-11-15T13:25:07Z | |
dc.date.available | 2018-11-15T13:25:07Z | |
dc.date.issued | 2017-10-29 | |
dc.identifier | 1351 | |
dc.identifier.isbn | 978-82-464-2969-4 | en_GB |
dc.identifier.uri | http://hdl.handle.net/20.500.12242/2220 | |
dc.description.abstract | I 2014 etablerte Forsvarets Spesialkommando (FSK) et prøveprosjekt med en egen tropp for
spesielt selekterte kvinner i førstegangstjeneste. Troppen fikk navnet Jegertroppen og vakte
stor internasjonal oppmerksomhet, inkludert beundring og undring. Hvorfor valgte FSK å
«segregere» kvinner på denne måten, og hva kunne det føre til? Hensikten med denne
rapporten er å svare på disse spørsmålene og vurdere om Jegertroppen er et godt tiltak for å
rekruttere, selektere, utdanne og beholde operative kvinner i Forsvaret.
Jegertroppen ble iverksatt på grunn av et operativt behov for kvinner med militær kjernekompetanse
til operasjoner hvor soldatens kjønn spiller en rolle. Til grunn lå også en politisk
motivasjon – FSK var kritisk til at nye metoder ikke var forsøkt når det hadde vist seg at den
tradisjonelle integreringen av kvinner «som en av gutta» ikke førte til flere kvinner i operativ
struktur. Ved å skape en arena hvor kvinner slapp å konkurrere med menn, kunne Jegertroppen
gi kvinnene tilgang til den kompetansen som var nødvendig for å støtte FSKs operasjoner.
Våre analyser viser at:
– Jegertroppen har vært et svært godt tiltak for å rekruttere kvinner som ellers ikke ville valgt
Forsvaret, blant annet fordi de ikke så for seg at de ville trives i et mannsdominert miljø. Dermed
har FSK også fått tak i kvinner som uttrykker en langt mer positiv holdning til andre kvinner enn
hva vi har sett i tidligere studier. Der har vi sett at kvinner har tatt rollen som «en av gutta» og
distansert seg fra andre kvinner. Dette er kjent som en dronningbierespons.
– Ordningen med en egen seleksjon basert på kvinners fysiske premisser til utdanning i
Jegertroppen, og en annen seleksjon, basert på menns fysiske premisser til utdanning i
Fallskjermjegertroppen, har skapt en følelse av å være «to A-lag».
– Deling i enkjønnede grupper kan være et godt pedagogisk grep for å introdusere et kjønn til
oppgaver hvor det motsatte kjønnet regjerer og har definisjonsmakten. Dette har gitt kvinnene i
Jegertroppen tilgang til ferdighetsutvikling i militære kjerneoppgaver uten at de har blitt overkjørt
av menn. Tilsvarende har mennene i Fallskjermjegertroppen fått utvikle kompetanse i
tradisjonelle kvinneroller («indretjenesten») uten å bli kontrollert av kvinner.
– Etter utdanningen er kvinnene i Jegertroppen langt mer motivert for videre karriere i Forsvaret
enn hva vi finner i andre avdelinger. Det er imidlertid usikkert hvorvidt Forsvaret vil lykkes med å
beholde disse dyktige, utviklingsorienterte og til dels eliteorienterte kvinnene i alminnelig
rutinepreget tjeneste.
I sum kan vi konkludere med at Jegertroppen har vært et svært godt tiltak for å rekruttere,
selektere og utdanne kompetente og operative kvinner til Forsvaret, men vi vet ikke om
Forsvaret vil lykkes med å beholde dem. Vi anbefaler likevel å videreføre et tilbud som
Jegertroppen på permanent basis, som en «positiv særbehandling» med tanke på utjevning av
kjønnsrollemønster. | en_GB |
dc.description.abstract | In 2014, the Norwegian Special Operations Command (NORSOC) established a pilot project, a
platoon dedicated for specifically selected female conscripts. The platoon was named
Jegertroppen1 and brought international attention, including admiration and wonder. Why would
NORSOC «segregate» women, and what results could come from such an approach? The
purpose of this report is to answer these questions and assess whether the Jegertroppen is a
good measure to recruit, select, educate and retain operational women in the Armed Forces.
Jegertroppen was implemented because of an operational need for women with military core
competence to operations where the soldier’s gender matters. Additionally, there was a political
motivation: The NORSOC was critical that no new methods had been tried out as the traditional
integration of women had not resulted in more women joining the operational structure. By
creating an arena where women would not have to compete with men, the Jegertroppen would
give women access to the skills needed to support NORSOC operations.
Our analyzes show that:
–Jegertroppen has been a very good measure for recruiting women who would not otherwise
have chosen the Armed Forces, partly because they did not think they would thrive in a maledominated
environment. Thus, the NORSOC has also recruited women who express a far more
positive attitude towards other women than we have seen previously. In previous studies, the
women have taken the role as «one of the guys» and distanced themselves from other women,
known as a queen bee response.
–The separate selection based on women's physical premises for education in Jegertroppen,
and another selection based on men's physical premises for education in the Parachute Ranger
Platoon, has created a sense of being «two A-teams».
-This type of gender separation can be a good educational method to introduce one gender to
tasks where the opposite gender rules and has the defining power. This has given the women in
Jegertroppen access to skills acquisition in military core tasks without being overrun by men.
Correspondingly, the men in the Parachute Ranger Platoon have developed competence in
traditional female tasks without being controlled by women.
-After the education, the women from Jegertroppen are far more motivated for further a career
in the Armed Forces than we find in other units. However, it is uncertain whether the Armed
Forces will succeed in retaining these skilled, development-oriented and partly elite-oriented
women in general routine service.
In sum, we can conclude that Jegertroppen has been a very good measure to recruit, select and
educate competent and operative women to the Armed Forces, but we do not know whether the
Armed Forces will succeed in retaining them. Nevertheless, we recommend continuing
Jegertroppen on a permanent basis as a «positive special treatment» for the purpose of
equalizing gender roles. | en_GB |
dc.language.iso | en | en_GB |
dc.subject | TermSet Emneord::Kvinner i Forsvaret | en_GB |
dc.subject | TermSet Emneord::Personell | en_GB |
dc.subject | TermSet Emneord::Rekruttering | en_GB |
dc.subject | TermSet Emneord::Seleksjon | en_GB |
dc.subject | TermSet Emneord::Utdanning | en_GB |
dc.title | Herregud, skal troppen ha bare jenter? – en evaluering av Jegertroppen ved Forsvarets spesialkommando | en_GB |
dc.source.issue | 17/16485 | en_GB |
dc.source.pagenumber | 118 | en_GB |