Herregud, skal troppen ha bare jenter? – en evaluering av Jegertroppen ved Forsvarets spesialkommando

Abstract

I 2014 etablerte Forsvarets Spesialkommando (FSK) et prøveprosjekt med en egen tropp for spesielt selekterte kvinner i førstegangstjeneste. Troppen fikk navnet Jegertroppen og vakte stor internasjonal oppmerksomhet, inkludert beundring og undring. Hvorfor valgte FSK å «segregere» kvinner på denne måten, og hva kunne det føre til? Hensikten med denne rapporten er å svare på disse spørsmålene og vurdere om Jegertroppen er et godt tiltak for å rekruttere, selektere, utdanne og beholde operative kvinner i Forsvaret. Jegertroppen ble iverksatt på grunn av et operativt behov for kvinner med militær kjernekompetanse til operasjoner hvor soldatens kjønn spiller en rolle. Til grunn lå også en politisk motivasjon – FSK var kritisk til at nye metoder ikke var forsøkt når det hadde vist seg at den tradisjonelle integreringen av kvinner «som en av gutta» ikke førte til flere kvinner i operativ struktur. Ved å skape en arena hvor kvinner slapp å konkurrere med menn, kunne Jegertroppen gi kvinnene tilgang til den kompetansen som var nødvendig for å støtte FSKs operasjoner. Våre analyser viser at: – Jegertroppen har vært et svært godt tiltak for å rekruttere kvinner som ellers ikke ville valgt Forsvaret, blant annet fordi de ikke så for seg at de ville trives i et mannsdominert miljø. Dermed har FSK også fått tak i kvinner som uttrykker en langt mer positiv holdning til andre kvinner enn hva vi har sett i tidligere studier. Der har vi sett at kvinner har tatt rollen som «en av gutta» og distansert seg fra andre kvinner. Dette er kjent som en dronningbierespons. – Ordningen med en egen seleksjon basert på kvinners fysiske premisser til utdanning i Jegertroppen, og en annen seleksjon, basert på menns fysiske premisser til utdanning i Fallskjermjegertroppen, har skapt en følelse av å være «to A-lag». – Deling i enkjønnede grupper kan være et godt pedagogisk grep for å introdusere et kjønn til oppgaver hvor det motsatte kjønnet regjerer og har definisjonsmakten. Dette har gitt kvinnene i Jegertroppen tilgang til ferdighetsutvikling i militære kjerneoppgaver uten at de har blitt overkjørt av menn. Tilsvarende har mennene i Fallskjermjegertroppen fått utvikle kompetanse i tradisjonelle kvinneroller («indretjenesten») uten å bli kontrollert av kvinner. – Etter utdanningen er kvinnene i Jegertroppen langt mer motivert for videre karriere i Forsvaret enn hva vi finner i andre avdelinger. Det er imidlertid usikkert hvorvidt Forsvaret vil lykkes med å beholde disse dyktige, utviklingsorienterte og til dels eliteorienterte kvinnene i alminnelig rutinepreget tjeneste. I sum kan vi konkludere med at Jegertroppen har vært et svært godt tiltak for å rekruttere, selektere og utdanne kompetente og operative kvinner til Forsvaret, men vi vet ikke om Forsvaret vil lykkes med å beholde dem. Vi anbefaler likevel å videreføre et tilbud som Jegertroppen på permanent basis, som en «positiv særbehandling» med tanke på utjevning av kjønnsrollemønster.

In 2014, the Norwegian Special Operations Command (NORSOC) established a pilot project, a platoon dedicated for specifically selected female conscripts. The platoon was named Jegertroppen1 and brought international attention, including admiration and wonder. Why would NORSOC «segregate» women, and what results could come from such an approach? The purpose of this report is to answer these questions and assess whether the Jegertroppen is a good measure to recruit, select, educate and retain operational women in the Armed Forces. Jegertroppen was implemented because of an operational need for women with military core competence to operations where the soldier’s gender matters. Additionally, there was a political motivation: The NORSOC was critical that no new methods had been tried out as the traditional integration of women had not resulted in more women joining the operational structure. By creating an arena where women would not have to compete with men, the Jegertroppen would give women access to the skills needed to support NORSOC operations. Our analyzes show that: –Jegertroppen has been a very good measure for recruiting women who would not otherwise have chosen the Armed Forces, partly because they did not think they would thrive in a maledominated environment. Thus, the NORSOC has also recruited women who express a far more positive attitude towards other women than we have seen previously. In previous studies, the women have taken the role as «one of the guys» and distanced themselves from other women, known as a queen bee response. –The separate selection based on women's physical premises for education in Jegertroppen, and another selection based on men's physical premises for education in the Parachute Ranger Platoon, has created a sense of being «two A-teams». -This type of gender separation can be a good educational method to introduce one gender to tasks where the opposite gender rules and has the defining power. This has given the women in Jegertroppen access to skills acquisition in military core tasks without being overrun by men. Correspondingly, the men in the Parachute Ranger Platoon have developed competence in traditional female tasks without being controlled by women. -After the education, the women from Jegertroppen are far more motivated for further a career in the Armed Forces than we find in other units. However, it is uncertain whether the Armed Forces will succeed in retaining these skilled, development-oriented and partly elite-oriented women in general routine service. In sum, we can conclude that Jegertroppen has been a very good measure to recruit, select and educate competent and operative women to the Armed Forces, but we do not know whether the Armed Forces will succeed in retaining them. Nevertheless, we recommend continuing Jegertroppen on a permanent basis as a «positive special treatment» for the purpose of equalizing gender roles.