Metodeutvikling for kartlegging av mobbing og seksuell trakassering i Forsvaret

Abstract

Flere studier og undersøkelser har vist at både kvinner og menn opplever mobbing og seksuell trakassering i Forsvaret. Dette har uheldige konsekvenser for de som utsettes for disse handlingene, og er ødeleggende for Forsvarets evne til å utnytte og beholde kompetent personell. I tillegg kan den uønskede adferden påvirke Forsvarets omdømme negativt med uheldige konsekvenser for nyrekruttering. Derfor ønsker både politisk og militær ledelse å sette inn målrettede tiltak for forebygging av mobbing og seksuell trakassering. Målrettede tiltak krever kunnskap om hva som foregår. Forsvarsstaben og Forsvarsdepartementet gav derfor Forsvarets forskingsinstitutt i oppdrag å utvikle spørsmålsbatterier som best mulig måler hvordan, og i hvilket omfang, mobbing og seksuell trakassering forekommer i Forsvaret. I denne rapporten beskrives den metodiske utviklingen av spørsmålsbatteriene. Basert på en litteraturstudie, en workshop og en test med gruppeintervjuer ble det foreslått 29 spørsmål til et spørsmålsbatteri som måler opplevd mobbing, og 31 spørsmål til et spørsmålsbatteri som måler opplevd seksuell trakassering. De to spørsmålsbatteriene ble testet i en pilotstudie. Diverse utfordringer knyttet til gjennomføring av pilotstudien førte imidlertid til at vi ikke fikk et tilstrekkelig antall respondenter til å gjennomføre de statistiske analysene vi hadde planlagt. Spesielt var det uheldig at utvalget besto av få kvinner. Gjennom de analysene som lot seg gjøre, har vi kommet frem til et spørsmålsbatteri som måler opplevd mobbing ved hjelp av 20 spørsmål fordelt på 5 komponenter (former for mobbing). Disse har vi identifisert som verbal mobbing, utestenging, nedvurdering, ubehagelig kroppsspråk og mobbing i sosiale medier. Spørsmålsbatteriet bør testes i et større utvalg for ytterligere analyser og eventuelt nedvalg av spørsmål. Når det gjelder seksuell trakassering, førte lavt antall respondenter og lav varians til at vi bare klarte å identifisere én komponent (form for seksuell trakassering) bestående av 10 spørsmål. Denne har vi identifisert som uønsket seksuell oppmerksomhet. I tillegg til de 10 spørsmålene som inngår i komponenten uønsket seksuell oppmerksomhet, har vi valgt å ta med 17 av de foreslåtte spørsmålene videre. Dette fordi de har vist seg å være relevante i tilsvarende undersøkelser tidligere. Spørsmålsbatteriet som presenteres, består dermed av 27 spørsmål, og må testes på et større utvalg for å få et mer valid og reliabelt spørsmålsbatteri. Som en videreføring av det påbegynte arbeidet foreslår vi at det gjennomføres en helhetlig studie hvor målet er å etablere et kunnskapsgrunnlag for å iverksette tiltak som forebygger mobbing og seksuell trakassering i Forsvaret. Vi foreslår at studien består av tre deler: 1) analyse av anonymiserte rapporter fra saker innmeldt til Forsvarets arbeidsmiljøtilsyn, 2) en omfattende kvantitativ undersøkelse i hele Forsvaret som også benyttes til videreutvikling av spørsmålsbatteriene og 3) kvalitative casestudier i miljøer med høy og lav forekomst av mobbing og seksuell trakassering. Retningslinjer og metoder for å forebygge mobbing og seksuell trakassering bør (videre-)utvikles på bakgrunn av det kunnskapsgrunnlaget som skaffes til veie gjennom den tredelte studien som er foreslått.

Several studies have shown that both women and men experience bullying and sexual harassment in the Norwegian Armed Forces. This has unfortunate consequences for those who are exposed to these actions and is harmful to the Norwegian Armed Forces’ ability to utilize and retain competent personnel. In addition, the unwanted behavior may negatively affect the reputation of the Norwegian Armed Forces with the possibility of reduced recruitment. Therefore, both the political and military leadership desire to implement relevant measures for the prevention of bullying and sexual harassment. Implementing relevant actions require knowledge of the situation. Therefore, the Norwegian Defence Staff and the Ministry of Defence instructed the Norwegian Defence Research Establishment (FFI) to develop measurement instruments which can be used to assess the extent and nature of bullying and sexual harassment in the Norwegian Armed Forces. This report describes the methodological development of the measurement instruments. Based on a literature study, a workshop, and a test with group interviews, 29 items were developed to measure bullying and 31 items to measure the experience of sexual harassment. The two measurement instruments were then tested in a pilot study. However, as a result of various challenges related to the execution of the pilot study, we were not timely provided an adequate number of respondents to carry out the statistical analyses that were planned. Through the analyses that we were able to make, a measurement instrument for experienced bullying has been developed. It consists of 20 items divided into 5 components (types of bullying). The components were identified as verbal bullying, exclusion, belittling, unpleasant body language, and bullying in social media. The measurement instruments should be tested on a larger sample for further analysis of validity and reliability. It may then be possible to reduce the number of items. Regarding sexual harassment, due to a low number of respondents and the low variance, it was possible to identify only one component (form of sexual harassment) consisting of 10 items. The component was identified as unwanted sexual attention. In addition to these 10 items, we have chosen to keep 17 of the other suggested items for further testing, because they have proven to be relevant in other surveys. The measurement instrument therefore consists of 27 items. It must be tested on a larger sample to ensure its validity and reliability. Relative to the continuation of the study, we propose a comprehensive study be carried out with the aim of establishing knowledge for implementing targeted measures to prevent bullying and sexual harassment in the Norwegian Armed Forces. We suggest that the study consists of three parts: 1) analysis of anonymous case reports from the Norwegian Armed Forces’ Occupational Safety and Health Administration, 2) a comprehensive quantitative survey in the Norwegian Armed Forces that can also be used to further develop the measurement instruments, and 3) qualitative case studies in units with both high and low incidence of bullying and sexual harassment. Guidelines and methods for the prevention of bullying and sexual harassment should be developed on the basis of the knowledge provided through the proposed study.