Metodeutvikling for kartlegging av mobbing og seksuell trakassering i Forsvaret
Abstract
Flere studier og undersøkelser har vist at både kvinner og menn opplever mobbing og seksuell
trakassering i Forsvaret. Dette har uheldige konsekvenser for de som utsettes for disse handlingene,
og er ødeleggende for Forsvarets evne til å utnytte og beholde kompetent personell. I tillegg kan den
uønskede adferden påvirke Forsvarets omdømme negativt med uheldige konsekvenser for
nyrekruttering. Derfor ønsker både politisk og militær ledelse å sette inn målrettede tiltak for
forebygging av mobbing og seksuell trakassering.
Målrettede tiltak krever kunnskap om hva som foregår. Forsvarsstaben og Forsvarsdepartementet gav
derfor Forsvarets forskingsinstitutt i oppdrag å utvikle spørsmålsbatterier som best mulig måler
hvordan, og i hvilket omfang, mobbing og seksuell trakassering forekommer i Forsvaret.
I denne rapporten beskrives den metodiske utviklingen av spørsmålsbatteriene. Basert på en
litteraturstudie, en workshop og en test med gruppeintervjuer ble det foreslått 29 spørsmål til et
spørsmålsbatteri som måler opplevd mobbing, og 31 spørsmål til et spørsmålsbatteri som måler
opplevd seksuell trakassering. De to spørsmålsbatteriene ble testet i en pilotstudie. Diverse
utfordringer knyttet til gjennomføring av pilotstudien førte imidlertid til at vi ikke fikk et tilstrekkelig antall
respondenter til å gjennomføre de statistiske analysene vi hadde planlagt. Spesielt var det uheldig at
utvalget besto av få kvinner.
Gjennom de analysene som lot seg gjøre, har vi kommet frem til et spørsmålsbatteri som måler
opplevd mobbing ved hjelp av 20 spørsmål fordelt på 5 komponenter (former for mobbing). Disse har
vi identifisert som verbal mobbing, utestenging, nedvurdering, ubehagelig kroppsspråk og mobbing i
sosiale medier. Spørsmålsbatteriet bør testes i et større utvalg for ytterligere analyser og eventuelt
nedvalg av spørsmål.
Når det gjelder seksuell trakassering, førte lavt antall respondenter og lav varians til at vi bare klarte å
identifisere én komponent (form for seksuell trakassering) bestående av 10 spørsmål. Denne har vi
identifisert som uønsket seksuell oppmerksomhet. I tillegg til de 10 spørsmålene som inngår i
komponenten uønsket seksuell oppmerksomhet, har vi valgt å ta med 17 av de foreslåtte spørsmålene
videre. Dette fordi de har vist seg å være relevante i tilsvarende undersøkelser tidligere. Spørsmålsbatteriet
som presenteres, består dermed av 27 spørsmål, og må testes på et større utvalg for å få et
mer valid og reliabelt spørsmålsbatteri.
Som en videreføring av det påbegynte arbeidet foreslår vi at det gjennomføres en helhetlig studie hvor
målet er å etablere et kunnskapsgrunnlag for å iverksette tiltak som forebygger mobbing og seksuell
trakassering i Forsvaret. Vi foreslår at studien består av tre deler: 1) analyse av anonymiserte
rapporter fra saker innmeldt til Forsvarets arbeidsmiljøtilsyn, 2) en omfattende kvantitativ undersøkelse
i hele Forsvaret som også benyttes til videreutvikling av spørsmålsbatteriene og 3) kvalitative
casestudier i miljøer med høy og lav forekomst av mobbing og seksuell trakassering.
Retningslinjer og metoder for å forebygge mobbing og seksuell trakassering bør (videre-)utvikles på
bakgrunn av det kunnskapsgrunnlaget som skaffes til veie gjennom den tredelte studien som er
foreslått. Several studies have shown that both women and men experience bullying and sexual harassment in
the Norwegian Armed Forces. This has unfortunate consequences for those who are exposed to these
actions and is harmful to the Norwegian Armed Forces’ ability to utilize and retain competent
personnel. In addition, the unwanted behavior may negatively affect the reputation of the Norwegian
Armed Forces with the possibility of reduced recruitment. Therefore, both the political and military
leadership desire to implement relevant measures for the prevention of bullying and sexual
harassment.
Implementing relevant actions require knowledge of the situation. Therefore, the Norwegian Defence
Staff and the Ministry of Defence instructed the Norwegian Defence Research Establishment (FFI) to
develop measurement instruments which can be used to assess the extent and nature of bullying and
sexual harassment in the Norwegian Armed Forces.
This report describes the methodological development of the measurement instruments. Based on a
literature study, a workshop, and a test with group interviews, 29 items were developed to measure
bullying and 31 items to measure the experience of sexual harassment. The two measurement
instruments were then tested in a pilot study. However, as a result of various challenges related to the
execution of the pilot study, we were not timely provided an adequate number of respondents to carry
out the statistical analyses that were planned.
Through the analyses that we were able to make, a measurement instrument for experienced bullying
has been developed. It consists of 20 items divided into 5 components (types of bullying). The
components were identified as verbal bullying, exclusion, belittling, unpleasant body language, and
bullying in social media. The measurement instruments should be tested on a larger sample for further
analysis of validity and reliability. It may then be possible to reduce the number of items.
Regarding sexual harassment, due to a low number of respondents and the low variance, it was
possible to identify only one component (form of sexual harassment) consisting of 10 items. The
component was identified as unwanted sexual attention. In addition to these 10 items, we have
chosen to keep 17 of the other suggested items for further testing, because they have proven to be
relevant in other surveys. The measurement instrument therefore consists of 27 items. It must be
tested on a larger sample to ensure its validity and reliability.
Relative to the continuation of the study, we propose a comprehensive study be carried out with the
aim of establishing knowledge for implementing targeted measures to prevent bullying and sexual
harassment in the Norwegian Armed Forces. We suggest that the study consists of three parts: 1)
analysis of anonymous case reports from the Norwegian Armed Forces’ Occupational Safety and
Health Administration, 2) a comprehensive quantitative survey in the Norwegian Armed Forces that
can also be used to further develop the measurement instruments, and 3) qualitative case studies in
units with both high and low incidence of bullying and sexual harassment.
Guidelines and methods for the prevention of bullying and sexual harassment should be developed on
the basis of the knowledge provided through the proposed study.