Strategisk kommunikasjon som redskap i krisehåndtering

Abstract

Denne rapporten er skrevet for FFI-prosjektet ”Militære informasjonsoperasjoner”, og konkluderer med at strategisk kommunikasjon (stratkom) kan være en vesentlig ressurs for Forsvaret i krisehåndtering. I gjennomføring av langtidsplanen Prop. 73 S ”Et forsvar for vår tid” fastslår norske myndigheter at de særlig vil ”styrke Forsvarets evne til å utgjøre en krigsforebyggende terskel gjennom å videreutvikle Forsvarets samlede kapabiliteter og betrakte militære evner i et helhetlig perspektiv, både nasjonalt og i en alliert kontekst” (FD 2012). FFI mener strategisk kommunikasjon vil kunne understøtte denne oppgaven i fredstid på samme måte som strategisk kommunikasjon har understøttet opprørsbekjempelse i internasjonale operasjoner. Dette forutsetter imidlertid en helhetlig tilnærming, spesielt en større bevissthet rundt og kunnskap om mulighetsrom og utfordringer. For en småstat som Norge vil de reelle maktmidlene ved en krise heller være internasjonal rett, politisk og diplomatisk kreativitet og kløkt, og regional og internasjonal legitimitet, snarere enn tradisjonell militærmakt. I dette bildet vil strategisk kommunikasjon kunne gi betydelig merverdi også for Forsvaret, i fredstid så vel som i militære oppdrag. Nato benytter i stadig større grad strategisk kommunikasjon i sine operasjoner, og som medlemsland er Natos retningslinjer gjeldende også for Norge. Utnytting av stratkoms potensial krever ikke nødvendigvis flere ressurser i Forsvaret, men bedre utnyttelse og koordinering av de ressursene som allerede eksisterer. I tillegg vil nytenking rundt hva påvirkning innebærer i et mangfoldig og uoversiktlig digitalt informasjonssamfunn være svært viktig. Merverdi forutsetter uansett at strategisk kommunikasjon integreres systematisk i operasjonsplanlegging, noe som ikke er tilfelle i dag. Rapporten identifiserer utvalgte hovedutfordringer og muligheter relatert til strategisk kommunikasjon. Den første er diskursen rundt hva påvirkning innebærer, en diskurs som ofte assosieres med politisk ladete begrep som propaganda. Det andre spørsmålet er; hvordan skal strategisk kommunikasjon håndteres i en global verden hvor et budskap kan nå verden i løpet av sekunder, og hvor målgrupper endrer eller flytter seg, og en informasjonskampanjes effekt derfor blir stadig vanskeligere å måle? Mot dette bakteppe mener vi solid strategisk kommunikasjon i 2014 forutsetter solide (digitale) analyseverktøy for å kunne gjøre kontinuerlige strategiske vurderinger av effekt. Den tredje utfordringen er knyttet til Forsvarets intellektuelle kapital og hvordan Forsvaret sikrer tilstrekkelig kompetente ressurser. Strategisk kommunikasjon som verktøy i krisehåndtering krever utdanning, trening og øvelser, som igjen kan bidra til å redusere eventuell turnover og sikre kontinuitet. Den fjerde hovedutfordringen er knyttet til organisering, og peker på hvordan en tydeligere formalisering av et tverrsektorielt samarbeid vil være en forutsetning for å lykkes med strategisk kommunikasjon. FFIs arbeid har avdekket behov for mer forskning på ikke-kinetisk maktbruk og krisehåndtering i informasjonsdomenet, samt studier av hvordan strategisk kommunikasjon kan utvikles videre for å bidra til forbedring av den norske forsvarsevnen.

This report is written as part of the FFI project «Military Information Operations», and concludes that strategic communication can be a significant resource for the Norwegian Military Forces in crisis management. The political ambition of the Norwegian Government is to strengthen the crisis management and war and conflict prevention capabilities of the Norwegian Military Forces. Strategic communication has proved to be an important contributor to counter insurgency missions in international operations. Strategic communication has the potential to play an equally important role in crisis management and war and conflict prevention. The globalized world opens up a wide range of new strategic communication opportunities and challenges. In particular, for a small state like Norway, strategic communication can add value to military operations. NATO has for a long time utilized strategic communication in its operations worldwide. As a NATO-member, Norway is obliged to abide by Nato’s policy on strategic communication, and it is therefore important that strategic communication is integrated into the military planning processes as well. To that end, and in order to succeed, the perspectives of what strategic communication entails in a globalized world, should be renewed. In a potential conflict, the real power might lie in our ability to utilize diplomacy, creativity, international justice and legitimacy, rather than traditional kinetic military power. Moreover, due to the complexity of the globalized world, a comprehensive approach is needed, including the use of a variety of means like diplomatic, information, economy and military. FFI has identified a few challenges and opportunities related to strategic communication from a Norwegian perspective. The first challenge is connected to what the term “influence” entails in the area of strategic communication. In Norway, the term has rather negative connotations and is often associated with propaganda. Another challenge is propelled by globalization, where targets move quickly, information flows non-stop and the word spreads fast. To keep up with the pace of information flow, the use of digital tools and platforms are required. FFI has also identified the utility of digital tools to measure effect of information campaigns in military operations. Looking to the organizational aspects, we have identified two challenges; one is related to the sustainability and growth of intellectual capital in the area of strategic communication and the other is related to improved cross-governmental cooperation. In order to stimulate intellectual capital development, we recommend that military exercises integrate strategic communication to a greater extent than has been done thus far. Finally, our report underscores a further need for research on military non-kinetic use of power and how strategic communication can improve crisis management and war and conflict prevention.