Strategisk kommunikasjon som redskap i krisehåndtering
Abstract
Denne rapporten er skrevet for FFI-prosjektet ”Militære informasjonsoperasjoner”, og
konkluderer med at strategisk kommunikasjon (stratkom) kan være en vesentlig ressurs for
Forsvaret i krisehåndtering. I gjennomføring av langtidsplanen Prop. 73 S ”Et forsvar for vår tid”
fastslår norske myndigheter at de særlig vil ”styrke Forsvarets evne til å utgjøre en
krigsforebyggende terskel gjennom å videreutvikle Forsvarets samlede kapabiliteter og betrakte
militære evner i et helhetlig perspektiv, både nasjonalt og i en alliert kontekst” (FD 2012). FFI
mener strategisk kommunikasjon vil kunne understøtte denne oppgaven i fredstid på samme måte
som strategisk kommunikasjon har understøttet opprørsbekjempelse i internasjonale operasjoner.
Dette forutsetter imidlertid en helhetlig tilnærming, spesielt en større bevissthet rundt og
kunnskap om mulighetsrom og utfordringer.
For en småstat som Norge vil de reelle maktmidlene ved en krise heller være internasjonal rett,
politisk og diplomatisk kreativitet og kløkt, og regional og internasjonal legitimitet, snarere enn
tradisjonell militærmakt. I dette bildet vil strategisk kommunikasjon kunne gi betydelig merverdi
også for Forsvaret, i fredstid så vel som i militære oppdrag. Nato benytter i stadig større grad
strategisk kommunikasjon i sine operasjoner, og som medlemsland er Natos retningslinjer
gjeldende også for Norge. Utnytting av stratkoms potensial krever ikke nødvendigvis flere
ressurser i Forsvaret, men bedre utnyttelse og koordinering av de ressursene som allerede
eksisterer. I tillegg vil nytenking rundt hva påvirkning innebærer i et mangfoldig og uoversiktlig
digitalt informasjonssamfunn være svært viktig. Merverdi forutsetter uansett at strategisk
kommunikasjon integreres systematisk i operasjonsplanlegging, noe som ikke er tilfelle i dag.
Rapporten identifiserer utvalgte hovedutfordringer og muligheter relatert til strategisk
kommunikasjon. Den første er diskursen rundt hva påvirkning innebærer, en diskurs som ofte
assosieres med politisk ladete begrep som propaganda. Det andre spørsmålet er; hvordan skal
strategisk kommunikasjon håndteres i en global verden hvor et budskap kan nå verden i løpet av
sekunder, og hvor målgrupper endrer eller flytter seg, og en informasjonskampanjes effekt derfor
blir stadig vanskeligere å måle? Mot dette bakteppe mener vi solid strategisk kommunikasjon i
2014 forutsetter solide (digitale) analyseverktøy for å kunne gjøre kontinuerlige strategiske
vurderinger av effekt. Den tredje utfordringen er knyttet til Forsvarets intellektuelle kapital og
hvordan Forsvaret sikrer tilstrekkelig kompetente ressurser. Strategisk kommunikasjon som
verktøy i krisehåndtering krever utdanning, trening og øvelser, som igjen kan bidra til å redusere
eventuell turnover og sikre kontinuitet. Den fjerde hovedutfordringen er knyttet til organisering,
og peker på hvordan en tydeligere formalisering av et tverrsektorielt samarbeid vil være en
forutsetning for å lykkes med strategisk kommunikasjon.
FFIs arbeid har avdekket behov for mer forskning på ikke-kinetisk maktbruk og krisehåndtering i
informasjonsdomenet, samt studier av hvordan strategisk kommunikasjon kan utvikles videre for
å bidra til forbedring av den norske forsvarsevnen. This report is written as part of the FFI project «Military Information Operations», and concludes
that strategic communication can be a significant resource for the Norwegian Military Forces in
crisis management.
The political ambition of the Norwegian Government is to strengthen the crisis management and
war and conflict prevention capabilities of the Norwegian Military Forces. Strategic
communication has proved to be an important contributor to counter insurgency missions in
international operations. Strategic communication has the potential to play an equally important
role in crisis management and war and conflict prevention. The globalized world opens up a wide
range of new strategic communication opportunities and challenges.
In particular, for a small state like Norway, strategic communication can add value to military
operations. NATO has for a long time utilized strategic communication in its operations
worldwide. As a NATO-member, Norway is obliged to abide by Nato’s policy on strategic
communication, and it is therefore important that strategic communication is integrated into the
military planning processes as well. To that end, and in order to succeed, the perspectives of what
strategic communication entails in a globalized world, should be renewed. In a potential conflict,
the real power might lie in our ability to utilize diplomacy, creativity, international justice and
legitimacy, rather than traditional kinetic military power. Moreover, due to the complexity of the
globalized world, a comprehensive approach is needed, including the use of a variety of means
like diplomatic, information, economy and military.
FFI has identified a few challenges and opportunities related to strategic communication from a
Norwegian perspective. The first challenge is connected to what the term “influence” entails in
the area of strategic communication. In Norway, the term has rather negative connotations and is
often associated with propaganda. Another challenge is propelled by globalization, where targets
move quickly, information flows non-stop and the word spreads fast. To keep up with the pace of
information flow, the use of digital tools and platforms are required. FFI has also identified the
utility of digital tools to measure effect of information campaigns in military operations. Looking
to the organizational aspects, we have identified two challenges; one is related to the
sustainability and growth of intellectual capital in the area of strategic communication and the
other is related to improved cross-governmental cooperation. In order to stimulate intellectual
capital development, we recommend that military exercises integrate strategic communication to
a greater extent than has been done thus far.
Finally, our report underscores a further need for research on military non-kinetic use of power
and how strategic communication can improve crisis management and war and conflict
prevention.