En sterk norsk maritim næring - en trussel for Sjøforsvaret

Abstract

Sjøforsvaret har i den siste tiden opplevd et stort tap av kritisk maritim kompetanse. Dette tapet påvirker Sjøforsvarets operative evne – det vil si den totale kapasitet og evne til å bemanne operative struktur. Basert på eksisterende litteratur om norsk maritim næring, intervjuer med nøkkelinformanter i bransjen og spørreundersøkelser blant nåværende og tidligere ansatte i Sjøforsvaret, avdekker denne rapporten ulike forhold i og utenfor næringen som bidrar til tap av kompetanse i Sjøforsvaret. Maritim næring er definert som all virksomhet som eier, opererer, utvikler, designer, bygger, leverer, omsetter, vedlikeholder og modifiserer skip, utstyr og spesialiserte tjenester til alle typer skip og andre flytende enheter (Reve & Sasson, 2012). Den maritime næringen i Norge sysselsetter i underkant av 100 000 mennesker og omsetter for om lag 400 mrd. NOK. Næringen karakteriseres av komplette, sterke næringsklynger. Hovedtyngden av dagens maritim næring er offshorerettet, og den norske flåten består i stor grad av spesialiserte fartøy som utfører avanserte maritime operasjoner. Fremveksten av en sterk offshorebasert maritim virksomhet har ført til at næringen i Norge har omstilt seg fra konjunktiv deepsea shipping til offshorebasert virksomhet med høyere lønnsomhet. Hvorvidt veksten vil vare, avhenger blant annet av utviklingen i verdensøkonomien, oljeprisen, at gode politiske rammevilkår opprettholdes samt rekruttering til næringen. Når næringen selv skal angi hva som er kritisk kompetanse for framtiden blir erfaring fra sjø, ingeniørutdannelse og annen teknisk kompetanse trukket frem. Vi finner at det er lite som skiller de som velger å forlate Sjøforsvaret fra de som blir værende når det gjelder motivasjon for både det å begynne, og det å jobbe, i Sjøforsvaret. Våre analyser viser at 60–70 prosent av de som forlater Sjøforsvaret går til maritim næring eller olje og gass-relatert næring. Et flertall oppgir at de ikke var aktivt jobbsøkende når de valgte å forlate Sjøforsvaret. I underkant av halvparten av denne gruppen hevder å ha blitt oppmuntret til å søke (head huntet). Vår undersøkelse mot maritime bedrifter i Bergensregionen viser at det er de største bedriftene som driver mest aktiv rekruttering mot Sjøforsvaret og at de i større grad enn mindre bedrifter finner Sjøforsvarets kompetanse attraktiv. Rapporten peker på en rekke forhold som bidrar til at presset på Sjøforsvarets personellstruktur opprettholdes, eller til og med forverres, i all hovedsak forklart ved fortsatt stor etterspørsel etter maritim og teknisk kompetanse i privat og offentlig virksomhet. Dette til tross for uforutsigbare utfordringer, som svingninger i oljeprisen og verdensøkonomien, den globale konkurransesituasjonen og usikkerheten i egen evne til å tiltrekke seg de mest innovative aktørene på verdensbasis. I all hovedsak skyldes dette en sterk maritim klyngevirksomhet og en kontinuerlig satsning mot å bli verdensledende – en strategi som understøttes av gode politiske rammevilkår.

Over the past years the Norwegian Navy has been experienced a high pressure on its ability to retain critical competency. This manifests itself through a reduction in the Norwegian Navy’s operational capacity initiated by the lack of key manpower. The analysis is based on both available published research and primary data collection through interviews, our own questionnaires among professionals, the maritime industry and among the Norwegian Navy’s employees (former and current). This report contributes to the understanding of the causal effects behind the observed and unwanted reduction in the Norwegian Navy’s operational capacities.