MilTech report 2012

Abstract

Developments within different technology areas and within specific defence related technologies are important for any small country. It is therefore essential to follow the technological developments in order to decide on which areas to prioritise and follow closely – technologies that could have significant impact on the future of the armed forces. The purpose of this report on military technology is to describe trends within relevant technology areas and to indicate the direction of technology developments. It is based on the report “Trends in military technology – an overview 2004”, a result of the former FFI project ”Technology and defence after 2014” [1]. The report was welcomed by the military community, but the technological advances since then have made it necessary with an update. The present report is the result of this effort and should be regarded as an input to the long-term development of the Norwegian armed forces. It is not intended to give a complete overview of the technology field but attempts to describe the technological advances and challenges as fully as possible without going into too much detail. Technological and operational advance since the last report was published has essentially been in the direction of combining new technologies. As an example, progress within the area of unmanned platform systems can illustrate this development. In recent years, attention has centred mostly on applying them for new and more sophisticated operations in the battlefield, not so much on the development of the basic platform itself (with some important exceptions). Hence, various sensor systems, weapon systems and communication systems have been combined and implemented on many of these platforms, something which is still a current development. With this in mind, the findings of this report are summarised in the following main technology areas and trends: a) Dismounted soldier systems. b) New fields of application for unmanned systems in the maritime, aerial and ground-based domains. c) Space-based systems for intelligence, surveillance and target acquisition. d) Wide area surveillance underwater, on the surface and on land. e) Open architecture in combat systems. f) Force protection against irregular threats. g) Rapid detection and new types of protection against biological and chemical agents. h) Operations in the cyber domain. i) Modeling, simulation and game technology. j) Terahertz technology. It is expected that these technology trends, as well as several others, will be central in the development of future forces. It remains, however, to be seen how far they will be developed and how soon systems and equipment will be employed by the military in real operations.

Teknologiutvikling generelt, og utviklingen innen spesifikt forsvarsrelevante teknologiområder spesielt, er av stor betydning for småstater og kan få avgjørende innflytelse på deres fremtidige forsvar. Det blir dermed viktig for en småstat å følge med på denne utviklingen for å kunne avgjøre hvilke områder som bør prioriteres og følges opp. Hensikten med denne rapporten er derfor å beskrive løpende trender innen relevante teknologiområder og å skissere retningen videre for disse. Den bygger på “Militærteknologiske trender – oversiktsrapport 2004” [1] utgitt under det tidligere FFI-prosjektet ”Teknologi og forsvar etter 2014”, og bør betraktes som et supplement til og oppdatering av det som tidligere har blitt publisert. Rapporten bør sees i lys av den langsiktige utviklingen av Forsvaret, men må ikke oppfattes som en fyllestgjørende oversikt over hva som rører seg på det militærteknologiske feltet i dag. Til det er feltet altfor stort. Vårt hovedmål har vært å beskrive de teknologiske fremskrittene og utfordringene så godt som mulig uten å befatte oss med alle detaljene. Det mest fremtredende trekket ved den teknologiske og operasjonelle utviklingen i dag ligger i kombinasjonen av ny teknologi. Som et eksempel kan nevnes evolusjonen av ubemannede plattformer. I dag fokuseres det hovedsakelig på hva disse plattformene kan benyttes til, ikke så mye på utviklingen av selve plattformene (dog med viktige unntak). Diverse sensorer, våpen og kommunikasjonssystemer har blitt innført og kombinert på disse plattformene etter hvert som de er blitt utviklet, noe som fremdeles er hovedtrenden. Med dette som bakteppe kan noen sentrale teknologitrender identifiseres som følger: a) Utviklingen av nye systemer for fotsoldaten. b) Nye bruksområder for ubemannede systemer i de maritime-, luft- og landbaserte domenene. c) Rombaserte systemer for etterretning, overvåkning, målfølging og målangivelse. d) Områdeovervåkning både under vann, på overflaten, på land og i luften. e) Åpen arkitektur i stridssystemer. f) Styrkebeskyttelse mot irregulære trusler. g) Rask deteksjon av og beskyttelse mot nye typer biologiske og kjemiske stridsmidler. h) Operasjoner i “cyberrommet”. i) Modellering, simulering og spillteknologi. j) Terahertzteknologi. Det forventes at punktene som er nevnt ovenfor, så vel som mange andre, vil stå sentralt i fremtidens styrkeplanlegging og i utviklingen av de militære styrker. Det gjenstår imidlertid å se hvor langt utviklingen vil gå og hvor raskt nye systemer og utstyr vil bli utviklet for og benyttet av militære styrker i reelle operasjoner.