Show simple item record

dc.contributorLarsen, Erlenden_GB
dc.date.accessioned2018-09-04T09:25:35Z
dc.date.available2018-09-04T09:25:35Z
dc.date.issued2012-09-27
dc.identifier1175
dc.identifier.isbn9788246421360en_GB
dc.identifier.other2012/01318
dc.identifier.urihttps://ffi-publikasjoner.archive.knowledgearc.net/handle/20.500.12242/940
dc.description.abstractMed IP som felles grensesnitt har man i større grad enn tidligere mulighet til å kommunisere endetil- ende gjennom flere ulike nettverksteknologier, også på taktisk nivå. Ulike radioteknologier gir ulike egenskaper, noe som kan føre til håndteringsutfordringer, men som også kan representere økt fleksibilitet. Rutingavgjørelser i homogene Mobile Ad hoc NETtverk (MANET) (nettverk basert på én linkbærer) tas i stor grad basert på antall hopp til destinasjon. I trådbaserte nettverk, hvor tjenestekvaliteten gjennomgående er høy, er denne metrikken i mange tilfeller bra nok. I radiobaserte nettverk kan det imidlertid være tilfeller hvor andre metrikker også burde tas hensyn til. Heterogene MANET søker å utnytte radionettverkene til å gi transparente IP-lagsbaserte kommunikasjonstjenester på tvers av nettverkene. Med heterogene nettverk kommer også sterkere behov for å kunne velge mellom ruter med forskjellige egenskaper. Rutingavgjørelsen må gjøres av rutingprotokollen, for på høyere lag ser man kun de allerede avgjorte rutene til destinasjonen. Rutemetrikker er informasjonsverktøyet rutingprotokollen kan bruke for å vurdere ruter opp mot hverandre. I denne rapporten går vi gjennom utfordringer med å bruke antall hopp som eneste rutemetrikk, og gir eksempler på andre rutemetrikker som er i bruk i ad hoc nettverk. I rapporten drøftes det også ulike betraktninger rundt bruk av andre rutemetrikker enn antall hopp.en_GB
dc.description.abstractEmploying IP as a common connecting protocol has enabled end-to-end communication across several different network technologies, even at the tactical level. Different radio technologies have different properties, which can pose challenges, but which can also represent increased flexibility. The number of hops to the destination is the most common routing decision metric in homogeneous MANETs (networks based on one type of link carrier). In wire-based networks, where the QoS overall is very good, with more than enough capacity, this metric is in most cases acceptable. In radio-based networks, however, there may be cases where other metrics also ought to be employed. Heterogeneous MANETs seek to exploit the radio networks to provide transparent IP-layer-based communication across networks. The introduction of heterogeneous networks also creates a more pronounced desire to be able to choose between routes with different characteristics. The routing decision must be made by the routing protocol, as higher layers see only the already determined routes to the destination. The routing metric represents the information tool that routing protocols can use to assess routes against each other. In this report, the challenges of using the number of hops as the only routing metric are addressed, and examples are given of other routing metrics employed in ad hoc networks. Various considerations when using other routing metrics besides the number of hops, are also discussed in the report.en_GB
dc.language.isonoben_GB
dc.titleRutemetrikker i MANETen_GB
dc.subject.keywordMobiliteten_GB
dc.subject.keywordMobile telekommunikasjonssystemeren_GB
dc.subject.keywordRadiosambanden_GB
dc.subject.keywordRuter - Datamaskinnetten_GB
dc.source.issue2012/01318en_GB
dc.source.pagenumber26en_GB


Files in this item

This item appears in the following Collection(s)

Show simple item record