Ryddingen av Hjerkinn skytefelt - en statistisk vurdering

Abstract

Hjerkinn PRO har som deloppgave å fjerne alle synlige blindgjengere i Hjerkinn skytefelt. Pr 2011 er en betydelig del av denne oppgaven gjennomført, men det er også store deler av feltet som ikke er gjennomsøkt eller som er gjennomsøkt kun én gang. Denne rapporten foretar en kvalitetsvurdering av det som er gjort til nå, og gir anbefalinger omkring letestrategi og hvor lenge et slikt program bør pågå. Det kan se ut som bruk av manngard en gang avdekker ca 60% av de blindgjengerne som ligger synlig i jordoverflaten. Imidlertid er dette tallet avhengig av vegetasjon og mikrotopografi. Det kan derfor være nødvendig å gå manngard flere ganger. Dette vil være avhengig av tettheten av funn i den forutgående letingen. Letingen bør pågå inntil kostnaden pr funn kommer på høyde med den sannsynlige kostnaden samfunnet påføres ved at noen blir skadet eller drept som følge av å ha utløst en gitt blindgjenger i feltet. Dette er et spørsmål som det er vanskelig å gi et sikkert kvantitativt svar på fordi det berører menneskelig adferd. Imidlertid kan det se ut som en kostnad på noen hundre tusen kroner pr funn er forsvarlig ut fra et samfunnsøkonomisk perspektiv.

One of the tasks for the Hjerkinn PRO project is to remove all visible duds in the now abandoned Hjerkinn Firing Range. By 2011 a substantial part of the area has been searched for duds, but in large areas, any such process remains to be done. This report evaluates the quality of the search process that has taken place so far. Recommendations on the best strategy for the search are put forward. Also, the criterion for ending the process is discussed. It seems like the use of a posse of personnel uncovers about 60% of the objects that can possibly be found in the area. However, the quality will depend on the degree of vegetation as well as the microtopography. Thus, raising a posse several times may be required if the expected number of remaining objects is high. The search process should continue until the cost per each object found exceeds the cost expected to be charged to the society by having a dud remaining in the area. The probability that anyone discovers and manipulates the duds until detonation must then be accounted for. This is a very difficult question that addresses unquantifiable matters related to human behaviour. However, a reasonable and somewhat conservative estimate indicates that a search should continue until the cost per object exceeds some hundred thousands NOK.