Evaluation of frozen sand descaling on operational airport surfaces
Abstract
This report is a modified (UNCLASSIFIED) version of the original FFI-report 22/01432 (EXEMPT
FROM PUBLIC DISCLOSURE).
The Norwegian Defence Materiel Agency (NDMA) has observed significant wear on internal jet
engine components in the Norwegian fleet of F-16A/B "Fighting Falcon" (F-16) combat aircraft related
to the use of cover sand on ice covered operational airport surfaces. Deployed as frozen sand (a
sand-water mixture freezing onto the ice), cover sand provides good traction for traversing aircraft,
but the sand may still descale and be ingested into the jet engine inlet, causing wear over time. The
recent deployment of the F-35A "Lightning II" (F-35) and P-8A "Poseidon" (P-8) at Evenes Air Station
necessitated an investigation into the use of cover sand to avoid similar increased maintenance
costs related to jet engine wear.
The Norwegian Defence Research Establishment (FFI) was tasked to develop and execute low-cost
tests in order to quantify descaling potential from various types of cover sand. A method using an
industrial vacuum cleaner was developed as a proxy to a jet engine. A main descaling test event at
Evenes Air Station was executed with success. Additional lab tests on the cover sand types were
performed at FFI to further understand jet engine wear potential.
Frozen sand descaling was generally found to increase linearly with deployed amount, and using
sweeper trucks on frozen sand removed nearly all descaling potential. One cover sand type (Crushed
Rock) showed significantly more descaling, causing increased ingestion, and slightly larger abrasivity
than the other (Natural Evenes).
Based purely on descaling and lab tests, FFI recommends that the use of Crushed Rock cover
sand is halted where possible, due to its larger wear potential, and is replaced by a natural sand
with a particle size distribution that is more even (containing significant amount of stone particles of
different sizes) and includes fine matter (dust). Also, cover sand deliveries should be periodically
sieved to ensure the particle size distribution is correct. These recommendations should be viewed
in conjunction with friction studies and practical concerns. Denne rapporten er en modifisert (UGRADERT) versjon av den originale FFI-rapporten 22/01432
(UNNTATT OFFENTLIGHET).
Forsvarsmateriell (FMA) observerte betydelig slitasje på interne jetmotorkomponenter i den norske
kampflyflåten av F-16A/B "Fighting Falcon" (F-16) relatert til bruk av strøsand på isdekkede flyoperative
overflater. Strøsand som legges ut som fastsand (en blanding av sand og vann som fryser på
isen), gir god friksjon, men strøsanden kan fremdeles skalle av og bli sugd inn i motorinntaket. Dette
fører til slitasje over tid. Den nylige utplasseringen av F-35A "Lightning II" (F-35) og P-8A "Poseidon"
(P-8) på Evenes flystasjon førte til et behov for å undersøke bruken av strøsand og unngå liknende
økte vedlikeholdskostnader relatert til slitasje på jetmotorer.
Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) fikk i oppgave å utvikle og gjennomføre en lavkostnads-test for
å kvantifisere avskallingspotensial for ulike typer strøsand. En metode sentrert rundt en industriell
støvsuger ble utviklet som en proxy til en jetmotor, og en hovedtest på Evenes flystasjon ble
gjennomført. Ytterligere labtester ble gjort for å videre forstå slitasjepotensialet i en jetmotor.
Avskalling av fastsand ble funnet å øke lineært med utlagt mengde, og effekten av feiebiler på
fastsand fjernet omtrent alt avskallingspotensial. Den ene typen strøsand (Crushed Rock) ble påvist
å avskalle betydelig mer (og dermed forårsake økt inntak) og utvise litt større abrasjonsevne enn
den andre (Natural Evenes).
Basert kun på avskalling og labtester, anbefaler FFI å stanse bruken av Crushed Rock strøsand der
det er mulig, på grunn av dens høyere slitasjepotensial, og erstatte den med en natursand med en
jevnere distribusjon i størrelse (med betydelige mengder av steinpartikler i alle størrelser) som også
inkluderer finstoff (støv). I tillegg bør strøsandleveranser siktes jevnlig for å sikre at partikkelstørrelsesdistribusjonen
er korrekt. Disse anbefalingene bør ses i sammenheng med friksjonsstudier og
praktiske hensyn.