Erfaringer fra krigen i Ukraina – læringspunkter etter tusen dager med krig

Abstract

Denne rapporten oppsummerer noen av de viktigste erfaringene og læringspunktene så langt fra krigen i Ukraina. Studien baserer seg delvis på arbeid på de forskjellige avdelingene på FFI, spesielt med teknologisk avanserte krigføringsområder som cyberoperasjoner og bruk av kunstig intelligens. For øvrig er det benyttet et bredt utvalg av eksterne kilder, både militære og sivile. Rapporten innledes med et kapittel om de slutningene vi kan trekke om politiske og strategiske forhold, spesielt knyttet til krigsutbruddet og den foregående russiske styrkeoppbyggingen. Deretter er den redigert med kapitler for operasjoner i hvert av de seks krigføringsdomenene – land, sjø, luft, rom, cyber og det elektromagnetiske spektrum, i tillegg til egne kapitler for domeneuavhengige operasjoner. For hver type operasjon er det registrert læringspunkter innenfor taktikk, materiell, organisasjon, trening og understøttelse så langt kildematerialet har gitt grunnlag for, eller det er stilt opp hypoteser om mulige konsekvenser for fremtidig krigføring. I den forbindelse er det lagt vekt på at årsakssammenhengene eller kausaliteten knyttet til erfaringene skal være tilstrekkelig dokumentert til å danne grunnlag for slutninger. Det er også vurdert i hvilken grad erfaringene er uavhengige av Ukraina-krigens politiske, militære og øvrige kontekst, og derfor overførbare til norske forhold. Svært mange av erfaringene og læringspunktene er knyttet til endringer i partenes måte å operere på som kan spores tilbake til teknologiutviklingen. Det gjelder særlig forbedret sensorteknologi, bruken av ubemannede eller helt autonome systemer og den økende betydningen av indirekte ild fra våpen som er både langtrekkende og presise. Der partene har greid å kombinere disse teknologiene til å etablere sammenhengende forbedringer av målbekjempelsen – såkalte «kill chains» – har det fått store utslag på taktikk og stridsteknikk. Den fellesnevneren som ser ut til å forbinde svært mange av de viktigste teknologiske utviklingstrekkene, er at alle kan føres tilbake til digitalisering av sensorer, våpensystemer og annet materiell. En konsekvens av at krigen har vart lenge, er at partene har rukket å utvikle mottiltak mot våpensystemer som det innledningsvis syntes vanskelig å beskytte seg mot. Dette utløser gjerne nye tilpasninger av det opprinnelige systemet, som igjen fører til nye mottiltak. Slike kreative prosesser pågår kontinuerlig, og det er derfor for tidlig å si noe definitivt om hva slags ny likevekt som vil bli resultatet av mange av de vekselvirkningsprosessene som nå pågår på slagmarken i Ukraina. Rapporten inneholder et stort antall konkrete erfaringer og læringspunkter, og hovedpunktene er oppsummert i kapittel 12, «Konklusjoner og anbefalinger». Etter at arbeidet med rapporten var avsluttet, ble FFI imidlertid oppmerksom på en russisk bokutgivelse med forord av tidligere generalstabssjef Jurij Balujevskij, som ga en russisk analyse av utviklingen innenfor moderne krigføring basert på erfaringene fra Ukraina. Analysen er interessant både fordi den er gjort på russisk side, og fordi mange av konklusjonene er sammenfallende med FFIs. Noen utvalgte avsnitt av general Balujevskijs forord er derfor tatt inn som et eget vedlegg til slutt i rapporten.

This report summarizes some of the most important lessons learned so far from the war in Ukraine. The study is based on work in the various departments at FFI, particularly technologically advanced aspects of warfighting such as cyber operations and the use of artificial intelligence (AI) for military purposes. In addition, a broad spectrum of external, open sources has been used, both military and civilian. The report begins with a chapter about empirical lessons at the political and strategic levels, with particular emphasis on the Russian decision to go to war, and the build-up period preceding the invasion. Following that, the report is organized with chapters for each of the six warfighting domains, in addition to domain-independent operations such as logistics, electronic warfare, etc. For each type of operation, lessons or hypotheses pertaining to tactics, equipment, organization, and training have been considered, insofar as the source material has contained sufficient evidence to support them in terms of causality. We have also examined to what extent the lessons learned are independent of the political, military, physical, and other contexts of the war in Ukraine – i.e., to what extent the lessons can be assumed to have general applicability. Several of the inferred assumptions can be traced to new or emerging technologies and their use on the battlefield. This applies particularly to improved sensor technology, the use of unmanned or autonomous systems, and the growing importance of indirect fires from weapons combining long range with a high degree of precision. Where either of the two sides has managed to integrate two or more such technologies to establish comprehensive kill chains, this has had a disproportionate impact on tactics and operations, in terms of either their character, their outcome or both. A common denominator for today’s technologies with this kind of disruptive effect is that they all emanate from the digitization of military equipment and warfighting procedures in general. As a consequence of the war’s duration, however, the two sides have managed to develop countermeasures against some of the weapons against which there seemed to be little protection initially. Successful countermeasures have then triggered adaptations of the original system, which has led to new countermeasures, etc. Such creative processes are ongoing, which means that some of the lessons learned must be considered temporary, since a new and final equilibrium between measures and countermeasures has yet to emerge. Following the completion of the report, FFI became aware of the forthcoming publication of a Russian book on the development of modern war, based on the experiences from Ukraine and with a foreword by Colonel General (retd) Yuri Baluyevsky, former Chief of the General Staff of the Russian Federation. This is highly interesting, both because it gives a Russian view of the lessons learned from the ‘special military operation’, and because the conclusions are largely consistent with those of the report. Selected paragraphs from General Baluyevsky's foreword have therefore been included in an annex.