Vurdering av metoder for å overvåke dumpet kjemisk ammunisjon i Skagerrak

Abstract

Denne rapporten beskriver en visuell undersøkelse av tilstanden til tre vrak i Skagerrak. Utstyrs-rammer med blåskjell, kjempefilskjell og passive prøvetakere ble utplassert ved ett av vrakene for å undersøke hvilke metoder som er best egnet til å overvåke forurensningen fra dumpet kjemisk ammunisjon. Prøver fra Havforskningsinstituttets bunntråltokt i nærheten av dumpefeltet er også analysert for innhold fra denne ammunisjonen. Hensikten med arbeidet har ikke vært å kartlegge forurensningssituasjonen ved vrakene. Til dette var antall prøveposisjoner for lite. Vrakene ble undersøkt visuelt med en fjernstyrt miniubåt for å se etter endringer i tilstanden siden forrige inspeksjon i 2002 og for å se om det var normalt marint liv rundt vrakene. Undersøkelsen viser at vrakene i Skagerrak ikke har startet å falle sammen, men at det var strukturelle endringer i lette konstruksjoner. Ammunisjonen synes ikke å ha påvirket det marine livet vesentlig, ettersom det ble observert en rekke arter ved vrakene. To av utstyrsrammene ble hentet inn etter 10 uker, mens én av rammene, av uforutsette grunner, sto utplassert i 51 uker. Det ble funnet spormengder av 4-nitrotoluen, 2,4- og 2,6-dinitrotoluen forbundet med eksplosiver, samt nedbrytningsprodukter fra sennepstridsmiddel og arsenholdige stridsmidler i de analyserte prøvene. Mengdene gir ingen grunnlag for bekymring med tanke på konsum, men viser at slike forbindelser er spredt over et stort område på havbunnen. Passive prøvetakere av typen SPMD-EWL er egnet til å ta opp kjemiske stridsmidler og relaterte forbindelser og kan være et godt alternativ til skjell. En histologisk analyse (en vevsanalyse) av skjellenes tilstand etter opptak viste at blåskjellene var sterkt svekket med passivt og nedbygget fordøyelsesvev og tydelige nedbrytningsprosesser i flere vev. Endringene tyder på at blåskjellene ikke vil fungere som overvåkningsorganisme over lang tid på dypt vann. Kjempefilskjellene hadde moderate endringer i vevene, og dette tyder på at tilgangen på føde var lavere enn ved referanseposisjonen på grunt vann. Kjempefilskjellene vil egne seg som overvåkningsorganisme på dypt vann. Det ble funnet metallinnhold i skjellene på nivå med det som finnes andre steder langs norskekysten, mens innholdet av organiske arsenforbindelser var svært lavt. Funn av tungmetaller i skjell og i passive prøvetakere skyldes sannsynligvis metalldeler fra vraket eller andre kilder i området. På bakgrunn av rapporten har vi presentert tolv anbefalinger for videre arbeid med vrakene. Blant annet bør tilstanden til flere vrak med ulik grad av nedbrytning undersøkes og gjenværende skrogtykkelse måles. Prøver av sediment, porevann og passive prøvetakere fra flere posisjoner bør analyseres for å bestemme hvor langt ut fra vrakene forurensningen strekker seg, hvordan forurensningen spres og hvor mye av de toksiske forbindelsene som er tilgjengelig for opptak i biota. Det bør undersøkes om blåskjell er egnet for utsetting i korte perioder på inntil én måned og evaluere svamp og andre typer aktive og passive prøvetakere for mer effektiv prøvetaking. Flere av de foreslåtte tiltakene bør gjennomføres samtidig og i samarbeid med andre aktører for å redusere kostnadene.

This report describes a visual inspection of the condition of three scuttled wrecks in Skagerrak. Landers with blue mussels, European giant file clam, and passive samplers were deployed at one wreck to establish the best monitoring methods for pollution from chemical munitions around the wrecks. In addition, we analysed samples from the annual shrimp survey conducted by the Norwegian Institute of Marine Research. Our goal was not to map the pollution in the area. For that, the number of sampling positions would have been too small. To visually inspect the condition of the wrecks, we used a remotely operated underwater vehicle. We looked for changes in their condition since the last inspection in 2002 and observed whether marine life around the wrecks was normal. Our findings indicate that the wrecks in Skagerrak have not started to collapse, but certain light constructions are on the verge of breaking due to corrosion. The ammunition does not seem to affect marine life in the area. Two of the landers were retrieved after 10-week deployment, while the last one was retrieved after 51 weeks at the sea bottom. We found traces of 4-nitrotoluene, 2,4- and 2,6-dinitrotoluene associated with explosives and decomposition products from chemical warfare agents containing sulphur mustard and arsenic in the analysed samples. The levels do not give rise to concern but show that these compounds are spread over a large area on the sea bottom. Passive samplers of SPMD-EWL type were well suited for collecting chemical warfare agents and related compounds and could be a good alternative to bivalves. A histological examination of the bivalves showed that the blue mussels had passive and partially degraded digestive tissues and severe degradative changes in several tissues. The observed changes indicate that the blue mussels will not be suitable as an indicator organism for long periods under these conditions. The file clam had only moderate tissue alterations, indicating that they had less food available, compared to the reference position at shallow water. The file clam is therefore a suitable surveillance organism for deep water. The concentration of metals in the shellfish were at the same level as elsewhere along the Norwegian coastline and the content of organoarsenic compounds were low. The heavy metal content in shellfish and passive samplers are therefore probably due to metal parts from the wrecks or other sources in the area. Twelve recommendations for further investigations of the wrecks have been set up. The condition of more wrecks with different degree of deterioration should be investigated and the remaining hull thickness measured. Samples of sediments, pore water, and passive samplers from several locations should be analysed to measure how far from the wreck the pollution stretch out, how it is dispersed and how much is available for uptake in biota. The use of blue mussels as indicator for periods up to one month and the usefulness of sponges and other types of passive samples should be evaluated for more efficient sampling. Several of the suggested recommendations should be carried out at the same time and in cooperation with other actors to save money.