Forsvar mot fremmedstatlige påvirkningsoperasjoner – etablering av funksjon i forsvarssektoren

Abstract

Denne rapporten er et kunnskapsgrunnlag bestilt av Forsvarsdepartementet. Den gir vurderinger av hvordan forsvarssektoren kan etablere en egen funksjon for å skape situasjonsforståelse i informasjonsmiljøet og forebygge, avdekke og håndtere utenlandske påvirkningsoperasjoner. I denne rapporten kaller vi denne typen operasjoner for FIMI, fra det engelske Foreign Information Manipulation and Interference, eller utenlandsk informasjonsmanipulasjon og innblanding. En funksjon mot dette kaller vi et FIMI-forsvar. Litteraturstudier viser til en håndfull anbefalinger om mønsterpraksis for en slik funksjon. Studiene peker på at det er viktig å integrere analyse i alle funksjonens prosesser. De poengterer også at åpen og god kommunikasjon er essensielt, både internt i funksjonen og mellom funksjonen og andre etater og interessenter. Hoveddelen av vurderingene våre bygger på en casestudie av Sveriges Myndigheten för psykologiskt försvar. Vi går gjennom bakgrunnen for myndigheten og ansvaret, oppgavene og mandatet dens i tillegg til organiseringen, etatsstyringen og selve utøvelsen av myndighetens virksomhet. Vi går også kort gjennom Litauens nasjonale krisehåndteringssenter og funksjon i det litauiske forsvaret. Vi beskriver deretter ulike forhold som danner konteksten rundt et FIMI-forsvar i forsvarssektoren. Her diskuterer vi Nato-doktriner, Natos fremtidige konsept for kognitiv krigføring, annen alliert samhandling og internasjonale arenaer. Vi diskuterer også koblingen til Forsvaret og andre relevante, nasjonale virksomheter. I analysene våre finner vi fem behov et FIMI-forsvar i forsvarssektoren bør dekke: å etablere situasjonsforståelse, å oppdage FIMI-forsøk, å utvikle responsopsjoner, å drive forebygging mot FIMI og å koordinere nasjonal og internasjonal innsats. På bakgrunn av disse behovene har vi utarbeidet en serie med prinsipper som et slikt forsvar må og bør følge. Vurderingen går videre med betraktninger om FIMI-forsvarets mulige organisering og struktur og noen etiske og juridiske problemstillinger. Vi anbefaler at et FIMI-forsvar har ansvar for å etablere situasjonsforståelse i informasjons-miljøet. FIMI-forsvaret må oppdage FIMI-aktivitet, utvikle responsopsjoner til det og forebygge mot det. Personell tilknyttet FIMI-forsvaret bør også ivareta nasjonal og internasjonal deltakelse og kunnskapsdeling i relevante fora. Vi anbefaler at FIMI-forsvaret bygger analytisk kapasitet som grunnlag i arbeidet og tilegner seg personell med relevant kompetanse. I tillegg må det utarbeides et mandat for FIMI-forsvaret og en egen utredning av digitale verktøy og om et mulig hjemmelsgrunnlag for et slikt forsvar. Vi anbefaler at et slikt FIMI-forsvar bygges slik at det i fremtiden kan samvirke med en større, tverrsektoriell funksjon.

This report considers issues regarding the establishment of a potential function in the defence sector to create situational awareness amongst information professionals and to detect and counter what the EU identifies as Foreign Information Manipulation and Interference, or FIMI. Literature reviews show a handful of recommendations for best practices that such a function should follow. They point out that it is important to integrate analysis into all of the function’s processes. Furthermore, they point out that transparent and effective communication is essential, both within the function and between the function and other agencies and stakeholders. The main thrust of our examination is based on a case study of Sweden’s Psychological Defence Agency. Our report describes the background for the agency, its responsibilities, tasks, and mandate, as well as organisation, state leadership, and the practice of the agency’s activities. We also briefly examine the Lithuanian National Crisis Management Centre and its function in the Lithuanian Armed Forces. Our report then deals with the context of this kind of function against FIMI in Norway. Our discussion focusses on NATO doctrines, NATO’s future concept of cognitive warfare, other allied cooperation, and international arenas. In addition, our discussion covers the relationship to the Norwegian Armed Forces and other relevant national institutions. In our analysis, we identify five requirements for a Norwegian FIMI defence: to establish situational awareness, to detect attempts at FIMI, to develop responses, to build resilience and preparedness against FIMI, and to develop national and international coordination. Based on these requirements, we have developed a list of principles that such a defence must or should adhere to. Our report then considers the FIMI defence’s possible organisation and structure as well as specific ethical and legal questions. We recommend that a FIMI defence be responsible for establishing situational awareness amongst information professionals. The FIMI defence must detect FIMI activity and develop response options and preventive measures against FIMI. The FIMI defence should also coordinate national and international participation and knowledge exchange in relevant forums. We recommend that a FIMI defence builds analytical capacity as a foundation through its activities and gathers personnel with relevant skills. Additionally, a mandate for a FIMI defence must be defined, and assessments of suitable digital tools and a possible legal framework for the defence should be carried out. We recommend that a FIMI defence be built in such a way that it will be compatible with a larger, multisectoral function in the future.