dc.contributor.author | Skjelland, Espen | en_GB |
dc.contributor.author | Glærum, Sigurd | en_GB |
dc.contributor.author | Nyhamar, Tore | en_GB |
dc.contributor.author | Sendstad, Cecilie | en_GB |
dc.contributor.author | Arnfinnsson, Brynjar | en_GB |
dc.contributor.author | Fauske, Maria Fleischer | en_GB |
dc.contributor.author | Gjørven, Eli | en_GB |
dc.contributor.author | Klausen, Runhild Aae | en_GB |
dc.contributor.author | Køber, Petter Kristian | en_GB |
dc.contributor.author | Lammersdorf, Anniken Bergland | en_GB |
dc.contributor.author | Lausund, Kristian | en_GB |
dc.contributor.author | Olsen, Karl Erik | en_GB |
dc.contributor.author | Olsen, Richard | en_GB |
dc.contributor.author | Reitan, Joachim | en_GB |
dc.contributor.author | Sellevåg, Stig Rune | en_GB |
dc.contributor.author | Waage, Kristin | en_GB |
dc.date.accessioned | 2024-02-13T07:33:48Z | |
dc.date.available | 2024-02-13T07:33:48Z | |
dc.date.issued | 2024-02-13 | |
dc.identifier | 1597 | |
dc.identifier.isbn | 978-82-464-3518-3 | en_GB |
dc.identifier.uri | http://hdl.handle.net/20.500.12242/3261 | |
dc.description.abstract | FFI-prosjektet «Strategiske forsvarsanalyser» ble opprettet 1. januar 2021. Forsvarsdepartementet
(FD) er oppdragsgiver, og forsvarssjefen er sektorens hovedrepresentant. Prosjektets
hovedprodukt er en årlig analyse som skal gi forsvarsledelsen et bedre grep på Forsvarets
strategiske utvikling. «Forsvarsanalysen 2024» er tredje utgave. Analysen vurderer utviklingen
av rammefaktorer og forutsetninger, gir et oppdatert bilde av dagens utviklingsretning for
Forsvaret og anbefaler hvordan planene kan forbedres og fornyes.
Russlands massive angrep på Ukraina 24. februar 2022 skapte stor ustabilitet i vår del av verden.
Krigen har svekket og bundet de russiske konvensjonelle styrkene, og gjort trusselen om
bruk av kjernevåpen, begrensede angrep og sammensatte virkemidler mer fremtredende. Til
tross for at Vesten har stått samlet i støtten til Ukraina, ser vi nå økende tegn på uenighet landene
imellom. Rivaliseringen mellom stormaktene i Indo-Stillehavsregionen påvirker prioriteringene
til vår viktigste allierte, USA. Rammebetingelsene for utviklingen av Forsvaret er derfor
lite forutsigbare. Å ta hensyn til dyp usikkerhet er dermed en sentral utfordring i Forsvarets
planlegging.
FFIs analyser av vår nye scenarioportefølje viser få endringer i de operative gapene sammenlignet
med tidligere forsvarsanalyser: Det er mangler innen luftvern, antiubåtkrigføring, evne til
sikker kommunikasjon og militær kompetanse med nok erfaring. Vi peker også på at manglene
innen områder som forsyning og beredskap består. Ukrainas behov for støtte kan føre til
vanskeligere avveininger mellom egen forsvarsevne og nye donasjoner. Vi anbefaler å donere
landmateriell som Norge kan gjenanskaffe innen få år, og forberede donasjoner av fartøy som
skal fases ut av norsk struktur. Vi ser også på muligheter for å styrke forsvarsevnen gjennom
nordisk samarbeid. Den økonomiske ubalansen har blitt større sammenlignet med Forsvarsanalysen
2023. Dette skyldes blant annet lav priskompensasjon av budsjettene. I tillegg er
høyere forsvarsspesifikk kostnadsvekst en kilde til bekymring. Risikoen for at Forsvaret ikke
klarer å kutte klimautslippene når operativ virksomhet skal økes, vedvarer.
Årets analyse ser også på noen utvalgte muligheter til å videreutvikle teknologisk kompetanse,
utnytte kunstig intelligens i støttevirksomheten, utnytte potensialet i distribuert ledelse, samarbeide
med USA i romdomenet og utvikle eller anskaffe «lavkostnadsmissiler».
Hovedrådene fra Forsvarsanalysen 2023 ligger fast. Forsvaret bør (1) rette større oppmerksomhet
mot evnen til å møte begrensede angrep og sammensatte trusler, (2a) utforme et tydelig,
omforent og realistisk konsept for å utvikle evnen til høyintensiv strid i nord i samarbeid med
Sverige og Finland i rammen av NATO, (2b) som minimum realisere og utvikle evne til nektelse
i høyintensiv strid på norsk territorium og (3) utforske mulighetene som ny teknologi gir til å
redusere utslipp av klimagasser.
Vi ser ingen store dilemmaer i avveiningen mellom å utvikle forsvarssektorens evne til å møte
omfattende angrep, begrensede angrep og sammensatte trusler. | en_GB |
dc.description.abstract | The FFI project «Strategic Defence Analysis» was established January 1, 2021. It is funded by
the Ministry of Defence, and the Chief of Defence leads the Project Advisory Board. The main
goal is to carry out and publish an annual defence analysis to advise the leadership of the
Armed Forces on its strategic development. The “Defence Analysis 2024” is the third instalment.
It assesses the strategic environment and preconditions, considers the current status and
development of the Armed Forces and gives advice on how to improve current plans.
Russia’s full-scale invasion of Ukraine two years ago has led to uncertainty and instability in our
part of the world. The war has weakened and tied up Russian conventional forces and has
made the prospect of nuclear weapons, limited attacks, and hybrid threats against the West
more prominent. Despite an initial unified response from Western countries in support of
Ukraine, divisions in opinion are growing. The rivalry between the great powers in the Indo-
Pacific will influence the priorities of our most important ally, the US. The strategic environment
for our Armed Forces is therefore unpredictable. Accounting for this deep uncertainty is a major
challenge in the planning and development of the Norwegian Armed Forces.
The analysis of our revised scenario portfolio has brought very few changes to the overall
assessment of the capabilities of the Armed Forces. There are still capability gaps in groundbased
air defence, anti-submarine warfare, and secure communications. There are also shortcomings
in logistics and readiness. The need to support Ukraine may lead to difficult choices
between maintaining our own capabilities and reducing them through donations. A positive
development, with Finland and Sweden in NATO, there are opportunities for strengthened
capabilities and efficiencies through Nordic cooperation. The economic imbalance of the
Norwegian Armed Forces has increased compared to last year’s analysis. The main reasons
are increasing costs and an insufficient compensation thereof. There is a risk that the Armed
Forces may not achieve its planned reduction in greenhouse gas emissions, given the ambitions
for expansion of capabilities.
This year’s analysis considers opportunities in developing technological competencies, exploiting
artificial intelligence in support and logistics, enhance the use of distributed command and
control, cooperation with the US in the space domain, and develop or acquire low-cost missiles.
The advice given in the Defence Analysis 2023 still stands: (1) The Armed Forces should pay
more attention to handling limited attacks and hybrid threats. (2a) The Armed Forces should
develop a realistic concept and level of ambition to enhance the ability to conduct high-intensive
warfare. This should be done in collaboration with Sweden and Finland within the framework of
NATO. (2b) As a minimum, the Armed Forces should realize and develop an ability for area
denial in high-intensive warfare on Norwegian territory (in the short and long run). (3) The
Armed Forces should explore the opportunities that new technology offers to reduce climate
emissions. | en_GB |
dc.language.iso | nob | en_GB |
dc.subject | Langtidsplanlegging | en_GB |
dc.subject | Forsvarsplanlegging | en_GB |
dc.subject | Forsvaret | en_GB |
dc.title | Forsvarsanalysen 2024 | en_GB |
dc.title.alternative | The Defence Analysis 2024 | en_GB |
dc.type.document | Rapport | |
dc.source.issue | 24/00298 | en_GB |
dc.source.pagenumber | 109 | en_GB |