Show simple item record

dc.contributor.authorHodnesdal, Sjur Aarthunen_GB
dc.contributor.authorHvinden, Even Soltvedten_GB
dc.date.accessioned2024-01-29T14:40:24Z
dc.date.available2024-01-29T14:40:24Z
dc.date.issued2024-01-29
dc.identifier1587
dc.identifier.isbn978-82-464-3515-2en_GB
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/20.500.12242/3257
dc.description.abstractVi analyserer hvorvidt forsvarssektoren kompenseres tilstrekkelig for økte kostnader som følge av generell prisvekst på innsatsfaktorer. På bakgrunn av dette anbefaler vi en ekstra engangs priskompensasjon og at det utvikles en egen prisindeks for forsvarssektorens innsatsfaktorer. Veksten i konsumpriser mellom 2021 og 2023 er om lag 4,6 prosent høyere enn forsvarssektorens priskompensasjon (FI-M). For å gjenopprette forsvarsbudsjettets reelle kjøpekraft må sektoren tildeles om lag 4,6 prosent priskompensasjon i tillegg til inndekning for fremtidig prisvekst. Dersom fremtidige budsjetter ikke kompenseres utover fremtidig prisvekst, vil underkompensasjon i en tidsbegrenset periode permanent svekke forsvarsbudsjettet. For å beregne svekkelsen av forsvarsbudsjettets reelle kjøpekraft tar vi utgangspunkt i utgifter til materiell og til eiendom, bygg og anlegg (EBA) i 2021–2024 og et anslag på disse for 2025–2042. Vi legger videre til grunn at i. veksten i FI-M følger veksten i KPI fra 2024 (ingen underkompensasjon etter 2023) ii. kun investeringsprosjekter som blir påvirket av prisvekst fremover inkluderes, – da ved å trekke fra anslått valutakompensasjon, kontraktsfestede anskaffelser og tilbakeført pris-justering av store EBA-prosjekter Vi beregner at underkompensasjonen i 2021–2023 samlet svekket forsvarsbudsjettet med 2,5 milliarder 2023-kroner. Fremover gir underkompensasjon en reduksjon i kjøpekraften på 1,6–2,4 milliarder 2023-kroner per år mellom 2024 og 2042. Vi viser at manglende kompensasjon i en tidsavgrenset periode fører til en permanent reell svekkelse av forsvarsbudsjettet over tid. I beregningen av underkompensasjonen har vi lagt til grunn at KPI er et korrekt mål på prisveksten i forsvarssektoren, også fremover. Dersom prisveksten på forsvarssektorens varer og tjenester er høyere enn veksten i KPI, svekkes kjøpekraften mer enn det vi har beregnet. For å vurdere KPI som mål på prisveksten i forsvarssektoren sammenligner vi prisutviklingen og markedsfor-ventninger i den generelle økonomien og forsvarsindustrien internasjonalt. Produsentprisindekser for henholdsvis amerikansk økonomi som helhet og amerikanske forsvarsinnkjøp viser en sterk sammenheng mellom 2018 og 2023, noe som antyder felles årsaker for prisvekst. Samtidig viser NATO-rapportering, utviklingen i aksjemarkeder og anslag fra Jane’s Information Group at det er forventninger om betydelig større etterspørsel i forsvarssektoren enn i den øvrige økonomien fremover. På bakgrunn av disse observasjonene mener vi at veksten i KPI trolig utgjør en nedre grense for forsvarssektorens prisvekst fremover. Dermed kan svekkelsen av fremtidige forsvarsbudsjetter bli større enn vi har beregnet. Priskompensasjonen i forsvarsbudsjettet bør tilsvare den faktiske prisutviklingen, for eksempel ved prisjustering mot slutten av budsjettåret. Vi anbefaler å utvikle en egen prisindeks for forsvarssektorens innsatsfaktorer for å sikre korrekt priskompensasjon for generell prisvekst.en_GB
dc.description.abstractWe analyze whether the defence sector is compensated sufficiently for increased costs due to general increases in input prices. Based on this, we recommend an additional one-time compen-sation as well as the development of a separate price index for the defence sector’s inputs. The increase in consumer prices (CPI) between 2021 and 2023 exceeds the defense sector’s price compensation (FI-M) by approximately 4,6 percent. To restore the defence budget’s real purchasing power, the defence sector must be compensated by approximately 4,6 percent in addition to future price increases. If future budgets are not compensated beyond future price increases, the prior insufficient compensation will permanently reduce the real value of the defence budget. To estimate the decreased real level of the defence budget we evaluate expenses for materiel and property, buildings and facilities for 2021–2024, and future projections for 2025–2042. We assume that the growth in FI-M equals the growth in CPI from 2024 (full compensation for general price growth after 2023) and that only investment projects affected by future price increases need to be included, permitting exclusion of compensation for currency effects, acquisitions under contract and price-adjustments of investments in large property, buildings and facilities. We estimate that the insufficiently compensated price increase between 2021 and 2023 reduced the real value of the defence budget by NOK 2,5 billion (2023-kroner) in total. Going forward, the under-compensation reduces the purchasing power by 1,6–2,4 billion 2023-kroner annually between 2024 and 2042. The analysis highlights how a time-limited insufficient compensation can nonetheless lead to a permanent real reduction of the defense budget. In calculating the insufficient price compensation, we assume that CPI have been and will be an accurate measure of price growth in the defence sector. However, if the price increase of defence goods and services exceeds the price growth in the general economy, the purchasing power will be further reduced compared to what we have calculated. To evaluate whether CPI serves well as a measure of price increases in the defence sector, we compare price developments and market expectations for the general economy and the defence sector internationally.U.S. producer price indices for the whole U.S economy and U.S federal defence spending show a strong correlation between 2018 and 2023. The coinciding price development of the defence sector and the general economy suggests common causes for the price increase. However, NATO-reports, stock market developments and projections by Jane’s Information Group suggest expectations of larger demand in the defence sector compared to the general economy in the future. Given these observations, we consider the CPI growth as a lower bound of future price growth in the defence sector. Thus, the real reduction of future defence budgets may exceed our calculations. Compensation for increased prices should match the actual price development, for example through adjustments prior to year-end. We recommend developing a separate price index for the defence sector’s inputs to ensure correct compensation of increased prices.en_GB
dc.language.isonoben_GB
dc.subjectPrisveksten_GB
dc.subjectForsvarsøkonomien_GB
dc.subjectKostnadsanalyseen_GB
dc.titleBlir forsvarssektoren kompensert for den generelle prisveksten?en_GB
dc.title.alternativeIs the Norwegian defence sector compensated for general price growth?en_GB
dc.type.documentRapport
dc.source.issue24/00082en_GB
dc.source.pagenumber30en_GB


Files in this item

This item appears in the following Collection(s)

Show simple item record