Fra kjøttkaker til cyberspace – muligheter og utfordringer ved strategisk samarbeid for forsvarssektoren

Abstract

Strategisk samarbeid har siden 2011 fått stadig større oppmerksomhet i forsvarssektorens langtidsplaner. Dette skyldes Forsvarets behov for rask skalering av kapasitet og kompetanse i tråd med en endret sikkerhetspolitisk situasjon og et begrenset økonomisk handlingsrom. Kunnskap knyttet til bruken av strategiske samarbeid mellom privat næringsliv og forsvarssektoren er avgjørende for at samarbeidet skal få den ønskede effekten. Formålet med denne studien er å kartlegge hva beslutningstakere må ha kompetanse om når de skal vurdere og inngå strategisk samarbeid mellom kommersielle aktører og forsvarssektoren. Vi identifiserer muligheter, utfordringer og dilemmaer ved slike samarbeid. Studien tar utgangspunkt i Forsvarets behov og dekker temaer som indirekte eller direkte påvirker Forsvarets operative evne, nemlig operative forhold, teknologi, kompetanse, økonomi, merkantile forhold og krigens folkerett. De viktigste mulighetene er at strategisk samarbeid kan gi både økt operativ evne som følge av økt kapasitet og mer relevante leveranser som følge av økt forståelse for brukerbehovet. De viktigste utfordringene er usikkerhet knyttet til reell kapasitetsøkning og leveransesikkerhet. Vi har identifisert 14 dilemmaer som beslutningstakerne bør ha kunnskap om for å kunne å gjøre helhetlige vurderinger og beslutninger knyttet til valg av leverandører (sourcingstrategi) generelt og strategisk samarbeid spesielt. Disse dilemmaene indikerer hvilke risikovurderinger som forsvarssektoren må gjøre og hvilken risiko som sektoren potensielt må være villig til å akseptere for å oppnå de fordelene et strategisk samarbeid potensielt kan gi. Vi har identifisert en rekke spørsmål som bør besvares for å gi beslutningstakere et bedre kunnskapsgrunnlag og større forståelse for risiko, når man vurderer strategisk samarbeid. Spørsmålene kan også bidra til mer helhetlig styring av forsvarsektorens verdikjeder. For å etablere pålitelige strategiske samarbeid som gir den ønskede effekten for forsvarssektoren, anbefaler vi flere tiltak som vil gi beslutningstakerne den nødvendige kunnskapen. Disse er å: 1.gjennomføre en systematisk evaluering av effekter og erfaringer fra eksisterende strategiskesamarbeid, som ledes av Forsvarsdepartementet eller Forsvarsstaben. 2.gjennomføre en mer detaljert analyse av beslutningstakeres behov for kunnskap ogkompetanse innen hvert av de identifiserte dilemmaene. 3.etablere formelle mekanismer og styrende dokumenter som sikrer avklarte roller, ansvar ogmyndighet og tilgjengelige muligheter ved et strategisk samarbeid. 4.bygge kompetanse for å øke evne til å etablere og styre strategiske samarbeid og sikre deresleveranser ved krise og krig i tråd med prinsippet «train as you fight». 5.forbedre dialog mellom Forsvarsdepartementet og departementer med fagansvar for åavklare ressursprioritering i ulike scenarioer før etablering av strategiske samarbeid. 6.avklare begrepsbruken knyttet til strategisk samarbeid for å unngå misforståelser internt isektoren og i leverandørforholdet. 7.avklare hvilken type standard som skal gjelde ved direkte deltakelse i fiendtligheter, oghvilken risiko Norge er villig til å utsette sivile for, i lys av Manual i krigens folkerett.

Due to the Norwegian Armed Forces’ need for rapid scaling of capacity and concurrent limited financial resources the Norwegian long-term defence plans have since 2011 increased their focus on strategic cooperation with commercial actors. Knowledge about strategic cooperation is crucial to obtain the desired objectives of the cooperation. The purpose of this study is to examine what knowledge decision-makers need to have to assess and potentially establish strategic cooperation, through identifying potential opportunities, challenges and dilemmas in such cooperation. The study covers topics that directly or indirectly affect the operational capability of the Armed Forces, namely operational conditions, technology, competence, economy, mercantile conditions, and law of armed conflict. An important opportunity identified is the increased operational capability due to increased capacity and more relevant deliveries. Important challenges identified regards actual security of supplies and capacity increases, which may be reduced due to unclear roles, responsibilities and authorities, protection needs, use of foreign personnel, etc. Furthermore, we have identified 14 dilemmas that decision-makers need to understand to make comprehensive assessments and choices related to sourcing strategies such as strategic cooperation. These dilemmas indicate risks that the defence sector must be willing to accept to gain the potential benefits obtained through strategic cooperation. We recommend the following actions to improve the defence sector’s knowledge about strategic cooperation: 1.perform a systematic evaluation of effects and experiences from previous and existingstrategic cooperations. 2.perform a detailed analysis of decision-makers’ needs for knowledge within each of theidentified dilemmas. 3.establish formal mechanisms and governing documents that clarify roles, responsibilities,authorities and available opportunities. 4.develop competency within the defence sector, to be able to establish and govern strategiccooperations that ensures relevant deliveries in case of crisis and war and in accordancewith the principle of ‘train as you fight’. 5.clarify resource prioritisation in various scenarios amongst the Ministry of Defence and otherrelevant ministries before establishing strategic cooperation. 6.clarify the terminology related to strategic cooperation to avoid misunderstandings within thedefence sector and in the supplier relationship. 7.clarify the standards that need to be applied when assessing direct participation in hostilitiesand the risk Norway is willing to expose civilians to with respect to the Norwegian Manual forthe Law of Armed Conflict.