Geografisk fordeling av sivile ressurser for forsvaret av Norge

Abstract

En stadig mer usikker sikkerhetssituasjon har ført til økt oppmerksomhet på forsvaret av Norge, og med det Forsvarets avhengighet av sivil støtte. FFI har i lengre tid pekt på at denne avhengigheten har økt i takt med nedbygging av militær støttestruktur og militære støtte-funksjoner. Det er behov for å undersøke hvordan samfunnets samlede ressurser kan mobiliseres i beredskapsarbeid, noe Totalberedskapskommisjonens rapport også understreker. Dette forutsetter at man har oversikt over samfunnets samlede ressurser. Hensikten med denne studien er derfor å kartlegge nasjonal og regional kapasitet på utvalgte ressurser som finnes i det sivile samfunnet, og som både sivilsamfunnet og Forsvaret er avhengig av å kunne bruke i ulike sikkerhetspolitiske situasjoner. Dette skal kunne brukes som et faktagrunnlag for vurderinger innen nasjonal beredskap. Studien har to overordnede mål: • å kartlegge kapasitet og geografisk fordeling av fire kategorier av sivile beredskaps-ressurser basert på ugradert empiri, nemlig infrastruktur, mat, transport og vedlikehold. • å utvikle en sporbar metode som kan gi valide vurderinger av den nasjonale kapasiteten av kritiske ressurser, basert på ulike typer datagrunnlag. Kartleggingen viser at den største andelen av de nasjonale ressursene, med 36–60 % av ressursene, er i fylkene på Østlandet (Område Øst: Innlandet, Buskerud, Akershus, Oslo, Østfold, Telemark og Vestfold), mens de to nordligste fylkene (område Nord: Troms og Finnmark) har lavest andel av ressursene, med mellom 3 og 10 % av landets ressurser. Fylkene på Sør- og Vestlandet (område Vest: Agder, Rogaland, Vestland og Møre og Romsdal) har nest størst andel av ressursene med 27–33 %, mens de to gjenstående fylkene (område Midt: Trøndelag og Nordland) har 10–27 % av ressursene som oppsummert i tabellen under. Mens forsyninger som mat og drivstoff kan transporteres mellom ulike deler av landet, vil andre typer ressurser, som infrastruktur, være stasjonære. Norge må imidlertid kunne håndtere sivile og militære kriser over hele landet. Ikke minst gjelder dette vertslandsstøtte ved en alliert operasjon i Norge, noe som kan kreve betydelige sivile ressurser. De nordiske forsvarssjefene har pekt på Trøndelag og Nord-Norge som to av fire nordiske allierte mottaksområder, samtidig som denne studien viser at dette er de områdene med minst sivile ressurser. Det er derfor behov for å vurdere mulige behov og tilhørende løsninger i disse områdene.

The deteriorating global security situation has led to increased attention regarding the defence of Norway, and to the dependence of civilian support for the Norwegian Armed Forces. This dependence has increased in line with the downsizing of the military support functions. There is a need to examine how society's overall resources can be mobilized in the national preparedness work. This requires, however, a mapping of relevant resources in the civil society. The purpose of this study is therefore to map national and regional capacity for selected resources that is found in civil society, and which both civil society and the Armed Forces depends on to handle different security situations. This could be used as a factual basis for assessments within national preparedness. The study has two overall objectives: • To map and assess the capacity and geographical distribution of four categories of civil resources, namely infrastructure, food, transport, and maintenance capacity based on unclassified empirical data. • To develop a traceable method for valid assessments of the national capacity of critical resources based on different types of data sets. This study shows that the largest share of the national resources is in the east of Norway (Innlandet, Buskerud, Akershus, Oslo, Østfold, Telemark og Vestfold), with 36–60 % while the northern-most counties, Troms and Finnmark, has the lowest share, with 3–10 %. The counties in the South and West (Agder, Rogaland, Vestland and Møre and Romsdal) and the Middle of Norway (Trøndelag and Nordland) have the second largest and second lowest share, respectively, with 27–33 % and 10–27 % of the resources as summarized below. While supplies such as food and fuel are mobile and can be transported between different parts of the country, other types of resources, such as infrastructure, are stationary. However, Norway must be able to support civil and military crises throughout the country, not least in case of an allied operation in Norway, which require substantial amounts of host nation support. The Nordic chiefs of defence have pointed to the Middle and Northern Norway as two potential allied reception areas. Concurrently, this study shows that these areas have the lowest resource concentration of Norway. There is therefore a need to look further into potential requirements and associated solutions in these areas.