| dc.description.abstract | Denne studien er utarbeidet av FFI-prosjektet «Saniteten mot 2040» og har analysert hva som er en hensiktsmessig og fremtidsrettet innretning av fagmyndigheten for sanitetsvirksomheten. Rapporten baserer seg på kilder som Forsvarets doktriner, direktiver og instrukser og lover og forskrifter. I tillegg har FFI sett på utviklingen av fagmyndigheten for sanitetsvirksomheten de siste 20 årene, som bakgrunn for å forstå dagens innretning. Faktagrunnlaget bygger også på prosjektets tidligere rapporter Fremtidens sanitet – effektiv ressurs i Forsvaret og totalforsvaret og Ett helsevesen i fred, krise og krig? – ekspertundersøkelse om fremtidens sanitet.
Fagmyndighet er delegert fra Forsvarssjefen og består av fire hoveddeler: 1) ha ansvar og myndighet til å fastsette krav og angi faglige rammer innen et gitt virksomhetsområde for hele Forsvaret; 2) utvikle og være faglig rådgiver innen tildelt område; 3) foreta kontroll og gi pålegg ved avvik; 4) ha mulighet til å delegere deler av myndigheten videre som fagansvar.
Dagens fagmyndighet for sanitetsvirksomheten legger ikke til rette for tilstrekkelig interaksjon, samarbeid eller kunnskapsutveksling. Organisasjonen fragmenteres av til dels isolerte faggrupper og liten integrasjon av sivil og militær kompetanse. FFI anbefaler at fagmyndigheten styrkes ved at interaksjonen internt i organisasjonen forbedres og at fagmyndigheten i større grad tilstreber å være en transparent, brobyggende og samlende aktør i saniteten, Forsvaret og totalforsvaret.
Fagmyndigheten har mange kunnskapsarbeidere som er fra både sivile og militære organisasjoner og som har roller som kan komme i samtidighetsutfordring i krise og krig. Fremtidens fagmyndighet må prioritere strategisk kompetansestyring og høy mobilisering av menneskelige ressurser. FFI anbefaler at fagmyndigheten i større grad implementerer digitalisering av prosesser for kunnskapsutvikling og -formidling. I tillegg, bør fagmyndigheten tilrettelegge for en medarbeiderdrevet innovasjonskultur, lede fagmyndighetsorganisasjonen som et kunnskapsnettverk, samt styre og ressurssette FoU mot strategiske mål for sanitetsvirksomheten.
Saniteten i Forsvaret og sivile helseaktører skal ivareta pasientene på en medisinsk og moralsk forsvarlig måte. Det skal skje uavhengig av hvor stort pasientvolumet er, hvor og når det oppstår og hvordan skadepanoramaet utarter. Et forsvar av Norge med alliert støtte vil være en storskala militær operasjon (Large-Scale Combat Operation) som treffer alle domener: land, luft, sjø, cyber og rom. Dette medfører at fremtidige sanitetsoperasjoner vil gjennomføres i rammen av multidomeneoperasjoner og i samarbeid med allierte. FFI anbefaler at fagmyndigheten for sanitetsvirksomheten legger vekt på fellesoperativitet (Joint) i planleggingsprosesser og i oppdragsløsninger. Et for ensidig fokus på medisinsk forsvarlighet definert ut fra fredstidsstandarder vil begrense utøvelsen av sanitetstjenester i krig. I fredstid må det planlegges med og øves på at standarder kan måtte senkes og tilpasses de marginale ressursene som saniteten har og helsevesenets reelle evne til å støtte Forsvaret med behandling og evakuering i krig.
I dag er rollene til fagmyndighet for sanitetsvirksomheten og styrkeprodusent, og sjef for Driftsenhet i Forsvaret (DIF), samlet i én stilling, som sjef for Forsvarets sanitet (FSAN). Dette gir grunnlag for rollekonflikter i sanitetsvirksomheten internt og ulike rolleforståelser hos sentrale aktører. FFI anbefaler derfor at fagmyndighetsrollen defineres og utøves tydeligere for å oppnå tidsriktig rådgivning, bedre faglig utvikling og hensiktsmessig faglig kontroll av sanitetsvirksomheten. En tilnærming kan være at fagmyndighetsrollen skilles stillingsmessig fra styrkeprodusentrollen. | en_GB |
| dc.description.abstract | This study has been prepared by the FFI project «The Military Medical Services Towards 2040» and has analysed how the military medical authority of the Norwegian Armed Forces can appropriately be organised and executed going forward. It is based on doctrines, directives, and instructions of the Armed Forces as well as national legislation. Furthermore, FFI has examined developments within the military medical authority during the past 20 years, to better understand its current organisation. Previous project reports also form key background information.
The military medical authority is a subject matter authority of the Armed Forces. Subject matter authority is delegated from the Chief of Defence and consists of: 1) Responsibility and authority to determine requirements and specify professional frameworks within a given area of activity for the entire Armed Forces; 2) develop the subject matter field and be a professional adviser within this field; 3) carry out inspections and issue corrective measures in the event of deviations; 4) further delegate, where possible, parts of the authority as professional responsibility.
The current organisation of the military medical authority does not provide sufficient interaction, cooperation, or knowledge exchange between its experts. The organisation appears fragmented due to isolated subject matter groups and little integration of civilian and military experts. FFI recommends that the military medical authority strengthens and improves internal interaction within the military medical services, as well as external interaction, by acting as a more transparent, mediating, and unifying actor within the Military Medical Services and the Armed Forces, and in relation to the civilian sector.
The military medical authority comprises many knowledge workers from both civilian and military organisations whose roles may have concurrency conflict during crisis or war. Going forward the military medical authority must prioritise strategic staff management and improved mobilisation of human resources. FFI recommends that the military medical authority implements a strategy for digitalisation of knowledge production and dissemination, facilitates for more Employee-Driven Innovation, organises itself as a knowledge network, and directs and staffs its R&D resources towards strategic goals of the Military Medical Services.
Civilian and military medical services are professionally obliged to provide proper medical care to patients, regardless of the person, place and time of injury, or patient numbers. The defence of Norway, with allied support, may potentially constitute a Large-Scale Combat Operation, in all domains: land, air, sea, cyber, and space. This means that future military medical services must be conducted within the framework of multi-domain operations. FFI recommends that the military medical authority prioritise addressing the needs of planning and execution of joint operations in all domains. A singular focus on maintaining peace time medical standards will limit the provision of military medical services in wartime when resources are severely constrained. Preparations, in terms of planning and exercising, on how to adapt medical standards to limited military medical resources and the civilian health services’ limited ability to support the Armed Forces is needed.
Today, the roles of the military medical authority, force generator, and Joint Department Chief are placed in one position, the Chief of the Joint Military Medical Services. The analysis suggests that this results in a confusion of roles. Therefore, FFI recommends that the role of the military medical authority be more clearly defined and executed in a consistent and continuous manner to ensure timely advice, improved subject matter development, and appropriate quality control of the Military Medical Services. One way of achieving this objective would be to make the head of the military medical authority a purely professional position without force generation responsibility. | en_GB |