Show simple item record

dc.contributor.authorBjørnstad, Anne Liseen_GB
dc.date.accessioned2023-09-13T08:00:46Z
dc.date.available2023-09-13T08:00:46Z
dc.date.issued2023-01-27
dc.identifier1582
dc.identifier.isbn978-82-464-3490-2en_GB
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/20.500.12242/3218
dc.description.abstractUønsket og fiendtlig påvirkning gjennom digitale medier representerer en sentral trussel mot norsk sikkerhet ifølge EOS (etterretnings-, overvåkings- og sikkerhets)-tjenestene. Mer kunnskap om de psykologiske faktorene som inngår i bruken av sosiale medier vil kunne bidra i arbeidet mot slik påvirkning. Dette gjelder i forhold til effektene av påvirkning på sosiale medier, og hvordan man kan benytte virkemidler identifisert i psykologisk forskning til å øke robustheten mot slike påvirkningsforsøk. Rapporten tar både for seg sentral forskning på temaene og beskriver et utforskende eksperiment (piloteksperiment) som bringer denne forskningen videre. Rapporten presenterer og diskuterer forskning på holdninger og oppfatninger, og effektene påvirkning kan ha på adferd. Videre tar den for seg sentral forskning på generelle psykologiske sårbarheter for påvirkning, individuelle forskjeller i sårbarhet og tiltak og teknikker som kan styrke robusthet mot forsøk på påvirkning. Piloteksperimentet hadde som mål å undersøke hvordan innhold på sosiale medier påvirker menneskers oppfatninger av saker. Eksperimentet skulle også utforske tiltak for å øke robustheten i befolkningen mot uønsket påvirkning i et kontrollert miljø. Deltagerne ble tilfeldig inndelt i fire forskjellige grupper som fikk ulike betingelser. De fikk enten forskningsbasert muntlig, skriftlig, spill-type eller irrelevant (kontrollgruppe) informasjon relatert til hvordan man kan bli påvirket på sosiale medier. Alle fikk deretter lese om fiktive saker på et simulert sosialt medium (Twitter-klonen Mastodon). Det ble funnet målbare endringer i oppfatning av saker etter at deltagerne hadde lest meldingene på Mastodon. Til tross for at utvalget var lite (N = 20) var halvparten av disse endringene i oppfatning signifikante. Endringene tenderte til å være størst i kontrollgruppen og minst i muntlig- og spill-gruppene. Den samlede tendensen syntes altså å være lovende med hensyn til typen betingelser testet ut her. Det vil si at forskningsbasert muntlig, skriftlig og spill-type informasjon om påvirkning så ut til å kunne gi en gunstig robusthetseffekt mot uønsket påvirkning gjennom sosiale medier. Slike tiltak vil derfor være formålstjenlig å undersøke nærmere i fremtidige studier. Som med endringene i oppfatning, syntes deltagerne i muntlig og spill-gruppene også å vise tendens til noe mer robusthet mot å tro på usanne tweets. Her var det kun tendenser og ingen signifikante funn. Kvalitative data fra gruppesamtaler med deltagerne understøttet de kvantitative tendensene og funnene. Begrensninger i studien inkluderte et lite utvalg (N = 20) og at meldingene benyttet i piloteksperimentet kunne ha vært mer sofistikerte. Erfaringene med piloteksperimentet resulterte også i anbefalinger for fremtidige eksperimenter. Litteraturen på forskningsområdet indikerte at man må påregne oppfriskning og gjentagelser av budskap og informasjon til alle deler av befolkningen man ønsker å gjøre mer motstandsdyktig mot påvirkning. I dette ligger også en tilrettelegging av budskap, slik at det blir tilgjengelig for ulike grupper. Her er det gjort lite og det vil derfor være behov for mer forskning for å forstå hvordan dette best kan gjøres. Samlet ble resultatene og erfaringene tolket som lovende med hensyn til å gjennomføre fremtidige eksperimenter i større målestokk med utvalg fra flere populasjoner, inkludert Forsvaret og andre aktører i totalforsvaret.en_GB
dc.description.abstractUnwanted and hostile influence through digital media represents a threat to Norwegian security according to Norwegian Intelligence, Surveillance and Security (EOS) Services. Enhancing our understanding of the psychological factors associated with the use of social media contributes to the work against unwanted influence. This includes both effects of social media influence and techniques to enhance resilience against influence attempts on social media. This report presents key research on the above-mentioned themes and provides insights from an exploratory (pilot) experiment that serves to advance this research. This report explores research on attitudes and perceptions, and the effects of influence on behavior. It also presents central research on general psychological vulnerabilities to influence, individual differences in vulnerability, as well as measures and techniques that can strengthen the societal resilience against influence attempts. The goal of this pilot experiment was twofold; first, to explore how social media content influence the perception of issues, and second, to explore measures to increase resilience against unwanted influence within a controlled environment. The participants were randomly divided into four different groups that were subjected to different conditions. They were either given research-based verbal, written, game-type, or irrelevant (control group) information related to how one can be influenced on social media. The participants were subsequently presented with fictitious posts on a simulated social platform (Twitter clone Mastodon). There were found measurable changes in views on issues after the participants had read the messages on Mastodon. Despite the small sample size (N = 20), half of the changes in views were significant. The changes in views tended to be the largest in the control group and the least in the verbal and game groups. The overall tendency thus appeared promising with regard to the types of conditions tested here. The findings indicate that research-based verbal, written and game-type information about influence may increase societal resilience against social media influence, suggesting such measures may be further investigated in future studies. The participants in the verbal and game-priming groups seemed also to show a tendency towards somewhat more robustness with regard to believing false tweets. These results were only tendencies (non-significant). Qualitative data from group discussions with the participants supported the trends and findings in the quantitative data. Limitations included a small sample size and that the social media posts used in the pilot experiment may have been more sophisticated. The analyses also yielded recommendations for future experiments. The existing literature in this area further indicate a time decay of the effects of influence counter measures suggesting a need to refresh and repeat. There is also a need to adapt messages to different groups, which is another area in need of more research. Overall, the results and experiences were promising for conducting future experiments on a larger scale with samples from other populations, including the Norwegian Armed Forces and Total Defense contributors.en_GB
dc.language.isonoben_GB
dc.subjectPåvirkningsoperasjoneren_GB
dc.subjectSosiale medieren_GB
dc.subjectPsykologiske sårbarheteren_GB
dc.subjectEksperimenteren_GB
dc.subjectRobustheten_GB
dc.subjectPrimingen_GB
dc.titlePåvirkning og robusthet på sosiale medier –resultater og erfaringer fra piloteksperimenten_GB
dc.title.alternativeSocial media influence and robustness: results and learning points from a pilot experimenten_GB
dc.source.issue23/00824en_GB
dc.source.pagenumber82en_GB


Files in this item

This item appears in the following Collection(s)

Show simple item record