The use of chemicals as agents of war

Abstract

Military forces have used chemicals for centuries. This includes the use of chemical weapons, which appeared on battlefields throughout the 20th century, fentanyl as a “knock-out gas” in an anti-terror operation in Russia in 2002, and the use of amphetamine (per 2023) as a stimulant in the U.S. Air Force. Besides destroying enemy forces and seizing territory, one of the objectives of war is to shape perceptions and beliefs, and gain political and social control over populations. To achieve this, chemicals or pharmaceuticals might be used to enhance the cognitive skills of own forces or degrade that of adversaries. Examples are psychoactive substances, neurotoxic chemicals and incapacitating agents. Such agents can be used adversely to affect cognitive abilities and the decision-making process causing harmful consequences. Thus, their use needs to be assessed from a cognitive warfare perspective. Cognitive warfare aims to exploit cognition facets to disrupt, undermine, influence, or modify human and technological decisions. NATO Allied Command Transformation (ACT) defines cognitive warfare as activities conducted in synchronization with other instruments of power to affect attitudes and behavior by influencing, protecting, or disrupting individual and group cognition to gain advantage over an adversary. Its impact is across all operational domains. It represents the convergence of a wide range of advanced technologies and human factors and systems, such as artificial intelligence, neuroscience, biotechnology, and human enhancement, which NATO’s adversaries deliberately use in the 21st-century battlespace. As adversaries can target humans’ ability and vulnerability to make timely and wise decisions and situational awareness adversely, it is crucial to understand the threats of such agents against military personnel and the civilian population/society. This report aims to contribute to the ongoing effort to advance our understanding of adversary cognitive warfare attack vectors by providing an overview of chemicals as agents of war, with a focus on their cognitive effects. The main findings of this report are: •The rapidly advancing field of drug development and drug delivery systems should beclosely monitored due to the inherent dual-use issue of neuroscience. •There is a wide range of chemicals that can be used to enhance or degrade cognition.However, there is a key challenge of controlled delivery and uptake for both thedevelopment and use of such agents. •Research-based knowledge is needed to obtain a more in-depth understanding ofpotential cognitive weapons to counteract their development and the effects ofchemicals that can affect cognition. This is critical because NATO’s adversaries do notnecessarily operate under the same ethical standards and values as liberaldemocracies.

I århundrer har militære styrker brukt kjemiske agens. Bruken inkluderer kjemiske våpen som er brukt på slagmarker gjennom det 20. århundre, fentanyl som en “knock-out gass” i en antiterroroperasjon i Russland i 2002, og bruk av amfetamin (pr. 2023) som et sentralstimulerende middel i det amerikanske luftforsvaret. Et av krigens mål er å ødelegge fiendtlige styrker og erobre territorium. Et annet krigsformål er å forme oppfatninger, og få politisk og sosial kontroll over befolkningen. Flere kjemikalier og legemidler kan brukes for å oppnå dette. De kan anvendes til å forbedre de kognitive ferdighetene til egne styrker eller forringer motstandernes. Eksempler er psykoaktive substanser, nevrotoksiske kjemikalier og inkapasiterende agens. Slike midler kan brukes til negativt å påvirke kognitive evner og beslutningsprosesser, og bruk må vurderes fra et kognitivt krigføringsperspektiv. Kognitiv krigføring tar sikte på å utnytte ulike fasetter innenfor kognisjon for å forstyrre, undergrave, påvirke eller modifisere menneskelige og teknologiske beslutninger. NATO Allied Command Transformation (ACT) definerer kognitiv krigføring som aktiviteter utført i synkronisering med andre maktmidler for å påvirke holdninger og atferd ved å influere, beskytte eller forstyrre kognisjon på individuelt og gruppenivå for å oppnå en fordel over en motstander. Den kognitive krigføringen kan innvirke på tvers av alle operasjonelle domener. Den representerer konvergensen av et bredt spekter av avanserte teknologier og menneskelige faktorer og systemer. Eksempler på slike er kunstig intelligens, nevrovitenskap, bioteknologi og menneskelig forbedring, som Natos motstandere bevisst bruker i det 21. århundrets kamprom. Det er avgjørende å forstå fordelene og truslene slike agens utgjør mot både militært personell og sivilbefolkningen. Dette er spesielt viktig fordi en motstander målrettet kan angripe menneskers situasjonsbevissthet, og påvirke ens evne til å ta hurtige og veloverveide avgjørelser. Rapportens formål er å bidra til den pågående innsatsen for å kartlegge motstanders mulige angrepsvektorer innen kognitiv krigføring ved å gi en oversikt over kjemiske agenser som kan påvirke kognisjon. Hovedfunnene i denne rapporten er: •På grunn av nevrovitenskapens iboende flerbruksproblematikk bør de raskeframskrittene innenfor legemiddelutvikling og i ulike systemer for kontrollert levering avlegemidler nøye holdes øye med. •Det finnes et bredt spekter av kjemiske midler som kan brukes til å forbedre ellerforringe kognisjon. Det er imidlertid en sentral utfordring med kontrollert levering ogopptak, både for utvikling og bruk av slike midler. •Det er behov for mer forskningsbasert kunnskap for å få en inngående forståelse avpotensielle kognitive våpen for tilegnelse av informasjon om hvordan utviklingen ogpotensielle negative effekter av kjemiske agens som kan påvirke kognisjon kanmotvirkes. Dette er viktig fordi Natos motstandere nødvendigvis ikke opererer under desamme etiske standardene og verdiene som liberale demokratier.