Show simple item record

dc.contributor.authorGranlund, Cassandraen_GB
dc.contributor.authorLausund, Kristian Blindheimen_GB
dc.contributor.authorLausund, Runeen_GB
dc.contributor.authorKlepper, Karina Barnholten_GB
dc.contributor.authorPedersen, Marius Nyquisten_GB
dc.contributor.authorVoie, Øyvind Alberten_GB
dc.date.accessioned2022-12-14T13:20:10Z
dc.date.available2022-12-14T13:20:10Z
dc.date.issued2022-12-05
dc.identifier1653
dc.identifier.isbn978-82-464-3445-2en_GB
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/20.500.12242/3111
dc.description.abstractNato slår fast at klimaendringer er vår tids viktigste overordnede utfordring i «Climate Change & Security Impact Assessment» fra 2022. Verdenssamfunnet opplever allerede i dag første- og andrehåndseffekter av klimaendringer. Omfanget, utbredelsen og intensiteten av disse har økt og vil vokse betydelig etter 2040. Klimaendringer er en trusselmultiplikator, som vil si at effektene forsterker eksisterende problemer. Dette medfører tydelige sikkerhetsutfordringer for Forsvaret. I denne rapporten, utarbeidet på oppdrag fra Forsvarskommisjonen av 2021–2023, påpeker FFI noen områder hvor klimaendringer kan få størst innvirkning på forsvarssektoren og forsvarspolitikken de neste 20 årene. Klimaendringene fører til operasjonell usikkerhet og redusert forutsigbarhet. Blant annet fører reduksjonen i utbredelsen av havis i den arktiske regionen til økt trafikk og ressurstilgang, og dermed mer kommersiell og militær aktivitet. Slik aktivitet kan øke stormaktsrivalisering i nordområdene. Videre kan klimaendringene påvirke egne og allierte baser, skade kritisk infrastruktur, og føre til usikkerhet i energitilførselen. Regjeringens mål per 2022 er å redusere Norges utslipp med 55 % innen 2030. Det vil kreve en stor og rask omstilling av samfunnet, blant annet gjennom en omfattende elektrifisering og digitalisering. Forsvaret er kritisk avhengig av sivilsamfunnet og må derfor tilpasses i takt med de endringene som skjer i samfunnet. Forsvarsdepartementet slår fast at sektoren er nødt til å bidra i arbeidet med utslippskutt, som også vil være strategisk viktig for forsvarsektoren. I den videre omstillingsprosessen er det nødvendig å være bevisst på klimarelaterte sårbarheter i forsvarssektoren for å unngå uakseptabel risiko. For eksempel kan utfordringene med pålitelighet og motstandsdyktighet i energisystemet føre til endringer i Forsvarets leveransesikkerhet og forsyningskjeder. Klimabevissthet bidrar også til god omdømmebygging og rekruttering. FFI anbefaler at ambisjonene i sektorens klima- og miljøstrategi følges opp slik at effektene av de foreslåtte og implementerte tiltakene oppnås og kan måles. I tillegg til utslippsreduserende tiltak, er det viktig at Forsvaret tilpasser seg en ny klimavirkelighet. Derfor trekker rapporten fram noen land-, luft- og sjøoperative problemstillinger som kan oppstå når klimaet endres. FFI tilrår at forsvarsstrukturer og nye og/eller reviderte plattformer vurderes i lys av oppdaterte klimaprognoser i framtidige langtidsplaner og anskaffelsesprosesser. Forhold som bør vektlegges er hvorvidt nye operasjonskonsepter gir like god eller forbedret forsvarsevne; hvordan strukturalternativer og plattformsystemer vil fungere i et endret operasjonsmiljø; hvordan samfunnets omstilling til et fornybarsamfunn vil påvirke fremtidige strukturalternativer; og hvordan Forsvaret som helhet bidrar til reduserte klima- og miljøavtrykk. FFI anbefaler at klima- og miljøstyringsarbeidet i sektoren inkluderer indirekte utslipp knyttet til anskaffelse av tjenester, materiell og utstyr. Videre bør kravene til klimatilpasning og redusert klimaavtrykk tydeliggjøres i sektorens rammeverk for materiellanskaffelser (PRINSIX), og nytt materiell bør anskaffes ut fra krav til klima- og miljøavtrykk, klimatilpasning, sirkulærøkonomi og robuste, framtidige energiløsninger. FFI ønsker også å understreke at tilpassede operasjonskonsepter og materiell kan forhindre at forsvarsevnen reduseres på lang sikt. FFI anbefaler at det vurderes om klimatilpasning og reduksjon av Forsvarets klima- og miljøavtrykk kan inkluderes som et tiende punkt i Forsvarets oppgaver. FFI tilrår at forsvarssektoren styrker satsningen på utstrakt kunnskapsutvikling, anvendt forskning og utvikling (FoU) og innovasjon. Satsingen bør skje i tett samarbeid mellom forsvarssektoren og FoU- og kunnskapsmiljøer. Internasjonalt samarbeid sees på som en forutsetning, og Natos Science Technology Organization (STO) og alliert forsvarssamarbeid er særlig viktig.en_GB
dc.description.abstractIn «Climate Change & Security Impact Assessment» from 2022 NATO states that “climate change is the overarching challenge of our time”. The world is experiencing the primary and secondary effects of climate change. The scope, scale and intensity of climate change effects are projected to increase and are believed to be ramping up considerably after 2040. Climate change is a threat multiplier that intensifies existing challenges and will entail significant security challenges for the Armed Forces. This report discusses the most central aspects where climate change can affect the Armed Forces' operations and the defence policy over the next 20 years. Climate change can amplify unpredictability and operational uncertainty for the Armed Forces. The ongoing reduction of the Arctic sea ice extent will increase access and resource availability and thereby amplify commercial and military activity in the Arctic. The increase in military presence in selected Arctic regions can escalate great power rivalry. Furthermore, climate change can affect NATO's military bases, damage critical infrastructure, and cause instability in the energy supply. The Norwegian government's aim as of 2022 is to reduce Norway's emissions by 55 % before 2030, which will entail a significant and rapid restructuring of the society. The ongoing and expected extensive electrification and digitization of society are examples of this restructuring. The Norwegian Ministry of Defence states that the defence sector must contribute to the collective effort to reduce Norway’s climate change emissions. It is important to minimize risks of climate-related vulnerabilities for the defence sector caused by the ongoing societal restructuring. As an example, the challenges of reliability and resilience in the energy system can lead to changes in the Armed Forces' security of supply. Climate awareness will contribute to building the armed forces’ reputation and potentially improve recruitment. FFI recommends that the ambitions set forth in the defence sector's climate- and environment strategy is followed through by monitoring and measuring the impact of suggested and implemented adaptations to ensure long-term performance. In addition to climate mitigation, the Armed Forces needs to implement climate adaptations. Therefore, this report highlights selected land-, sea-, and air operational issues that may arise due to climate change. Accordingly, FFI recommends that new and/or revised defence structures and platforms are evaluated in light of updated climate projections in the long-term defence planning and procurement processes. Factors to be considered regarding these processes are (not exclusively) whether future operation concepts provide equal or improved defence capabilities; how defence structures and platforms should include climate adaptation; how the society's transition to renewable solutions will affect defence structures; and how the Armed Forces can contribute to reducing the climate- and environmental footprints. FFI recommends that the requirements for climate adaptation and reduced climate footprint are further emphasized in the defence sector's procurement system (PRINSIX) and that new materiel to be acquired include requirements set for climate and environmental footprint, climate adaptation, circular economy, and robust future energy solutions. FFI emphasizes the importance of climate adaptations to be taken into account in operational concepts and military platforms in order to maintain the defence capability in the long term. FFI recommends considering whether climate adaptation and reducing the sector's climate and environmental footprint can be included as a tenth point in the Armed Forces’ tasks. Further, FFI recommends that the defence sector invests in extensive knowledge development, applied research and development (R&D) and innovation. Such an investment should also occur in close cooperation between the defence sector, civilian R&D and research environments. International cooperation, mainly through NATO Science Technology Organization (STO) and allied defence cooperation, is considered a prerequisite for success in establishing robust implementable solutions, maintaining future defence capabilities, and reducing emissions of climate gases.en_GB
dc.language.isonoben_GB
dc.subjectEnergiforsyningen_GB
dc.subjectForsvarsplanleggingen_GB
dc.subjectForsvarssektorenen_GB
dc.subjectKlimaendringeren_GB
dc.subjectNordområdeneen_GB
dc.titleKonsekvenser av klimaendringer og klimatilpasninger for Forsvaret fram mot 2040 – rapport til Forsvarskommisjonenen_GB
dc.title.alternativeConsequences of climate change and climate adaptions for the Norwegian defence towards 2040 – a report to the Defence Commission.en_GB
dc.source.issue22/02438en_GB
dc.source.pagenumber52en_GB


Files in this item

This item appears in the following Collection(s)

Show simple item record