| dc.description.abstract | How, if at all, might logistics serve as a security policy tool for increasing the likelihood of allied support? Over the last few years, European NATO allies such as Germany and France have expressed uncertainty about the validity of the alliance’s security guarantee. This uncertainty stems as well from the Trump administration’s more transactional approach to international commitments, as to the larger geopolitical evolution following the Cold War. During the same period, the Norwegian Defence Logistic Organization (NDLO) has increased its capacity for host nation support. This has prompted the question from the NDLO whether and how logistic host nation support might affect the probability of receiving allied reinforcement, in particular American support, in a potential future conflict with Russia.
This report explores the potential, theoretical causality between logistics and the probability of receiving such allied support in crisis or conflict. To our knowledge, no previous research covers this research question.
We first develop a theoretical framework to study what generally motivates allied support. We deduce four hypotheses, based on four theoretical perspectives from international relations (IR) theory. The hypotheses are categorized as: interest, values, enlightened self-interest, and identity. Second, we consider potential direct and indirect effects of logistics. Systematizing the different aspects of logistics, we assess (1) each element of logistics and (2) the logistics aspects of the nine functional areas of military operations. Finally, the specifics of the Norwegian defence logistics system is used as a case to illustrate each IR perspective’s logic of what motivates allied support and whether and how logistics could figure in this equation.
Our analysis shows that it is uncertain – but possible – that logistics in general, and the specific changes made to the Norwegian logistics system over the last decade in particular, can increase the likelihood of allied support. While the interest and identity hypotheses merely allow for limited and potential indirect effect, the logic of the enlightened self-interest perspective allow for a direct effect between logistics and allied support, based on logistics as a cost decreasing and success increasing measure. According to the values hypothesis, logistics could have a direct effect, as long as logistics is defined broadly and, specifically, includes international agreements. The other two hypotheses only allow for a potential and limited indirect effect.
Hence, the logistics measures that possibly could serve as security tools, per some of the theoretical hypotheses, are mainly those that reduce cost, increase likelihood of operational success, or that constitute joint agreements. Consequently, measures such as provision of extensive logistic support and services, as well as subsidizing training costs for allied armed forces could potentially serve as security tools. However, further data collection and analysis is necessary to be able to substantiate this preliminary and theoretically based finding. | en_GB |
| dc.description.abstract | Kan logistikk være et sikkerhetspolitisk verktøy? Denne rapporten undersøker om logistikk kan øke sannsynligheten for alliert støtte. Hvordan vil i så fall dette kynne fungere?
De siste årene har flere europeiske allierte, uttrykt usikkerhet rundt Natos sikkerhetsgaranti. Det gjelder blant annet Tyskland og Frankrike. Usikkerheten skyldes Trump-administrasjonens mer transaksjonsbaserte tilnærming til internasjonale forpliktelser. Den skyldes også mer generelle trekk i den geopolitiske utviklingen etter den kalde krigen.
I løpet av den samme perioden har Forsvarets logistikkorganisasjon økt sin kapasitet for å kunne ta imot og understøtte allierte styrker. Den operative effekten av dette er det liten tvil om. Kan det også ha en strategisk effekt? Kan logistisk vertslandsstøtte også øke sannsynligheten for å få alliert forsterkning? Fra et norsk forsvarspolitisk synspunkt gjelder dette spørsmålet særlig amerikansk alliert støtte i en potensiell framtidig konflikt med Russland.
Rapporten utforsker denne mulige årsakssammenhengen mellom logistikk og sannsynligheten for alliert støtte ved å anvende teorier fra internasjonal politikk. Så vidt vi vet dekker ingen tidligere forskning dette forskningsspørsmålet. Vi utvikler derfor et teoretisk rammeverk for å studere hva som generelt motiverer alliert støtte. Vi utleder fire hypoteser basert på fire teoretiske perspektiver innen internasjonal politikk. Hypotesene for hva som motiverer alliert støtte er kategorisert som: interesse, verdier, opplyst egeninteresse og identitet. Deretter vurderer vi potensielle direkte og indirekte effekter av logistikk. Vi benytter to ulike tilnærminger til hva logistikk kan omfatte. Den ene er Natos definisjon av logistikk. Den andre er logistikk-aspekter ved de ni funksjonsområdene til militære operasjoner. Til slutt bruker vi Forsvarets logistikksystem som case. Caset skal illustrere om og hvordan logistikk eventuelt kan påvirke sannsynligheten for alliert støtte, gitt de fire teoretiske hypotesene.
Vår analyse viser at det er usikkert, men fortsatt mulig, at logistikk generelt, og de spesifikke endringene som er gjort i Forsvarets logistikksystemet det siste tiåret spesifikt, kan øke sann-synligheten for alliert støtte. Denne potensielle årsakssammenhengen støttes av noen, men ikke alle, hypoteser. Hypotesen om opplyst egeninteresse tillater en direkte effekt mellom logistikk og alliert støtte, ettersom logistikkstøtte kan bidra til å redusere alliertes kostnader og øke sannsynligheten for operativ suksess. Ifølge verdihypotesen, kan logistikk ha en direkte effekt på alliert støtte dersom logistikkbegrepet forstås bredt, slik at internasjonale avtaler inngår i definisjonen. De to øvrige hypotesene tillater kun i begrenset grad en potensiell indirekte effekt.
Overordnet gir noen av hypotesene dekning for at logistikktiltak som fører til kostnadsreduksjon-er eller økt sannsynlighet for operativ suksess, samt felles avtaler og økt alliert samarbeid, vil kunne bidra til å øke sannsynligheten for alliert støtte. Ytterligere datainnsamling og analyser er imidlertid nødvendig for å kunne underbygge dette foreløpige og teoretiske funnet. | en_GB |