Hva kan Norge lære av andre lands tilnærming til sammensatte trusler? – rapport til Forsvarskommisjonen

Abstract

Forsvarskommisjonen av 2021−2023 skal vurdere sikkerhets- og forsvarspolitiske veivalg og prioriteringer for Norge i et 10−20-årsperspektiv. Som en del av denne vurderingen har Forsva-rets forskningsinstitutt (FFI) fått i oppdrag å vurdere hva Norge kan lære av Finland, Sverige, Estland, Storbritannia, Nederland og Australia når det gjelder disse landenes arbeid med å av-skrekke, avdekke og håndtere sammensatte trusler. Rapporten belyser hva som er foreslått mønsterpraksis for Nato og EU og hvordan de forskjellige landene i studien har tilnærmet seg sammensatte trusler. I beskrivelsen av landene i studien gis en ikke-uttømmende liste over ak-tuelle og relevante tiltak som er igangsatt eller foreslått igangsatt – men det er ikke gjort egne undersøkelser om hvorvidt tiltakene faktisk fungerer. På bakgrunn av foreslått mønsterpraksis, og de ulike landenes tilnærminger, er det gitt en vurdering av hva Norge kan lære for å styrke evnen til å avskrekke, avdekke og håndtere sammensatte trusler. Basert på denne studien gir FFI følgende anbefalinger til Forsvarskommisjonen: (i) Enighet om begrepsbruk og forståelse er avgjørende for god situasjonsforståelse. FFI anbe-faler at Forsvarskommisjonen tar utgangspunkt i Forsvarsdepartementets definisjon, men for-ståelsen bør videreutvikles for å kunne utvikle politikk som skiller mellom forskjellige typer aktivi-teter, intensitetsnivå på innblandingen og alvorlighetsgrad. (ii) Foreslått mønsterpraksis og andre lands tilnærminger fremhever at nasjonal håndtering må være synkronisert, systematisk og tilpasset. Forsvarskommisjonen bør se nærmere på hvordan en helhetlig og proaktiv samfunnstilnærming, med evne til synkronisert, systematisk og tilpasset håndtering, kan innrettes. Som en del av dette bør Forsvarskommisjonen vurdere nærmere et helhetlig nasjonalt forsvars- og sikkerhetskonsept. (iii) Forsvarskommisjonen bør vurdere hvordan en strategisk funksjon for å styrke regjeringens situasjonsforståelse kan innrettes, hvordan norske etterretnings- og sikkerhetstjenester kan styr-kes og om det er behov for å endre dagens struktur for innenlands- og utenlandsetterretning. (iv) Det største handlingsrommet Norge har som et liberalt demokrati er å styrke motstandsdyk-tigheten i vårt demokrati, kritiske samfunnsfunksjoner og i befolkningen. Forsvarskommisjonen bør vurdere hvordan et moderne psykologisk forsvar kan innrettes i Norge. (v) For å ivareta rettssikkerhet, demokrati og menneskerettigheter bør rettslige tiltak vurderes å være smale for å unngå at tiltakene en igangsetter går på bekostning av verdiene en forsøker å beskytte. Forsvarskommisjonen bør se nærmere på tiltak som fremmer åpenhet. (vi) Det bør utøves aktsomhet med hensyn til mulige utvidelser av Forsvarets ansvar knyttet til å avskrekke, avdekke og håndtere sammensatte trusler. Forsvarets viktigste oppgaver vil være å opprettholde evne til militær avskrekking, bidra med etterretning, ha situasjonsforståelse i dome-ner hvor Forsvaret har unike kapasiteter, samt bistå sivile myndigheter med å ivareta samfunns-sikkerheten.

The Norwegian Defence Commission of 2021−2023 shall assess security and defence choices and priorities for Norway in a 10−20 year perspective. As part of this assessment, the Norwe-gian Defence Research Establishment (FFI) has been commissioned to consider what Norway can learn from Finland, Sweden, Estonia, the United Kingdom, the Netherlands and Australia regarding how they work to deter, detect and respond to hybrid threats. The report sheds light on suggested best practices in Nato and the EU, and how the different states have approached the topic of hybrid threats. A non-exhaustive list of relevant measures is presented. We have not undertaken examinations on the effectiveness of the measures. Based on the suggested best practices and the states’ approaches, recommendations regard-ing what Norway can learn to strengthen the ability to counter hybrid threats is given. Based on this study FFI gives the following recommendations to the Defence Commission: (i) Clarification of concepts and terms is decisive for situational awareness. The Defence Com-mission should use the Ministry of Defence’s definition for the purpose of their mandate, but the conceptual understanding of hybrid threats should be advanced to develop policies that differ-entiate between different activities, level of intensity, and degree of severity. (ii) Suggested best practices and other states’ approaches highlights that national handling must be syncronised, systematic and customized. The Defence Commission should look further into how a proactive and whole-of-society approach – with the ability to act syncronised, sys-tematic and customized – can be organised. As part of this, the Defence Commission should consider a comprehensive national security and defence concept. (iii) The Defence Commission should consider how a strategic function to strengthen the Norwe-gian government’s situational awareness could be organised, how the Norwegian intelligence and security services can be strengthened, and whether today’s structure for domestic and for-eign intelligence should be modified. (iv) The largest room for development in Norway as a liberal democracy is to strengthen resili-ence in our democracy, in critical infrastructure and in the population. The Defence Commission should consider how a modern psychological defence could be organised in Norway. (v) Legal changes ought to be considered to be narrow, in order to take care of rule of law, de-mocracy and human rights, and ensure that the measures initiated to protect our values are not at the expense of the same values we seek to protect. (vi) Caution should be exercised regarding possible expansions of the Norwegian Armed Forces’ responsibility related to countering hybrid threats. The Armed Forces’ most important task is to maintain military capacity for deterrence, contribute to situational awareness and as-sist civilian authorities with maintaining societal security.