Hvordan bør ungdommers ønske om tjeneste i Forsvaret påvirke hvem som blir selektert til førstegangstjeneste?

Abstract

I Norge har vi i dag allmenn verneplikt. Av 60 000 personer i et årskull har Forsvaret behov for at omtrent 8000 ungdommer gjennomfører førstegangstjenesten. Forsvaret står for utvelgelsen gjennom sesjonsordningen. Ordningen er i dag todelt. Det innebærer at alle 17-åringer først leverer en elektronisk egenerklæring om helse, fysisk form, interesser og ønsker. Basert på svarene de gir, kalles et utvalg av årskullet videre til sesjon. Det er viktig at seleksjonsprosessen identifiserer personer som har stor sannsynlighet for å fullføre førstegangstjenesten, for å sikre god operativ evne og effektiv drift av Forsvaret. Seleksjonen er også viktig for den enkelte som kalles inn, og for god forvaltning av den viktige samfunnsressursen som et årskull med unge voksne er. Vi har skrevet rapporten på oppdrag fra Forsvarets personell- og vernepliktssenter (FPVS). Vi har i hovedsak undersøkt hvordan ønske om tjeneste allerede på egenerklæringsskjemaet henger sammen med hvorvidt man fullfører førstegangstjenesten. Vi har videre undersøkt hvorvidt ønske om tjeneste bør vektlegges mer i seleksjonsprosessen. I analysene vi beskriver i denne rapporten, benytter vi registerdata fra FPVS om egenerklæringen, sesjon, førstegangstjeneste og styrkestruktur. Vi fant at ønske om tjeneste på egenerklæringen har stor betydning for en persons sannsynlighet for å fullføre førstegangstjenesten. For årskullene 1997, 1998 og 1999 fullførte rett i overkant av 70 prosent av de som oppga at de ønsket å gjennomføre tjeneste på egenerklæringen. Av de som var usikre på egenerklæringen, fullførte rundt 60 prosent. Av de som ikke ønsket tjeneste, fullførte omtrent 50 prosent. De som oppga at de ønsket tjeneste på egenerklæringsskjemaet, endte også i noe større grad med å bli styrkedisponert enn de som ikke ønsket tjeneste. Hvis målet er at flere av de som selekteres til førstegangstjenesten fullfører den, er vår anbefaling at ønske om tjeneste vektlegges mer i seleksjonsprosessen. Vi har undersøkt om endringer i vektleggingen av spørsmålet «Jeg ønsker tjeneste i Forsvaret» ville ha påvirket seleksjonen for 2003-kullet. Disse analysene viser at dersom man legger mer vekt på ønske om tjeneste, uten å ta hensyn til kjønn, vil mange kvinner som ikke ønsker tjeneste forsvinne ut, og mange menn som ønsker tjeneste komme inn. Hvis det å opprettholde en gitt kjønnsbalanse er et mål i seg selv, viser analysene at en må ta inn kvinner som ikke ønsker tjeneste, på bekostning av menn som ønsker tjeneste. Da vil en miste personer som har høyere sannsynlighet for å fullføre førstegangstjenesten, og i tillegg har et ønske om utdanning og/eller videre karriere i Forsvaret. Dette vil være en avveining Forsvaret og politisk ledelse må ta. Når ønske om tjeneste vektlegges mer, er det i tillegg «i bytte» mot fysisk form, mens sosial score og skolescore påvirkes i liten grad. Vi fant at selv de med lavest fysisk form blant dem som ønsker tjeneste, har større sannsynlighet for å fullføre enn de som ikke ønsker tjeneste, selv om de trener mye. Fysisk form er trenbart. Her blir det en avveiing Forsvaret må ta, med hensyn til tid og ressurser som må brukes på opptrening av fysisk form, versus tid og ressurser som må brukes på personer som ikke fullfører førstegangstjenesten.

In Norway, we have universal conscription. Out of 60,000 people in a cohort, the Armed Forces need approximately 8,000 to complete their compulsory military service. It is the Armed Forces who, through a selection process, decide who will carry out the service. The selection process has two parts. The first part is an online form that all 17-year olds have to complete, in which they answer questions about their health, physical fitness, interests and wishes. A selection of the candidates then have to attend the second part, sesjon, based on the answers they give. In order to ensure operability and efficient running of the Armed Forces, it is important that the selection process identify people who have a high probability of completing their compulsory military service. The selection process is also important for the individuals who have to serve, and for good management of the social resource that a cohort of young adults is. This report describes an assignment given to FFI by Forsvarets personell- og vernepliktssenter (FVPS). Our main goal has been to investigate how the interest for doing compulsory military service among 17-year olds at the time of completing the initial form, relates to the probability of completing the service. We have also investigated whether the interest for doing compulsory military service should be a more important selection criterion than it is today. We base our analysis on data from the selection process and service in the Armed Forces. For the cohorts 1997, 1998, and 1999 we found that the interest for doing compulsory military service affects the probability of completing the service. About 70 percent of those who wanted to carry out the service also completed it. About 60 percent of those who were not sure about carrying out the service completed the service. Among those who did not want to carry out the service, only 50 percent completed it. If the goal is to have more people complete the service, our recommendation is that the interest for carrying out the service should be a more important selection criterion than it is today. We have investigated how changing the importance of this criterion would affect the selection process for the 2003 cohort. We found that by giving interest in doing service more weight, many women who are not interested in military service would not be selected, while many men who are interested would be selected. If a certain share of women must be maintained, women who are not interested in carrying out the service, will be selected over people who are interested. The consequence is that more people that have a lower probability of actually completing the service will be selected. Giving interest for doing service more weight also means that people selected will be in worse physical shape. School and social skills will not be affected. However, even those in the worst physical shape among those who are interested in doing military service, have a larger probability of completing the service than those who are not interested.