dc.contributor.author | Bjørgul, Lea | en_GB |
dc.contributor.author | Sivertsen, Eskil Grendahl | en_GB |
dc.contributor.author | Sellevåg, Stig Rune | en_GB |
dc.date.accessioned | 2022-10-21T09:26:10Z | |
dc.date.available | 2022-10-21T09:26:10Z | |
dc.date.issued | 2022-06-17 | |
dc.identifier | 5738 | |
dc.identifier.isbn | 978-82-464-3413-1 | en_GB |
dc.identifier.uri | http://hdl.handle.net/20.500.12242/3074 | |
dc.description.abstract | Hensikten med denne rapporten er å utvikle, beskrive og drøfte mulige scenarioer for hvordan informasjonspåvirkning i sammenheng med norske valg kan foregå. Rapporten drøfter hvilke konsekvenser scenarioene kan ha og hvilket handlingsrom valgmyndighetene har til å fore-bygge og håndtere dem. Studien er gjennomført av Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) i samar-beid med de skandinaviske analysebyråene Analyse & Tall og Common Consultancy. Opp-dragsgiver er Kommunal- og distriktsdepartementet (KDD).
I denne rapporten har vi lagt til grunn at valgpåvirkning ikke er et mål i seg selv, men et middel for å nå et høyere, strategisk mål. Med dette som utgangspunkt har analysene i denne rappor-ten gitt tre scenarioklasser basert på hvilke målsettinger fremmedstatlige aktører, utenlandske ikke-statlige aktører og norske ikke-statlige aktører kan ha. Scenarioklassene som fremkommer ved bruk av morfologisk metode, er politisk omveltning, politisk endring og svekket tillit i samfun-net. Scenarioklassene er illustrert med konkrete scenarioer som eksempler. Scenarioer innenfor scenarioklassene politisk omveltning og svekket tillit i samfunnet er vurdert å foregå med tidsho-risonter lengre enn ett år, mens scenarioer med politisk endring som målsetting kan også foregå med en kortere tidshorisont. Utfordringer og konsekvenser for valgmyndighetene synliggjøres både gjennom analysen, scenarioklassene og de enkelte scenarioeksemplene. Scenarioene er vurdert til å være gyldige frem til stortingsvalget i 2025.
Scenarioene illustrerer at informasjonspåvirkning i forbindelse med valg kan foregå både direkte og indirekte og rettes mot temaer og sektorer som ligger utenfor valgmyndighetenes ansvars-område. Eksempler på dette kan være påvirkning av politiske saker eller undergraving av tillit til politikere. En viktig konklusjon er derfor at forebygging og håndtering av informasjonspåvirkning i forbindelse med norske valg ikke kan løses av valgmyndighetene alene, men krever en felles innsats på tvers av sektorer og involvering av politikere og politiske partier. Følgende tiltak utpe-ker seg som spesielt viktige for valgmyndighetene: å styrke evnen til å forebygge og håndtere uønskede hendelser i og utenfor valglokalene, samt styrke evnen til å forebygge og håndtere spredning av feil-/desinformasjon som omhandler selve gjennomføringen av valget.
Det er behov for mer kunnskap om informasjonspåvirkning. Scenarioene i denne rapporten gir et utgangspunkt for videre analyser og forskning på hvordan uønsket informasjonspåvirkning av norske valg kan forebygges, avdekkes og motvirkes. | en_GB |
dc.description.abstract | The purpose of this report is to develop, describe and discuss possible scenarios for election influence in Norway. The report describes and discusses which consequences the scenarios may have and what the election authorities may do to prevent and handle them.
The study is conducted by the Norwegian Defence Research Establishment (FFI) in cooperation with Analyse & Tall and Common Consultancy on behalf of the Norwegian Ministry of Local Government and Regional Development.
This report is based on the presumption that influencing an election is not a goal in itself, but a means to achieve a higher goal. Our analyses have thus produced three scenario classes based on which goals foreign state actors, foreign non-state actors and domestic non-state ac-tors may have. The scenario classes developed using morphological analysis are “political up-heaval”, “political change”, and “reduced trust in society”. Each scenario class comes with spe-cific scenarios as examples.
Based on ambition level, scenarios in the scenario classes “political upheaval” and “reduced trust in society” have a timeline of more than one year. Scenarios in the scenario class “political change” may have a shorter timeline. Challenges and consequences for the election authorities are described as part of the analyses, the scenario classes and each scenario example. The scenarios are considered valid up until the parliamentary elections 2025.
As demonstrated in this report, election influence may take place both directly and indirectly, tar-geting topics and sectors outside of the election authorities’ areas of responsibility. Examples include influence on political issues and degrading of the public’s trust in politicians. An im-portant conclusion is therefore that prevention and handling of election influence cannot be done by the election authorities alone, but require a joint effort across sectors and involvement of politicians and political parties.
The following actions stand out as especially important for the election authorities: Strengthen the ability to prevent and handle unwanted events inside and outside of polling stations and the spread of mis- and disinformation about the election itself.
There is a need to increase knowledge about information influence. The scenarios in this report provide a starting point for further analyses and research on how unwanted information influ-ence in connection with Norwegian elections may be prevented, identified and deterred. | en_GB |
dc.language.iso | nob | en_GB |
dc.subject | Påvirkningsoperasjoner | en_GB |
dc.subject | Desinformasjon | en_GB |
dc.subject | Scenarioer | en_GB |
dc.subject | Demokrati | en_GB |
dc.title | Scenarioer for uønsket påvirkning i forbindelse med norske valg | en_GB |
dc.title.alternative | Scenarios for unwanted influence in connection with Norwegian elections | en_GB |
dc.type.document | Rapport | |
dc.source.issue | 22/01424 | en_GB |
dc.source.pagenumber | 60 | en_GB |