Uønsket utenlandsk påvirkning? – kartlegging og analyse av stortingsvalget 2021

Abstract

Denne studien forsøker å kartlegge hvorvidt stortingsvalget 2021 ble utsatt for uønsket informasjonspåvirkning fra utenlandske aktører. Med «uønsket informasjonspåvirkning» menes her spredning av (des)informasjon og/eller manipulasjon på norske nettsider og i sosiale medier i den antatte hensikt å påvirke valgresultatet, valgdeltakelsen eller tilliten til valget. Valgdagen var 13. september, og kartleggingens hovedfokus er perioden 1. august til 16. september 2021. Studien er gjennomført av Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) i samarbeid med de skandinaviske analysebyråene Analyse & Tall og Common Consultancy. Oppdragsgiver er Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD). Vi har tatt utgangspunkt i en hypotese om at uønsket informasjonspåvirkning fra utenlandske aktører ikke har funnet sted. Gjennom ulike kvantitative og kvalitative metoder har vi så forsøkt å motbevise denne hypotesen. Dette er gjort ved å kartlegge og analysere spredning av (des)informasjon og propaganda fra utenlandske aktører på norske nettsider, på Facebook og på Twitter. Vi har også undersøkt inautentisk aktivitet på Facebook og Twitter for å identifisere målrettede forsøk på manipulasjon. Vi har valgt å prioritere Facebook og Twitter fordi en vesentlig del av den offentlige debatten foregår på disse plattformene, og fordi disse plattformene tidligere har blitt brukt i en rekke påvirkningsoperasjoner i og mot andre stater. I tillegg gir disse plattformene tilgang på data som muliggjør kartlegging og analyser. Utenlandsk påvirkning kan forekomme på en rekke andre plattformer, men disse er ikke tatt med grunnet tekniske, juridiske og/eller ressursmessige begrensninger. Rapportens funn og konklusjoner er derfor begrenset til det datagrunnlaget som er undersøkt i gitt tidsperiode. Vi vurderer det imidlertid som lite sannsynlig at en utenlandsk aktør vil kunne oppnå tilstrekkelig effekt på stortingsvalget uten at vi vil finne spor av det på Facebook, Twitter eller norske nettsider. Gjennom fire omfattende analyser har vi ikke gjort funn som tyder på at utenlandske aktører har forsøkt å påvirke valgresultatet, valgdeltakelsen eller tilliten til valget. Våre funn viser imidlertid at utenlandske, ikke-statlige aktører aktivt forsøker å spre desinformasjon til et norsk publikum. Disse forsøkene oppnår kun et begrenset liv på sosiale medier i Norge, med relativt lite spredning og få interaksjoner. I tillegg har vi funnet to klynger av det som framstår som utenlandske, inautentiske profiler på Twitter som aktivt sprer innhold til et norsk publikum, uten at vi kan knytte aktiviteten direkte til forsøk på valgpåvirkning. Facebook og Twitter er fremdeles godt egnet som plattformer for påvirkningsoperasjoner, til tross for deres egne forsøk på å stoppe inautentisk aktivitet og spredning av desinformasjon. Vår litteraturgjennomgang viser at uønsket informasjonspåvirkning mot demokratier foregår i betydelig omfang og ofte subtilt med lav intensitet over tid. Basert på omfanget, vurderer vi det som sannsynlig at utenlandske aktører med tilstrekkelig vilje og evne vil kunne utøve påvirkningsoperasjoner mot den norske befolkningen og norske interesser dersom aktøren ser seg tjent med å gjøre dette. Vi anbefaler at fremtidig kartlegging av uønsket informasjonspåvirkning av valg gjøres over et lengre tidsrom enn i dette oppdraget. Karleggingen bør da utvides til å inkludere langsiktig påvirkning av politiske saker og generell svekkelse av tilliten i samfunnet og til demokratiske institusjoner.

This study aims to investigate whether the Norwegian Parliamentary election 2021 was subject to malign information influence by foreign actors. “Information influence” is defined in this study as the spread of (dis)information and/or manipulation on Norwegian websites and in social media with the presumed intent of influencing the election results, voter participation or trust in the election itself. The Election Day was 13 September, and the investigation focuses on the periode between 1 August – 16 September 2021. The study was conducted by the Norwegian Defence Research Establishment (FFI), in cooperation with the Scandinavian analysis agencies Analyse & Tall and Common Consultancy, on behalf of the Norwegian Ministry of Local Government and Modernisation. Our study is based on the hypothesis that malign information influence by foreign actors has not taken place. By using different quantitative and qualitative methods, we have attempted to falsify this hypothesis. We have approached this task by mapping and analyzing the spread of (dis)information and propaganda from foreign actors on Norwegian websites, on Facebook and on Twitter. Furthermore, we have investigated inauthentic activity on Facebook and Twitter in order to identify targeted attempts at manipulation. Our study has focused on Facebook and Twitter because a substantial part of the Norwegian public debate takes place on these platforms, and because these platforms have previously been used in influence operations targeting other nations. Furthermore, these platforms provide access to data that makes it possible to conduct this kind of investigation. Foreign influence may take place on several other platforms. However, these are not included due to technical, legal and/or resource limitations. Our findings and conclusions are thus limited to the datasets investigated during the set time period. However, we consider it unlikely that a foreign actor will be able achieve a sufficient effect on the Parliamentary election without leaving traces of influence activities on Facebook, Twitter or Norwegian websites. Through four in-depth analyses, we have not made any findings that suggest foreign actors attempted to influence the election results, voter participation or trust in the election itself. However, our analyses show that foreign, non-state actors are actively involved in attempts to spread disinformation to a Norwegian target audience, albeit with limited reach. We have also uncovered two clusters of seemingly foreign, inauthentic Twitter profiles spreading content to a Norwegian audience. Facebook and Twitter are still exploitable with regards to conducting influence campaigns, despite the platforms’ attempts to stop inauthentic behaviour and the spread of disinformation. Our literature review shows that malign foreign influence directed at democracies is ongoing at a significant level, and is often conducted with low intensity over time. Based on the sheer scope, we consider it likely that foreign actors, with sufficient will and capability, may direct influence operations at the Norwegian population or Norwegian interests in a situation where the actor finds this opportune. Consequently, we recommend that future analyses of malign foreign influence aimed at elections should be expanded to include long-term influence directed at specific political issues and attempts to weaken people’s trust in democratic institutions.