Kildegrunnlag og metode i FFIs studier av russisk forsvarsøkonomi
Abstract
I denne rapporten redegjør vi for kildegrunnlaget i FFIs studier av russisk forsvarsøkonomi.
Rapporten inneholder en gjennomgang av sentrale primær- og sekundærkilder samt en diskusjon
av kvaliteten på kildetilfanget og påliteligheten til de ulike kildene. Videre diskuterer vi metodiske
utfordringer som følger av begrenset kildegrunnlag og utfordringer knyttet til hvordan vi definerer
forsvarsutgifter og foretar sammenligninger på tvers av stater. Rapporten kan leses i sin helhet
som en introduksjon til russisk forsvarsøkonomi eller benyttes som oppslagsverk.
Det russiske forsvarsbudsjettet er innhyllet i omfattende hemmelighold. Nær 70 prosent av
postene i det russiske forsvarsbudsjettet er hemmelige. De åpne kildene beskriver i hovedsak
utvikling på overordnet nivå, og kan i begrenset grad brytes ned på forsvarsgrener eller hovedkategorier
av utgifter og aktiviteter.
Det eksisterende kildegrunnlaget gir en relativt god oversikt over hvor mye penger Russland
bruker på forsvar årlig. Kildegrunnlaget egner seg også til å vurdere Russlands prioritering av
forsvar opp mot andre offentlige oppgaver og hvordan prioriteringen av forsvar har utviklet seg
over tid. Til tross for dette er det betydelige variasjoner i vestlige vurderinger av Russlands
prioritering av forsvar. Variasjonene skyldes imidlertid i liten grad usikkerhet i kildegrunnlaget eller
kildemangel, men snarere ulik praksis med tanke på hva som defineres som forsvarsutgifter og
forskjeller i hvordan tallmaterialet bearbeides og presenteres.
Mens vi kan si relativt sikkert hvor mye penger Russland bruker på forsvar, gir kildene mindre
grunnlag for å vurdere hvordan pengene anvendes. Det offentlig tilgjengelige tallmaterialet gir en
relativt god forståelse av utgifter til personell og støttefunksjoner som utdanning og sanitet. Til
tross for at investeringsbudsjettet er gradert, er det vanligvis også mulig å utlede aggregerte
bevilgninger til investering og FoU med relativt høy troverdighet. Andre utgiftsposter finnes det
derimot lite eller ingen informasjon om i det åpne kildegrunnlaget, herunder utgifter til de
kjernefysiske våpnene og utgifter til utvikling av Russlands nye strategiske våpen. Det er også
vanskelig å anslå de samlede kostnadene til utvikling og produksjon av nye plattformer, som ofte
strekker seg over flere tiår. Andre kapasiteter er det vanskelig å anslå kostandene ved først og
fremst fordi kapasitetene er sammensatte og aldri vil inngå som én definerbar post i budsjettet.
Eksempler på slike kostnader vil være utgifter til cyber- og informasjonskrigsføring ettersom de
utøves av flere aktører og fra ulike plattformer. The report presents an overview of available sources and methodological approaches in studies
of the Russian defence economy. We present key primary and secondary sources and discuss
their quality and reliability. The report may be read in its entirety as an introduction to the
Russian defence economy, or used as a reference work.
Nearly 70 per cent of the defence budget is classified. Open sources mainly describe spending
on an aggregated level. Open sources provide information on how much money Russia spends
on defense annually and Russia's prioritization of defence in relation to other public tasks. The
available data also provide a relatively good understanding of expenditure on personnel and
support functions such as education and medical services. Despite the fact that the investment
budget is classified, it is usually also possible to derive aggregate allocations for investment and
R&D with relatively high credibility. On the other hand, there is little or no information in the open
budget on expenditure on nuclear weapons or Russia's new strategic weapons. It is also difficult
to estimate the total costs of developing and producing new platforms and expenses for cyber
and information warfare.