Samfunnsutvikling frem mot 2030 – utfordringer for politiet, PST og påtalemyndigheten

Abstract

Denne rapportens formål har vært å beskrive hva samfunnsutviklingen kan bety for det fremtidige utfordringsbildet som politiet, Politiets sikkerhetstjeneste (PST) og påtalemyndigheten kan møte frem mot 2030. Det fremtidige utfordringsbildet har blitt analysert basert på dokumentstudier av forventede utviklingstrekk innen politiske, sosiale, økonomiske, miljø- og klimamessige og teknologiske forhold, samt ekspertvurderinger av hva utviklingstrekkene kan bety for politiog påtaletjenestene med et særskilt fokus på beredskap og nasjonal sikkerhet. Det fremtidige utfordringsbildet for politi- og påtaletjenestene fremstår som sammensatt, grenseoverskridende og sektorovergripende. Studien har identifisert fire viktige endringsdrivere som påvirker det fremtidige utfordringsbildet. Den første er relatert til fremtidig konfliktutvikling; ikke minst stormaktsrivaliseringen mellom USA, Kina og Russland og hva disse landene velger å gjøre fremover, noe som henger sammen med innenrikspolitiske utvikling og utfallet av fremtidige maktskifter. Den andre er relatert til endringer i sosiale og økonomiske forhold, hvor langtidskonsekvenser av covid-19-pandemien er en kilde til usikkerhet både nasjonalt og internasjonalt. Den tredje er relatert til teknologisk utvikling, særlig fremvoksende og disruptive teknologier, fordi teknologi er en viktig faktor for nesten alle kriminalitetsutfordringer og trusler mot nasjonal sikkerhet som politi- og påtaletjenestene står overfor. Samtidig kan teknologiutviklingen gi samfunnet store muligheter og økonomisk vekst. Den siste endringsdriveren er relatert til samfunnsendringer som følge av klimatiltak og tilpasninger til klimaendringer. De fire endringsdriverne – fremtidig konfliktutvikling, teknologiutvikling, klimatiltak og endringer i sosiale og økonomiske forhold – er samtidig forbundet med betydelig usikkerhet. Spesielt gjelder dette fremvoksende og disruptive teknologiers potensial for trendbrudd. Dette vil påvirke hvordan politi- og påtaletjenestene må møte de fremtidige utfordringene. Skal befolkningens tillit til de tre tjenestene opprettholdes, er det avgjørende at politi- og påtaletjenestene klarer å møte de fremtidige utfordringene. Hvis ikke, kan det gi grobunn for mer kriminalitet, terrorisme eller fremmedstatlig påvirkningsaktivitet. Med press på offentlige finanser vil politi- og påtaletjenestene måtte prioritere sin innsats mellom ulike utfordringskategorier. I spørsmål som omhandler beredskap og nasjonal sikkerhet, bør følgende temaer vies særskilt oppmerksomhet: (i) Skillet mellom statssikkerhet og samfunnssikkerhet blir mer utydelig, (ii) teknologiutviklingens muligheter og utfordringer, (iii) kompleksitet som en samfunnsutfordring, samt (iv) konspirasjonsteorier som et demokratisk problem. Politiets hovedstrategi er og må være forebygging. Skal politi- og påtaletjenestene lykkes med sitt forebyggende arbeid, vil det kreve enighet om hva som ønskes oppnådd, aksept for at prioriteringer gjøres og tydeliggjøring av den enkelte etat sitt ansvar. I tillegg krever det evne til samarbeid på tvers av sektorer, effektive politiverktøy og et hjemmelsgrunnlag som er tilpasset utfordringene som tjenestene står overfor. Slik kan politi- og påtaletjenestene også i fremtiden være døråpner og portvakt, og instansen som bekrefter og sikrer borgernes rettssikkerhet.

The Norwegian Defence Research Establishment (FFI) has been commissioned by the Norwegian Ministry of Defence to analyse threats to national security towards 2030, to support longterm planning for the Police, the Police Security Service and the Prosecuting Authority. The threats have been analysed on the basis of a literature review of expected developments within security policy, demography, economy, climate and technology, along with expert assessments of the implications for the police and prosecuting services with a special focus on preparedness and national security. The future challenges for the police and prosecuting services are complex, transboundary and cross-sectoral. This work has identified four important drivers of change that have an impact on future threats. The first relates to future conflicts, in particular the great power rivalry between USA, China and Russia. The second relates to socio-economic changes both nationally and internationally, especially long-term consequences from the Covid-19 pandemic. The third relates to technological developments, in particular emerging and disruptive technologies. Technology is an important driver of change for almost all types of crimes and threats to national security. The last driver of change relates to societal changes because of mitigation and adaptation to climate change. These four drivers of change are affected by substantial uncertainty. This is especially the case for technological developments because of emerging and disruptive technologies’ potential for creating so-called technological discontinuities, i.e. unanticipated or surprising shifts in trends. The uncertainty related to the drivers of change will not only impact the future threats, but also how the police services should meet the challenges. It is paramount that the police and prosecuting services are able to meet the future challenges in order to sustain trust in society. If this is not the case, our society could become more vulnerable to crimes, terrorism or foreign influence and interference. With the foreseen strain on public finances, the police and prosecuting services will have to prioritise their efforts and resources. In questions related to national security and preparedness, the following topics require consideration: (i) the blurring of lines between state security and societal security due to hybrid threats, (ii) the opportunities and challenges posed by emerging and disruptive technologies, (iii) complexity as a challenge to our society, and (iv) conspiracy theories as a democratic problem. For the future, the police services’ main strategy should still be prevention. This will, however, require agreement on the objectives to be achieved, acceptance for prioritisations, and clarification of roles and responsibilities. In addition, multidisciplinary collaboration across sectors, effective tools for law enforcement and policing, and a fit-for-purpose legal basis without compromising human rights or the state’s governing principles under the rule of law are needed.