Operasjonalisering av Trekantmodellen 2.0 – anbefalinger for å øke innovasjonsevnen i forsvarssektoren

Abstract

Trekantmodellen har vært en effektiv innovasjons- og samarbeidsmodell for nasjonal teknologi- og materiellutvikling. Norge har også lyktes godt med en nisjebasert tilnærming til nasjonal teknologi- og industriutvikling kombinert med eksport til nære allierte, kjøp av hyllevare og internasjonalt materiellsamarbeid. Norges konkurransefortrinn ligger i å utnytte ressursene effektivt og trekke ressursene sammen for å løse mer komplekse problemstillinger. En åpen og tillitsbasert kultur er i seg selv er et godt utgangspunkt for å lykkes med innovasjon. Verden vi lever i, preges av store endringer. Endringene skjer raskt og på flere områder. Det betyr at fremtiden blir mer usikker og uforutsigbar. Felles for flere sivile sektorer og våre allierte er en dyp erkjennelse av at strukturene og prosessene for teknologiutvikling, forretningsutvikling og virksomhetsutvikling må endres radikalt. Større uforutsigbarhet stiller også større krav til fleksibilitet, hurtig tilpasning og omstillingsevne. Nye politiske dokumenter anerkjenner denne innsikten og formulerer en klar ambisjon og retning for endring og videreutvikling av Forsvarets innovasjonsmodell. Dette er imidlertid krevende omstillingsarbeid som påvirker alle aktører i sektoren, også industrien. For å lykkes må politiske målsettinger følges opp med insentiver, strukturer og prosesser som sikrer at de riktige endringene hjelpes frem. En hensiktsmessig balanse mellom det etablerte og langsiktige, og det nye og hurtige må defineres tydeligere. Andre rapporter fra FFI peker på hvilke fremvoksende og disruptive teknologier som er viktige å følge fremover, og drøfter hvilke konsekvenser denne utviklingen kan få for fremtidens krig. Denne rapporten drøfter hvordan vi må jobbe annerledes enn før dersom vi skal klare å nyttiggjøre oss den raske teknologiske utvikling bedre, og respondere raskere på nye trusler. Rapporten peker på nødvendig og mulig tilleggsfunksjonalitet i Trekantmodellen 2.0. Målet er at innovasjonsmodellen for Forsvaret skal bli et helhetlig økosystem for teknologisk innovasjon. Grunnlaget for anbefalingene er 1) en komparativ studie av satsinger på hurtig forsvarsinnovasjon i USA, Frankrike og Storbritannia, 2) en studie av disruptive teknologiske skift i sivil sektor og hvordan ulike virksomheter har lyktes med omstilling og teknologiadopsjon, og 3) en sammenstilling av egne erfaringer med innovasjon og eksperimentering i forsvarssektoren i Norge. Med dette som teoretisk og empirisk grunnlag gis anbefalinger om hvordan Trekantmodellen 2.0 kan operasjonaliseres og tilpasses norsk kontekst. Metoder og prosesser som fremmer hurtig innovasjon og muliggjør raskere anvendelse av teknologi kan også bidra til å bygge innovasjonskultur. En bedre samordning og samhandling mellom aktørene i og utenfor sektoren, og på egnede arenaer for innovasjon og eksperimentering kan gi store synergieffekter. Vi foreslår tiltak som kan redusere barrierer for de utradisjonelle og nye aktørene, samt nye anskaffelsesmetoder. Anbefalingene treffer hele bredden av aktører både i Forsvarsdepartementet og underlagte etater. Vi håper rapporten kan bidra til debatt om utvikling av en helhetlig tilnærming til satsingen på forsvarsinnovasjon for styrket forsvarsevne, sikkerhet og beredskap.

The Norwegian Defence Innovation Model has been an effective innovation and collaboration model. A niche-based approach to national technology and industrial development, combined with exports to close allies, the purchase of off-the-shelf products and international capability development has proven to be a successful balance of acquisition strategies for a small country. Norway's competitive advantage lies in utilizing resources efficiently and pulling together the right competence to solve complex problems. An open and trust-based culture is a good starting point for innovation. We are living in a time of unprecendented change of society, technology development and global security. Several civilian sectors have already recognized the need for change and adaptation, developing and exploring new and agile approaches for fostering innovation and prosperity. Our allies in defence also have in common a deep recognition that the structures and processes of R&D and innovation, capability development and industry cooperation must change radically as a result of the rapid technological development and a more uncertain and unpredictable future of war. New white papers from the Norwegian government describe a political ambition to adapt to these fundamental changes also for the Norwegian defence sector. To succeed, the objectives and instrument management related to military R&D and innovation, capability development and experimentation must be enhanced. The Norwegian Defence Innovation Model must be expanded to include more effort and instruments to foster rapid defence innovation, and mechanisms to allow faster acquisition and fielding of new tehnology to our armed forces. This report points to methods and processes that can promote rapid innovation, enable faster technology adaptation and contribute to building av stronger innovation culture for defence. The bases for the recommendations in this report are 1) a comparative study of investments in rapid defence innovation in the USA, France and the United Kingdom, 2) a study of disruptive technological shifts in the civilian sector and how various sectors and companies have succeeded at technology adoption and adapting their business model, and 3) a compilation of experiences with innovation and experimentation in the defence sector in Norway. The instruments must be well connected and mutually reinforce each other. Better coordination and interaction between actors inside and outside the defence sector and in arenas for innovation, concept development and experimentation can provide major synergies, which in turn can further enhance the defence sector’s ability to use civilian technology. We propose measures that can reduce barriers for non-traditional actors, in addition to new approaches to procurement. The recommendations apply to the full range of actors in the Ministry of Defence and subordinate agencies. We hope this report can contribute to a debate on the development of a holistic approach on defence innovation for strengthened defence capability, security and preparedness.