Ikke-statlige aktører og fremvoksende teknologi mot 2050 - utviklingstrekk og konsekvenser for militære operasjoner
Abstract
Ved å bruke fremvoksende og banebrytende teknologier kan voldelige ikke-statlige aktører innen
2050 ha skaffet seg evner til å forårsake skade i en grad som tidligere bare var mulig for statlige
aktører. For Forsvaret vil ikke-statlige aktører som kriminelle nettverk, terrororganisasjoner,
opprørsgrupper eller proxy-aktører forbli potensielle motstandere. Denne typen aktører kan være
svært innovativ og voldelig, og har mindre reservasjoner mot å bruke midler som resten av
samfunnet anser som uetisk eller som går på tvers av etablerte internasjonale normer.
Som et ledd i prosjektet Teknologiske trender med konsekvenser for militære operasjoner
(TEKNO) analyserer denne rapporten sannsynlige teknologiske utviklingstrekk, mulige
kapabiliteter voldelige ikke-statlige aktører kan forvente å få i tidsrommet 2030–2050, samt
konsekvensene dette vil kunne få for militære operasjoner.
Gjennom workshop-aktivitet, strukturert analyse og sekundærlitteratur former rapporten et bilde
av hvordan samfunnet kan komme til å bli seende ut i 2030 og 2050 og skisserer effekten
teknologi vil kunne ha på ulike samfunnsdimensjoner. Dette blir deretter benyttet til å analysere
den fremtidige trusselen fra ikke-statlige aktører.
Teknologiområdene som omtales og inkluderes i analysen er: digital teknologi, kunstig intelligens,
ubemannede og autonome systemer, additiv tilvirkning, rombasert overvåking, bioteknologi og
soldatforbedringssystemer og bruk av det elektromagnetiske spekter.
Rapporten finner at militære operasjoner kan være langt mer utfordrende for norske styrker
dersom ikke-statlige aktører benytter fremvoksende teknologi til å nå sine mål. Flere aktører vil
ha evnen til å ramme store deler av samfunnet ved å bruke lett tilgjengelig fremvoksende
teknologi. Denne teknologien vil primært bli utviklet av sivile aktører.
Ikke-statlige aktører vil kunne ha et fortrinn i tilfeller der det oppstår etisk asymmetri mellom
aktører som er villige til å ta i bruk etisk tvilsom teknologi og aktører som er mer skeptiske. Det er
ikke nødvendigvis en selvfølge at norske militære styrker forblir teknologisk overlegen i møte med
en ikke-statlige aktør.
Hensikten med fremtidsanalyser er å danne et beslutningsgrunnlag som kan gjøre oss bedre
rustet til å håndtere fremtiden. Mulige teknologiske tiltak inkluderer å styrke evnen til elektronisk
krigføring, satsning på kunstig intelligens, kompetanseheving, samt videreutvikling av mottiltak
mot ubemannede systemer og biologiske trusler. Organisatoriske tiltak inkluderer å øke den
teknologiske bevisstheten i Forsvaret, forbedre muligheten til å trene med ny teknologi og utvikling
av nye strategier, doktriner og taktikker. By 2050, violent non-state groups may have an expanded capacity to cause harm using emerging
technologies that were previously only accessible to state actors. For the Norwegian Armed
Forces, non-state actors such as criminal networks, terrorist organizations, insurgency groups or
proxy actors may be particularly relevant, especially with regard to international operations. Such
actors can be very innovative, violent, and have fewer reservations about using weapons that
most people consider unethical or against established international norms.
As part of a FFI-project on emerging technologies, this report seeks to understand the likely future
development of technology, what kind of capabilities violent non-state actors can be expected to
have within the period 2030-2050, and the implications of these trends for military operations.
The technologies included are: digital technology, artificial intelligence, unmanned and
autonomous systems, additive manufacturing, space technology, biotechnology and human
enhancement, and the use of the electromagnetic spectrum. Since non-state actors often use
tools that are readily available, it was necessary to develop some claims about the future effects
of technology on a number of societal dimensions. Through workshop activities, structured
analyzes and a review of secondary literature, a future image of society was created for both 2030
and 2050, which was then used to analyze the future threat from non-state actors.
The main tendencies were clear. Military operations can be far more challenging for Norwegian
forces if non-state actors use emerging technologies to become more capable and lethal. More
actors will have the ability to affect large parts of society with easily accessible emerging
technologies developed primarily by civilian actors. This will be especially relevant in technology
areas where an ethical asymmetry arises between actors who are willing to use ethically
questionable technology and others who are skeptical. Norwegian military forces in international
operations cannot always count on having technological superiority in meetings with non-state
groups.
The intent of future analyses is to provide a foundation for taking actions today that can make the
country better equipped for the future. Possible technological measures include strengthening
electronic warfare and artificial intelligence capabilities, as well as further developing
countermeasures against unmanned systems and biological threats. Organizational measures
include better technological awareness throughout the Armed Forces, better training opportunities
with new technology, and the development of new doctrines.