Oppbemanning av Forsvaret i koronaens tid - en samfunnsøkonomisk analyse
Abstract
I april 2020 la regjeringen frem sitt forslag til ny langtidsplan for Forsvaret (LTP) for perioden
2021–2024. Forslaget til LTP la opp til en gradvis oppbemanning av Forsvaret med 550 årsverk
frem mot 2024. Koronapandemien og myndighetenes mottiltak i mars 2020 førte til en dramatisk
nedgangskonjunktur og en skarp økning i arbeidsledighet i norsk og internasjonal økonomi. Våren
2020 gjennomførte vi en samfunnsøkonomisk analyse av en forsert oppbemanningsstrategi der
Forsvaret oppbemannet 1. juli 2020, i stedet for den gradvise oppbemanningen i regjeringens
utkast til LTP fra april 2020.
I desember 2020 vedtok Stortinget den nye LTP-en. Der ble det bestemt at Forsvaret skal
oppbemannes raskere enn i aprilutkastet, i tråd med anbefalingene fra vår samfunnsøkonomiske
analyse. Denne rapporten presenterer arbeidet vårt fra våren 2020, men analyser og resultater kan
altså generaliseres til endelig LTP fra desember 2020.
Vi bruker samfunnsøkonomiske studier til å identifisere og verdsette de samfunnsøkonomiske
gevinstene og kostnadene av den forserte oppbemanningsstrategien. Det klart viktigste bidraget
av tiltaket er økt verdiskaping i det norske samfunnet.
For å ta hensyn til den høye usikkerheten knyttet til fremtiden til det norske arbeidsmarkedet
benyttet vi fire scenarioer for utviklingen av arbeidsledigheten fra og med 1. juli 2020.
Scenarioene er forskjellige med hensyn til når arbeidsledigheten i Norge reduseres til normale
nivåer: fra et halvt år til fire år fra sommeren 2020.
Vi finner at så lenge det er høy arbeidsledighet i minst ett år, vil et tiltak av denne typen ha positiv
samfunnsøkonomisk verdi. Det betyr at vi forventer høyere samfunnsøkonomisk lønnsomhet jo
lenger den høye arbeidsledigheten vedvarer. Størrelsen på den samfunnsøkonomiske gevinsten
avhenger av hvor mange Forsvaret ansetter, men det at tiltaket er samfunnsøkonomisk lønnsomt
er ikke avhengig av antallet nyansatte. Hvis tiltaket er lønnsomt ved ansettelse av 550 årsverk er
det også lønnsomt ved ansettelse av 200 årsverk.
Vi undersøker følsomheten for sentrale forutsetninger i analysen. En viktig forutsetning for
konklusjonen om samfunnsøkonomisk lønnsomhet er at Forsvaret skal styrkes fremover, i tråd
med langtidsplanen. Hvis Norge derimot nedprioriterer den planlagte bemanningen i Forsvaret i
årene fremover, er tiltaket kun samfunnsøkonomisk lønnsomt i en langvarig nedgangskonjunktur
(minst 4 år). Forøvrig er tiltakets lønnsomhet lite eller moderat følsomt for modellens andre
forutsetninger. Verdiskaping er den desidert viktigste gevinsten, og selv relativt lave verdier for
verdiskaping rokker ikke ved konklusjonene. The starting point of this report is the stepwise increase of 550 man-years in the Armed Forces
presented in the government’s first proposed long term plan for the Norwegian Armed Forces
(LTP) from April 2020. In the context of the dramatic downturn in the business cycle and the
rising unemployment caused by the corona pandemic and the governments’ mitigation measures,
we study the economic profitability of an immediate recruitment of personnel compared to the
stepwise increase in personnel.
To take into account the unusual uncertainty related to the future of the Norwegian labor market,
we utilize different economic scenarios. The scenarios differ in terms of the timing of the return
of the labor market to normal conditions, from half a year to four years after July 2020. We
identify potential benefits and costs of the expedite recruitment strategy through a literature
review of the scholarship on the costs of job displacement.
The economic analysis of the fast recruitment strategy shows a likely increase in economic value
for the Norwegian society. The economic value is positive as long as the unemployment rate is
high for at more than half a year after program initiation. The net benefits are linear in the number
of personnel, meaning that a reduced scope will be positive as long as the results for the whole
project is positive.
We study the sensitivity of the results from changes in the central assumptions in the model. One
important assumption of the conclusion of positive net benefits is increased future defense
budgets. We therefore assess the net benefits of the expedite recruitment strategy in an alternative
where the government and society do not value an increase in the number of man-years in the
Armed Forces the next years. We find that the net benefits of the immediate recruitment are highly
dependent on the assumption of increased future defense budgets, but robust to moderate negative
changes in other assumptions in the benefit-cost model.