Rammeverk for risikovurdering av kritiske samfunnsfunksjoner
Abstract
I denne rapporten er det utviklet et rammeverk for risikovurdering av de kritiske samfunnsfunksjonene
som søker å ivareta resiliensperspektivet. Fordelen med et slikt perspektiv er
vektleggingen av å opprettholde funksjonalitet til tross for at uønskede hendelser inntreffer.
Rammeverkets utforming og oppbygning bygger direkte på, og er en videreutvikling av, tidligere
anbefalinger fra FFI. Rapportene om resiliens i risikostyring og framgangsmåten FFI har anbefalt
for status- og tilstandsvurderinger for kritiske samfunnsfunksjoner har vært særlig relevant.
Det er identifisert 14 kritiske samfunnsfunksjoner, hvor det for hver av dem er utpekt et
hovedansvarlig departement. Dette ansvaret innebærer blant annet at departementene holder
oversikt over risiko og sårbarhet innenfor sine områder. For at de hovedansvarlige
departementene skal kunne gjennomføre risikovurderinger av de kritiske samfunnsfunksjonene
er de avhengige av grunnlagsinformasjon fra andre departementer, direktorater og etater.
Rapporten søker derfor også å belyse hvorvidt gjennomførte risiko- og sårbarhetsanalyser (ROSanalyser)
fra departementenes underlagte etater er tilstrekkelig for å anvende rammeverket.
«Transport» er en av de 14 identifiserte kritiske samfunnsfunksjonene og risiko- og
sårbarhetsanalyser fra Samferdselsdepartementets underlagte etater er anvendt som eksempel
i denne rapporten.
Rapporten konkluderer med at en del av informasjonskategoriene dekkes i de underlagte
etatenes analyser, men rapporten gir også konkrete forslag til hvordan analysene kan forbedres.
Med utgangspunkt i ROS-analysene presenteres konkrete anbefalinger for hvordan fremtidige
analyser og bestillinger kan utformes for å dekke alle informasjonskategoriene i rammeverket.
Selv om Samferdselsdepartementet og den kritiske samfunnsfunksjonen «transport» anvendes
som eksempel i denne rapporten, er rammeverket generisk utformet og kan derfor anvendes av
andre departementer med hovedansvar for kritiske samfunnsfunksjoner. Rammeverket kan også
være nyttig for andre systemer, ettersom elementer kan tilpasses til det systemet som skal
analyseres og til analysens formål. FFI anbefaler derfor at rammeverket testes på andre systemer
for å vurdere egnetheten utover de kritiske samfunnsfunksjonene.
Rapporten tar utgangspunkt i en tilnærming der syv indikatorer for resiliens er identifisert, og
rammeverket som er utviklet bygger på én av disse. Selv om dette medfører en begrensning,
argumenterer vi for at indikatorene ikke er gjensidig utelukkende og at sentrale aspekter ved de
resterende indikatorene også er dekket. Vi argumenterer for at risikovurderinger vil gi viktig
bakgrunnsinformasjon til arbeidet med forebygging, forberedelse, varsling, respons og
gjenoppretting. En grundig gjennomført risikovurdering kan være svært nyttig i arbeidet med en
helhetlig tilnærming til resiliens. Samtidig vil en helhetlig håndtering av resiliens forutsette at en
også vurderer de resterende indikatorene, noe som bør studeres nærmere. The purpose of this report is to develop and present a framework for risk assessment that will be
useful for ministries with primary responsibility for critical societal functions. There are 14 critical
societal functions and for each critical societal function, a ministry has primary responsibility for
management and coordination. These ministries are, amongst other requirements, responsible
for maintaining risk and vulnerability analyses for the critical societal functions.
The framework for risk assessment seeks to integrate resilience because it focuses on
maintaining functionality in a system, despite occurrence of unwanted incidents. The structure
and content of the framework are based on previous recommendations from the Norwegian
Defence Research Establishment (FFI) to integrate resilience in risk management as well as FFIs
proposed approach for status and condition assessments.
In order to analyse risk and vulnerability within a critical societal function, the primary responsible
ministry is dependent on information from relevant directorates and agencies. The report aims to
consider whether risk analyses from underlying agencies provide the primary responsible ministry
with sufficient information to conduct a risk assessment based on the presented framework in this
report. As an example, we have chosen the critical societal function “transportation” and assessed
risk and vulnerability analyses from the four transportation agencies.
The report concludes that the transportation agencies’ risk analyses sufficiently cover some
information categories in the presented framework. However, improvements and
recommendations related to how future orders can be designed in order to cover all the
information categories are also presented.
Even though the transportation sector is given as an example in this report, the framework is
generic and can therefore be used by other ministries with primary responsibility for a critical
societal function. The report also argues that the framework can be useful for other systems as
well, because the content is adaptable. FFI therefore recommends testing the framework on other
systems.