Show simple item record

dc.contributor.authorAuthor::Mariussen, Espenen_GB
dc.contributor.authorAuthor::Aaneby, Jorunnen_GB
dc.contributor.authorAuthor::Heier, Lene Sørlieen_GB
dc.contributor.authorAuthor::Teien, Hans Christianen_GB
dc.contributor.authorAuthor::Pettersen, Marit Nandrupen_GB
dc.contributor.authorAuthor::Rosseland, Bjørn Olaven_GB
dc.contributor.authorAuthor::Salbu, Briten_GB
dc.date.accessioned2020-12-18T14:39:36Z
dc.date.available2020-12-18T14:39:36Z
dc.date.issued2020-11-25
dc.identifier.isbn978-82-464-3297-7en_GB
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/20.500.12242/2815
dc.description.abstractTidligere overvåkningsstudier har vist utlekking av metaller og metalloider som bly (Pb), kobber (Cu) og antimon (Sb) i bekker som renner ut fra Gimlemoen skyte- og øvingsfelt i Kristiansand. Dette har ført til at fiskevann i skytefeltet er resipienter for tungmetaller, og fisk har blitt eksponert for nivåer av metaller som kan gi negative effekter. Fisken kan ha akkumulert nivåer av tungmetaller som kan være skadelige for dyr og mennesker som spiser fisken. I denne studien ble brunørret (Salmo trutta) fanget fra to vann på Gimlemoen skyte- og øvingsfelt: Kyrtjønn som var resipient for tungmetaller, og Stitjønn som ikke var påvirket av skytefeltet. Vannprøver og prøver av bunnsediment fra begge vann ble analysert for metaller og andre elementer. Innhold av Pb, Cu og Sb ble målt i gjelle, lever, nyre, beinvev, hjerne og muskel (filet) hos fisken. Fiskens kondisjon ble beregnet, og i fiskeblodet ble det målt ALA-D-aktivitet (δ-aminolevulinic acid dehydratase), et enzym som kan indikere om en organisme har blitt eksponert for bly. Befruktede ørretegg ble satt ut i utløpsbekker fra innsjøene for å studere overlevelse og metallopptak. Sedimentet i Kyrtjønn hadde høye konsentrasjoner av Pb, men lave konsentrasjoner Cu og Sb. Det var bare noen få cm av det øverste sedimentlaget som var forurenset av Pb, hvilket tydet på at sedimentasjonshastigheten i vannet var lav og at relativt små mengder Pb var akkumulert i sedimentet. Mesteparten av blyet i sedimentet var relativt sterkt bundet til organisk materiale eller til oksider av jern (Fe) og mangan (Mn), og er sannsynligvis lite tilgjengelig for opptak i organismer. Vannet i Kyrtjønn hadde forhøyede konsentrasjoner av Pb, Cu og Sb. Det ble ikke observert noen morfologiske tegn på at fisken i Kyrtjønn var skadet av kronisk eksponering for Pb og fiskens kondisjon syntes å være god. Fisken hadde imidlertid akkumulert høye nivåer av Pb i beinvevet og i organer som gjelle og nyre. I tillegg var ALA-D-aktiviteten hos fisken i Kyrtjønn sterkt hemmet sammenliknet med hos fisken i Stitjønn. Resultatene innebærer at skadelige langtidseffekter på voksen ørret i Kyrtjønn ikke kan utelukkes. Det ble ikke påvist høye konsentrasjoner av Pb i muskelvevet hos fisken, som betyr at det ikke skal medføre noen helsefare å spise den. Dødeligheten av befruktede egg i utløpsbekken fra Kyrtjønn var relativt lav, selv om eggene viste forhøyede konsentrasjoner av Pb. Blyet var hovedsakelig (ca. 90 %) bundet til det ytre eggeskallet. Klekket ørretyngel viste høy dødelighet, både i utløpsbekken fra Kyrtjønn og fra referansevannet Stitjønn. Den høye dødeligheten på yngelstadiet i Kyrtjønn og Stitjønn kan sannsynligvis i hovedsak tilskrives en relativt lav pH og de fysiske forholdene (tørke/flom) i bekkene. Vannet i utløpsbekkene var surt med en pH rundt 5. Bly og kobber kan ved lav pH og/eller lave kalsiumkonsentrasjoner øke dødeligheten til yngel som nettopp har klekket. Både Kyrtjønn og Stitjønn har blitt kalket og fått satt ut ørret. Da denne studien ble gjennomført var det liten effekt av kalkingen. Det sure vannet utgjorde sannsynligvis en større trussel for reproduksjonen av ørret i Kyrtjønn enn det forhøyede nivået av Pb, men kronisk eksponering for Pb kan ha bidratt til skader på både yngel og voksen fisk.en_GB
dc.description.abstractPrevious monitoring studies have shown considerable leaching of metals and metalloids such as lead (Pb), copper (Cu) and antimony (Sb) in runoff streams from the small-arms shooting range at Gimlemoen in Kristiansand. Lakes in the shooting range are recipients of heavy metals and fish have been exposed to elevated levels of metals, which can cause negative effects. The fish may have accumulated levels of heavy metals that can be harmful to animals and humans who eat the fish. In this study, brown trout (Salmo trutta) was caught from two lakes in the shooting range: Kyrtjønn, a recipient of heavy metals, and Stitjønn, which was not affected by shooting activity. Water and sediment samples were collected from both lakes and analyzed for metals and other elements. The content of Pb, Cu and Sb was measured in the gill, liver, kidney, bone, brain and muscle (fillet) of the fish. The condition of the fish was calculated and ALA-D activity (δ- aminolevulinic acid dehydratase) was measure in the blood. ALA-D activity is an enzyme, which can indicate exposure to Pb. Fertilized trout eggs were placed in the outlet streams of Kyrtjønn and Stitjønn in order to study survival and metal uptake. The sediment in Kyrtjønn had high concentrations of Pb, but low concentrations of Cu and Sb. Only a few cm of the top sediment layer was contaminated by Pb, suggesting a low sedimentation rate in the water, and that relatively small amounts of Pb had accumulated in the sediment. Most of the Pb in the sediment was strongly bound to organic matter or to iron (Fe) or manganese (Mn) oxides, and probably not available for uptake by organisms. The water in Kyrtjønn had elevated concentrations of Pb, Cu and Sb. No morphological signs of chronic Pb exposure of the fish was observed, and the fish’s condition seemed good. However, the fish had accumulated high levels of Pb in bone and in organs such as the gill and kidney. In addition, the ALA-D activity was strongly inhibited compared to the fish from Stitjønn. The results imply that adverse long-term effects on adult trout in Kyrtjønn cannot be ruled out. No high metal concentrations were detected in the muscle tissue of the fish, which means that eating the fish should not cause any health hazard. The mortality of the fertilized eggs in the outlet stream from Kyrtjønn was relatively low, even though the eggs had elevated concentrations of Pb. The Pb in the eggs was mainly (about 90%) bound in the outer eggshell. The trout fry showed high mortality, both in the outlet stream from Kyrtjønn and the reference water Stitjønn. The high mortality of the fry in Kyrtjønn and Stitjønn may be attributed to a relatively low pH and the physical conditions (drought/flood) in the streams. The water in the outlet streams was acidic with a pH around 5. Lead and copper can at low pH and/or low calcium concentration increase the mortality of fry that has just hatched. Both Kyrtjønn and Stitjønn have been limed and added farmed trout. The effect of the liming appeared to be small when this study was conducted. The acidic water probably posed a greater threat to the reproduction of trout in Kyrtjønn than the elevated levels of Pb, but chronic exposure to Pb may have contributed to damage to both fry and adult fish.en_GB
dc.language.isonoben_GB
dc.subjectTermSet Emneord::Avrenningen_GB
dc.subjectTermSet Emneord::Fiskeren_GB
dc.subjectTermSet Emneord::Forurensingen_GB
dc.subjectTermSet Emneord::Risikovurderingen_GB
dc.subjectTermSet Emneord::Skytebaneren_GB
dc.subjectTermSet Emneord::Tungmetalleren_GB
dc.titleGimlemoen skyte- og øvingsfelt - metallnivåer i vann, sediment og fisken_GB
dc.title.alternativeGimlemoen shooting range – metal levels in water, sediment and fishen_GB
dc.source.issue20/02733en_GB
dc.source.pagenumber49en_GB


Files in this item

This item appears in the following Collection(s)

Show simple item record