Teknologiske trender – mulige konsekvenser for Luftforsvaret

Abstract

Denne rapporten ser på hvordan ny teknologi vil kunne påvirke Luftforsvaret i løpet av de neste 10–40 år. Rapporten kommer med antagelser og vurderinger basert på observerte trender og analytiske slutninger. Rapporten forsøker ikke å predikere endelige sannheter, men å gi et innblikk i mulige utviklingstrekk og belyse noen konsekvenser fremvoksende teknologi forventer å få for Luftforsvaret. Dagens trusselbilde er mer sektoroverskridende og sammensatt enn før. Det rår mye usikkerhet knyttet til potensielle motstanderes intensjoner og kapasiteter. Dette er med på å gjøre situasjonsforståelsen utfordrende. Veien fra krise til krig er uklar. For at Forsvaret skal kunne møte denne nye hverdagen, er det behov for en styrking av den generelle forsvarsstrukturen. Dagens luftforsvar er i stor grad preget av innføringen av flere nye plattformer, deriblant F-35 og P-8. Luftforsvaret gjør mye arbeid for at disse, og andre nye kapasiteter, skal bli fullt ut utnyttet og leve opp til sitt operative potensial. Arbeidet forventes å prege Luftforsvarets aktivitet frem mot 2030. Flere av disse plattformene vil eksistere helt frem til 2060. Det forventes at den globale utviklingen i de kommende år vil være preget av statlige aktørers søken etter innflytelse, samt at det økonomiske og politiske maktsentrumet vil flytte seg fra vest til øst. Utviklingstrekkene vil kunne få betydning for hvordan fremtidige konflikter og krig utkjempes. Teknologiutviklingen skjer raskt. Nye teknologiområder vil kunne skape konseptuelle endringer for Forsvaret. Det forventes at Luftforsvaret i stor grad vil benytte de samme teknologiene i 2030 som i dag, men at bruksområdet og levetiden kan være utvidet som følge av ny teknologi. I løpet av de neste 10–40 år vil flere teknologier som i dag har lav modenhet, kunne være aktuelle for bruk i en militær sammenheng. Ny teknologi påvirker krigens hurtighet, evnen til situasjonsforståelse og forekomst av sikre bakre områder. For Luftforsvaret vil nye våpenteknologier samt kunstig intelligens (AI) og autonomi få konsekvenser for fremtidige operasjonskonsept. Luftrommet må deles med flere aktører. Utviklingen vil føre til endringer i sammensetningen av og behovet for personell. Teknologisk dominans vil bli vanskeligere å oppnå i fremtiden. Luftforsvaret, i likhet med det øvrige Forsvaret, må være forberedt på at det som i dag oppfattes som urokkelige sannheter, på et tidspunkt kan være passé. Dersom Luftforsvaret ikke evner å utnytte fremvoksende teknologi, vil kampkraften reduseres. Luftforsvaret bør derfor oppfordre til nytekning og lange perspektiv for å forbli en slagkraftig og relevant forsvarsgren også i 2060.

This report looks at how emerging technology might affect the Norwegian Air Force in the coming 10– 40 years. The report makes assumptions and assessments based on observed trends and analytical conclusions. The report does not attempt to predict absolute truths, but to provide the reader with insight into possible developments and some consequences. Current threats are more sectoral and complex than before and characterized with high uncertainty regarding possible adversarial intentions and capacity. The road from crisis to conflict is more unclear. In order to handle these challenges there is a need to strengthen the Norwegian Armed Forces. The current Norwegian Air Force is characterized by the introduction of several new platforms, including F-35 and P-8. Much effort is being done in order for these capacities to achieve their full operational ability. Several of these platforms will be operational up until 2060. Global developments in the coming years are expected to be characterized by state actors’ search for influence. In addition, economic and political power is expected to move from Western to Eastern states. These developments affect how future conflicts and wars are conducted. Technology is developing at a fast pace. New emerging technologies have the potential to cause conceptual changes for the Norwegian Armed Forces. The Norwegian Air Force is expected to utilize much of the same technology in 2030 as today, but its application and life span will be extended in the coming 10–40 years. Several technologies that currently have low maturity are expected to be utilized on the battlefield. Technological development will affect the speed of warfighting and reduce the presence of secure bases. Emerging weapon technologies, in addition to artificial intelligence (AI) and autonomy, will affect future operating concepts of the Norwegian Air Force. Airspace will have to be shared with several new actors, and technological domination will become harder to achieve. New technology will affect the future composition and need for personnel. If the Norwegian Air Force fails to utilize emerging technology, this will reduce their future operative capacity. The Norwegian Air Force must therefore maintain a long-term perspective when it comes to new capabilities and technology. This will ensure they remain a powerful and relevant branch also in 2060.