dc.contributor.author | Høibråten, Steinar | en_GB |
dc.contributor.author | Kippe, Halvor | en_GB |
dc.date.accessioned | 2020-08-25T14:08:20Z | |
dc.date.available | 2020-08-25T14:08:20Z | |
dc.date.issued | 2020-08-20 | |
dc.identifier | 1392 | |
dc.identifier.isbn | 978-82-464-3269-4 | en_GB |
dc.identifier.uri | http://hdl.handle.net/20.500.12242/2759 | |
dc.description.abstract | Målet med denne rapporten er å gi en bred oversikt over kjernevåpenforholdene i vårt store
naboland i øst, Russland, den eneste kjernevåpenstaten som Norge grenser til på landjorda.
Det innebærer ikke bare en oversikt over våpensystemer og leveringsmidler, men også en
beskrivelse av det overordnede bildet med elementer som avskrekking, organisasjon og
kommando og kontroll.
Russland hadde i 2019 om lag 6500 kjernefysiske stridshoder, hvorav ca. 2700 strategiske, ca.
1800 ikke-strategiske og rundt 2000 lagret i påvente av opphogging. Det er en reduksjon på om
lag 85 prosent fra antallet mot slutten av den kalde krigen, men dagens kjernevåpen er i stadig
større grad moderne våpen med sannsynligvis vesentlig høyere kvalitet i form av pålitelighet,
treffsikkerhet og andre viktige parametere enn de som var utplassert på 1980-tallet.
Russland har det siste tiåret brukt store ressurser på en modernisering av forsvaret.
Moderniseringen av de kjernefysiske styrkene har vært framhevet som særlig viktig og er
kommet langt. Dette understreker at det legges stor vekt på kjernefysiske kapabiliteter ikke
bare i dag, men også i overskuelig framtid.
Rapporten presenterer et rikt utvalg av aktuelle plattformer for levering av kjernevåpen. Mange
av dem er modernisert eller under oppgradering. Landet bygger nye ubåter, både
reaktordrevne og konvensjonelle, det bygges nye fly, og det utvikles nye våpensystemer.
Oppsigelsen av INF-avtalen i 2019 innebærer at det igjen er fritt fram for Russland og USA å
utplassere landbaserte missiler (ballistiske missiler eller kryssermissiler) med rekkevidde
mellom 500 km og 5500 km. Dette kan endre sikkerhetsbildet for Europa, som vil være enklere
å ramme fra Russland med slike missiler.
Nordområdene har alltid vært viktige for det russiske forsvaret, spesielt sjøforsvaret som her har
isfri tilgang til Atlanterhavet og Polhavet hele året. Områdenes stadige betydning vises blant
annet ved at Russland i 2014 opprettet den femte fellesoperative militærkommandoen, OSK
Nord (også kalt OSK Nordflåten), med hovedkvarter i Severomorsk nær Murmansk. For Norges
del er konsekvensen at vi i senere år har fått et mer moderne og mer operativt russisk
militærapparat i våre nærområder. | en_GB |
dc.description.abstract | This report was written with the intention of gaining a better understanding of the nuclear
weapons complex in Russia, the only nuclear-weapon state with a land border to Norway. The
study includes not only a comprehensive overview of weapon systems and delivery platforms,
but also a look at the overall picture with elements such as deterrence, organisation and
command and control systems.
In 2019, Russia had around 6500 nuclear warheads including about 2700 strategic warheads
and about 1800 non-strategic warheads. The remaining about 2000 warheads was in storage
awaiting dismantlement. The total number of warheads is reduced by around 85 percent since
its peak towards the end of the cold war. Today’s nuclear weapons are increasingly more
modern, however, and presumably more reliable and precise than the weapons of the 1980s.
During the last decade, Russia has invested large amounts in modernising its defence.
Modernisation of the nuclear-armed forces has been emphasised as especially important and
has seen great progress. This demonstrates the importance of the country’s nuclear
capabilities not only today, but also for the foreseeable future.
This report presents a large and varied selection of possible platforms capable of delivering
nuclear weapons. Many of them have been modernised or are undergoing upgrades of
different kinds. Russia is building new submarines, some of them with nuclear propulsion and
some with conventional propulsion, new aircraft and new missile systems.
The 2019 withdrawals from the INF Treaty implies that Russia and the United States once again
may deploy land-based ballistic or cruise missiles with a range between 500 km and 5500 km.
This may seriously affect the security of Western Europe, which may be conveniently targeted
from Russia with this kind of missiles.
The High North has been important to Russian defence for centuries, particularly to the Navy,
which here finds ice-free, open access to the Atlantic and Arctic oceans all year. The
establishment in 2014 in Severomorsk near Murmansk of Russia’s fifth joint command, OSK
North, demonstrates the area’s continued importance today. As a consequence, in recent
years, increasingly modern and more operational military forces have been more active close to
Norwegian land and sea territory. | en_GB |
dc.language.iso | nob | en_GB |
dc.subject | Russland | en_GB |
dc.subject | Kjernevåpen | en_GB |
dc.title | Russiske kjernefysiske styrker | en_GB |
dc.title.alternative | Russian nuclear forces | en_GB |
dc.source.issue | 20/00131 | en_GB |
dc.source.pagenumber | 101 | en_GB |