Grunnlagsstudie for ny politikkutforming - nasjonal forsvarsindustriell strategi

Abstract

I Meld. St. 9 (2015–2016) la daværende regjering frem Nasjonal forsvarsindustriell strategi. En rekke utviklingstrekk utfordrer nå flere av premissene for strategien. Forsvarsdepartementet (FD) har derfor bedt Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) drøfte utvalgte problemstillinger av betydning for den forsvarsindustrielle strategien i lys av nasjonale og internasjonale utviklingstrekk. Rapporten bygger på tidligere trendrapporter og FFIs innspill til ny langtidsplan for Forsvaret (LTP). Utviklingen på det europeiske og amerikanske forsvarsmarkedet danner et viktig bakteppe for rapporten. I tillegg ønsker vi å inkludere erfaringer fra covid-19-pandemien. Til grunn for rapporten ligger føringer i nye LTP, herunder behovet for å se statssikkerhet og samfunnssikkerhet i tettere sammenheng, og å utnytte kompetanse og ressurser på tvers av sektorer. I arbeidet trekker vi inn et begrepsapparat og en organisering av politiske virkemidler som knytter bruken av virkemidler opp mot ønskede samfunnseffekter. Dette bygger på tilsvarende logikk som i det sivile virkemiddelapparatet for innovasjons- og næringsutvikling. Vi tror det kan styrke legitimiteten til bruken av virkemidler i forsvarssektoren og legge til rette for en mer målrettet anvendelse av dem. For å støtte videre politikkutforming har vi trukket frem fire mulige utviklingsretninger: - anskaffelse av hyllevare gjennom åpen konkurranse på et internasjonalt marked - strategisk internasjonalt materiellsamarbeid - langsiktig teknologi- og materiellutvikling i nasjonal regi - rask teknologiutnyttelse gjennom eksperimentering og hurtig innovasjon Vi beskriver utviklingsretningenes karakteristika, muligheter og utfordringer, og hvordan de understøttes av ulike sett av virkemidler. Rapporten anbefaler ikke én retning fremfor en annen, men peker på muligheter for økte effekter ved å forsterke og kombinere de ulike retningene. Vi drøfter en rekke temaer som vurderes som sentrale i utformingen av en ny strategi, herunder - betydningen av å prioritere, finansiere og beholde kontroll på teknologier av betydning for nasjonal sikkerhet, samtidig som en kan søke internasjonalt samarbeid og kostnadsdeling for finansiering av militære systemer gjennom en tydelig fordeling av roller. Vi omtaler ulike roller Norge kan innta i strategiske materiellsamarbeid og hvordan teknologier og systemeierskap kan ivaretas i de ulike rollene. - muligheten som ligger i å utnytte industrisamarbeid for å oppnå ønsket effekt opp mot både de teknologiske kompetanseområdene og den nasjonale beredskapsevnen. - potensialet i strategisk partnerskap med industrien. Dette har gitt god effekt innenfor logistikkområdet og synes å ha stort potensial på områder der Forsvaret kan nyttiggjøre seg industriens markedskompetanse og samtidig oppnå stordriftsfordeler. - innenfor de teknologiske kompetanseområdene er det identifisert nisjeteknologier som må prioriteres og beskyttes, også i forbindelse med internasjonalt materiellsamarbeid. Det bør etableres policyer for prioriterte kapabilitetsområder. - behovet for å styrke Forsvarets evne til å nyttiggjøre seg tilgjengelig kommersiell teknologi gjennom satsing på hurtige innovasjonsløp og utvidet samarbeid med sivilt næringsliv. Det må utvikles egnede virkemidler som understøtter en slik satsing. Et mer fyldig sammendrag av rapporten og anbefalingene er gitt i kap. 7.

In 2016, in a white paper to Stortinget (Meld. St. 9 (2015–2016) Nasjonal forsvarsindustriell strategi, Ministry of Defence), the Government laid out the National defence industrial strategy. Emerging trends are now challenging this strategy. Thus, the Ministry of Defence (MoD) has tasked the Norwegian Defence Research Establishment (FFI) to address these challenges and make recommendations for a possible revised strategy. This report builds on previous trend reports and FFI’s report to MoD with recommendations for the new long-term plan (LTP). Developments in international defence markets also form a backdrop for this report. Additionally, we have tried to capture lessons from the COVID-19- pandemic. The LTP emphasizes the interdependencies between state and societal security, and the need to utilize competencies and resources across domains. This guidance forms a premise for this report. In this study, we introduce a nomenclature and a way of organizing political means that link the application of these means to desired political ends. This construct mirrors the logic applied for innovation and commerce development in the civilian sector. We believe this measure will help legitimize the need for political means in the defence market and facilitate a more focused application of these means. To aid the development of future policies for the defence industrial sector, we have identified four possible lines of development: - acquisition of military-off-the-shelf equipment on the international market - strategic international cooperation on defence material - nationally funded long-term technology and material development - agile exploitation of technology through experimentation and rapid innovation The report lays out the characteristics, opportunities and challenges for each line of development and how they are underpinned by different sets of means. We do not recommend one line of development over the others, but point to effects that can be achieved by strengthening the various lines of development. We discuss several themes that are essential when designing a new strategy, including: - the importance of prioritizing, funding and retaining control of technologies that are seen as crucial to national security, while simultaneously seeking international cooperation to fund military systems in well-defined partnerships. - the opportunity to strengthen prioritized technology competence areas, maintenance and sustainability through offset (industrial collaboration) agreements. - the potential in forming strategic partnerships with industry to exploit their competence and benefit from economies of scale. - the need to establish roadmaps to ensure the continued development and safeguarding of prioritized technology competence areas through system development. - the need for dedicated processes, venues and funding to strengthen the ability to exploit available commercial technology through rapid innovation and collaboration.