Show simple item record

dc.contributor.authorAuthor::Steinheim, Gerien_GB
dc.contributor.authorAuthor::Jørgensen, Nicolai H.en_GB
dc.contributor.authorAuthor::Aaneby, Jorunnen_GB
dc.contributor.authorAuthor::Johnsen, Ida Vaaen_GB
dc.contributor.authorAuthor::Voie, Øyvind Alberten_GB
dc.contributor.authorAuthor::Holand, Øysteinen_GB
dc.date.accessioned2020-02-24T10:19:51Z
dc.date.available2020-02-24T10:19:51Z
dc.date.issued2020-02-18
dc.identifier5320
dc.identifier.isbn978-82-464-3241-0en_GB
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/20.500.12242/2687
dc.description.abstractDyr som beiter i utmark i Norge vil kunne komme i kontakt med aktive og nedlagte skytebaner. Kontakten kan utgjøre en risiko for dyra ved at tungmetaller som bly (Pb) og kobber (Cu) som har akkumulert i jorda tas opp sammen med beitet. Dyr kan velge å spise jord, men de kan også ufrivillig få i seg jord som har festet seg til beiteplanter. Det er begrenset kunnskap og forskning om husdyrs beiteatferd på skytebaner. I denne studien ble det undersøkt hvordan sau valgte å beite når de hadde tilgang på beitevegetasjon med og uten tilsatt jord, og beitevegetasjon tilsatt jord med høyt eller lavt innhold av tungmetaller. Jorda som ble benyttet i studien var hentet fra to ulike skytebaner. Studien var et finskalaforsøk hvor ulike valg av beite innebar lik tidskostnad for sauene – de hadde alltid alle alternativene tilgjengelige innenfor fire meter. Forsøkene der sau fikk velge mellom områder med beitevegetasjon med og uten tilsatt jord viste at sauene foretrakk å beite på områdene uten tilsatt jord, spesielt i begynnelsen når det var rikelig med vegetasjon tilgjengelig. Etter hvert beitet dyrene mer på områdene tilsatt jord. Sauene unngikk i stor grad å beite vegetasjon med tilsatt jord når de hadde et alternativ uten tilsatt jord tilgjengelig. Forsøkene der sau fikk velge mellom områder med beitevegetasjon tilsatt fire ulike jordtyper viste at sauene beitet mest på områdene tilsatt en av jordtypene med høyt innhold av Pb og Cu. Denne jorda hadde grovere partikkelsammensetning enn de andre tre jordtypene, og høyere innhold av flere mineraler (Na, Ca). Sauene beitet trolig mest på områdene tilsatt jorda som var mest grovkornet fordi denne jorda festet seg til vegetasjonen i mindre grad enn de andre jordtypene. Høyere innhold av Pb og Cu i denne jorda kan også ha virket tiltrekkende på sauene, men dette vurderes som lite sannsynlig. Det høyere innholdet av Na og Ca kan ha bidratt til økt preferanse for denne jorda. Et kontrollert forsøk med standardisert jord vil kunne gi svar på om høyt tungmetallinnhold i jorda i seg selv kan virke tiltrekkende på beitende sau. For å forstå hvordan sauers beitevalg påvirkes av tungmetaller i jord på en større romlig skala, er det behov for videre studier som inkluderer feltforsøk i utmark.en_GB
dc.description.abstractWild and domestic ruminants in Norway might encounter active and closed-down shooting ranges on rangeland pastures. The encounter can represent a risk to grazing animals through exposure to soil where heavy metals such as lead (Pb) and copper (Cu) have accumulated. Animals may choose to ingest soil, but they can also have an involuntary intake through soil stuck to vegetation. Livestock grazing behaviour on shooting ranges is not well studied and understood. This study has investigated how sheep chose to forage when they had access to pasture with or without added soil, and pasture added soil with high or low heavy metal concentrations. The soils used in the study were collected from two different shooting ranges. The trials were conducted on a fine spatial scale, where different foraging decisions carried low and equal costs for the animals: they always had all alternatives available within four meters. The trial where the sheep had access to pasture with and without soil showed that the sheep preferred to graze areas without soil added to the vegetation, especially in the beginning when the vegetation was plentiful. As the clean areas were grazed, the sheep shifted towards grazing the soil-contaminated areas more. The sheep avoided grazing vegetation with soil added when given an alternative with less soil. The trial where the sheep had access to pasture added four different soils showed that the sheep grazed most on the areas added one of the soils with high concentrations of Pb and Cu. This soil had a coarser particle matrix than the three other soils, and higher concentrations of several minerals (Na, Ca). Most likely, the sheep preferred grazing on the areas with the coarse soil because this soil stuck less to the plants than the other soils. The higher content of Pb and Cu in this soil may also have had an effect, though this is considered unlikely. The higher content of Na and Ca may have contributed to the preference for this soil. A highly controlled small-scale experiment with standardized soils might estimate sheep preference or avoidance of high concentrations of Pb and Cu per se. Further studies should include rangeland area setups to study animal foraging decisions on a larger spatial scale.en_GB
dc.language.isonoben_GB
dc.subjectTermSet Emneord::Beitemarkeren_GB
dc.subjectTermSet Emneord::Dyren_GB
dc.subjectTermSet Emneord::Forurensningen_GB
dc.subjectTermSet Emneord::Jorden_GB
dc.subjectTermSet Emneord::Metalleren_GB
dc.subjectTermSet Emneord::Skytefelten_GB
dc.titleSauebeiting på områder med vegetasjon som er tilsatt jord med og uten tungmetaller – en eksperimentell studieen_GB
dc.title.alternativeSheep grazing on areas with soil – with or without heavy metals – added to the vegetation – an experimental studyen_GB
dc.source.issue20/00151en_GB
dc.source.pagenumber27en_GB


Files in this item

This item appears in the following Collection(s)

Show simple item record