Et troverdig alliert mottak – erfaringer fra Trident Juncture 2018

Abstract

I løpet av det siste tiåret har den sikkerhetspolitiske situasjonen blitt stadig mer krevende og kompleks, og varslingstiden har blitt potensielt svært lav. Dette stiller strenge krav til Forsvarets logistikkunderstøttelse og evne til å håndtere allierte mottak. Tidligere FFI-studier har påpekt gap i Forsvarets logistikksystem, og det har vært nødvendig å tenke nytt for å få på plass et logistikksystem som sikrer krav til reaksjonsevne, utholdenhet og robusthet, samtidig som det oppfyller krav til kostnadseffektivitet. Forsvaret har valgt å øke bruken av sivile samarbeidspartnere for å løse denne utfordringen. Den nye innretningen til Forsvarets logistikksystem ble for første gang testet i stor skala under øvelsen Trident Juncture 2018 (TRJE18). I denne rapporten har vi evaluert vertslandsstøtten under TRJE18 med hensyn til åtte ulike egenskaper knyttet til ressurstilgang, prosesser og kostnadseffektivitet i det nye logistikksystemet. Dette er brukt som utgangspunkt for å vurdere i hvilken grad logistikksystemet bidrar til å dekke krav til operative leveranser. Evalueringen gir et overordnet bilde av hvilke deler av logistikksystemet som fungerer godt og hvilke områder som har et forbedringspotensial. TRJE18 var kun en øvelse, og gir naturlig nok ikke et fullstendig grunnlag for å vurdere logistikksystemets ytelse i en reell sikkerhetspolitisk krise. Likevel gir øvelsen en unik mulighet til å evaluere logistikksystemet. Øvelsen viste at Forsvaret kan gjennomføre omfattende vertslandstøtteoperasjoner på en svært god måte. Sentral styring av logistikken med en militær ledelse gjør det mulig å oppnå en helhetlig forståelse for ressursbehovet og de tilgjengelige kapasitetene. Regional utførelse bidro til høy leveranseevne. Det utførende leddet var også i stort godt rustet til å håndtere oppdukkende behov. Evalueringen viser at Forsvaret har sikret seg tilgang på logistikkapasitet gjennom de sivile strategiske partnerne, noe som var avgjørende for vertslandsstøtten under TRJE18. Den omfattende bruken av strategiske partnere øker tilgangen på materiell, personell og tjenester på områder som ikke er en del av Forsvarets kjerneoppgaver. Den økte sivile ressurstilgangen gjør det mulig for Forsvaret å benytte en større andel av egne personell- og materiellressurser i geografiske områder der sivile av sikkerhetsmessige årsaker ikke kan operere. Logistikksystemet bidrar med betydelig kapasitet og ivaretar samtidig kravet til kostnadseffektivitet. Logistikksystemet har en relativt lav fast kostnadsbase og sikrer at Forsvaret i stor grad kun betaler for logistikkapasitet ved behov. Erfaringer fra TRJE18 viser at enkelte områder i Forsvarets logistikksystem har et forbedringspotensial. Blant annet bør interoperabiliteten mellom ulike digitale systemer og verktøy økes, ulike ansvarsforhold tydeliggjøres og enkelte typer kompetanse forsterkes. En forbedring av disse faktorene vil kunne gi bedre ressursutnyttelse og også påvirke reaksjonstid og utholdenhet i logistikksystemet positivt.

The ability to provide host nation support (HNS) to allied forces in Norway is an important task for the Norwegian Armed Forces. This requires a scalable logistics system with the ability to provide support in a wide range of operations. Previous studies have identified gaps in the military logistics system. The current Norwegian military logistics system has been developed in order to meet the requirements regarding reaction time, endurance, resilience and cost efficiency. The Norwegian Armed Forces has increased its use of private companies as part of its new logistics system in order to achieve these requirements. The logistics system was tested for the first time in a largescale operation during the Nato exercise Trident Juncture 2018 (TRJE18). The exercise was a unique opportunity to assess the system during an HNS-operation of large scale. The current report evaluates the HNS provided by Norway during TRJE18. Due to long preparation time, the experiences and evaluations of the logistics system during TRJE18, can only to a limited degree conclude on the logistics system’s capability in a war-like situation in Norway. Therefore, we evaluate the logistics system with regard to eight properties considering access to resources, operational processes and cost efficiency. Based on this evaluation, we discuss how the logistics systems fulfil the operational logistics requirements of the Armed Forces. Experiences from TRJE18 shows that the Norwegian Armed Forces are able to successfully carry out large-scale HNS-operations. The overall principle of central management and military leadership enables a good understanding of the required support and available resources. Regional execution of HNS ensured that the correct support was delivered in the right time to the right place. The regional logistics groups also handled uncertainties in demand and additional requests successfully. Furthermore the capasities delivered by strategic partners was crucial for the successful HNS that was provided during TRJE18. The Norwegian Armed Forces have increased their access to considerable logistics capacities through partnerships with private companies. The increased capacity of civil goods and services allows the Armed Forces to prioritize military logistics resources in areas and operations deemed unsafe for civil contractors. The increased use of private partnerships contributes to a more cost effective logistics system. By renting logistics services from the contractors and strategic partners only when the needed, a relatively low fixed cost is ensured. TRJE18 also identified areas of improvement for the logistics system. Increased interoperability between digital systems, clarification of responsibilities and increased competence in certain fields, are factors that can increase the utilization of resources, reduce reaction time and increase endurance of the logistics system.