Show simple item record

dc.contributor.authorAuthor::Hove, Kjetilen_GB
dc.date.accessioned2018-12-10T13:39:26Z
dc.date.available2018-12-10T13:39:26Z
dc.date.issued2018-10-31
dc.identifier1379
dc.identifier.isbn978-464-3123-9en_GB
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/20.500.12242/2488
dc.description.abstractFra og med 2017 har forsvarssektoren mottatt en egen avsetning over statsbudsjettet for å opp- rettholde den relative effekten av Forsvarets materiell, kalt ’effektforbedring materiell’. Med uttrykket ‘relativ effekt’ menes at dersom motstanderen oppgraderer sine våpensystemer, må Forsvaret opp- gradere sine våpensystemer for å opprettholde ytelsen relativt til motstandersystemene. Avsetnin- gen er i tråd med langtidsplanen for forsvarssektoren, som legger opp til at det skal gis inndekning for denne særegne kostnadsveksten. Et eksempel på kostnader som kan dekkes av denne avsetningen er økte kostnader til nye sensorer som konsekvens av at en potensiell motstander har forbedret sine missilsystemer. Høyere drivstoff- priser og dyrere skruer på grunn av økte priser på stål dekkes for eksempel ikke, fordi dette er en generell prisvekst Forsvaret uansett skal kompenseres for i de årlige budsjettene. For å motta en del av avsetningen til sine prosjekter må forsvarsgrenene melde inn og dokumentere behov. I denne rapporten gir vi først 13 fiktive eksempler på innmeldte behov og hvorvidt de vurderes å kvalifisere. Oppsettet i rapporten kan danne utgangspunkt for faktisk innmelding i årene fremover. I rapporten gir vi videre et eksempel på en fremgangsmåte for å prioritere mellom godkjente pro- sjekter, basert på de etablerte metodene Analytical Hierarchy Process (AHP), Simple Multi-Attribute Rating Technique (SMART) og SMART Exploiting Ranks (SMARTER). Vi jobber oss gjennom et eksempel på bakgrunn av fem kvalifiserte prosjekter og finner frem til en rangering av disse. Gjen- nomgangen tjener som eksempel på hvordan én eller flere av disse metodene kan brukes for å prioritere mellom prosjekter som kvalifiserer til avsetningen i praksis. SMARTER er den enkleste metoden for å prioritere, og vi anbefaler derfor at den som et minimum benyttes. Ved ønske om en bedre analyse anbefaler vi at også minst én av de andre metodene benyttes. Resultatene kan da sammenlignes med SMARTER for å se hvor konsistente vurderingene er. Hvilken av de to andre metodene som benyttes avhenger av om det er mest formålstjenlig å gjøre parvise vurderinger, hvor vi i så fall velger AHP, eller å sette vekter på kriteriene og prosjektene, hvor vi i så fall velger SMART. Uansett anbefaler vi å holde antall kriterier til grunn for vurderingene så lavt som mulig. Når det gjelder hvilket mål på utgifter som skal benyttes, anbefaler vi å ikke inkludere utgifter som er nødvendig for å opprettholde våpensystemeret på dagens nivå, men bare inkludere utgifter som går til å forbedre systemet. Vi kunne gått lengre, og anbefalt å bare inkludere utgifter som er nødvendige for å forbedre våpensystemeret relativt til en potensiell motstander. Dette ville vært mer i tråd med tankegangen bak avsetningen, men vi anser dette for å bli så kompliserte og lite gjennomsiktige vurderinger at den førstnevnte tilnærmingen er mer formålstjenlig. Det er ikke gitt at Forsvarsstaben (FST) og Forsvarsdepartementet (FD) må gå for en så formell metode som beskrevet i denne rapporten for å velge mellom prosjekter. Denne rapporten er et eksempel på hvordan en formell prosess kan gjøres, forhåpentligvis uten altfor mye ekstra byråkrati. Hvorvidt metoden i denne rapporten eller en enklere metode velges avhenger blant annet av hvor strenge eksterne rapporteringskrav FST og FD har. Hvis disse er strenge og formelle, kan metoden i denne rapporten være til stor nytte. Hvis kravene er veldig løse, kan det plukkes deler av metoden, mens arbeidskrevende deler som ikke gir spesiell verdi kan utelates.en_GB
dc.description.abstractStarting from 2017, the Norwegian Armed Forces receive an annual budgetary appropriation to maintain the relative effect of defence equipment. By relative effect we mean that if a potential adversary increases the performance of their weapons systems, the Armed Forces must upgrade their weapons systems to maintain the previous level of relative performance. The increased budgets are in line with the current long term defence plan. An example of cost increases to be covered by the appropriation is new sensors as a response to potential adversaries improvement of missile systems. Increased fuel prices and more expensive bolts caused by increased steel prices are not covered, as they are considered a general price increase covered through annual budget adjustments. To receive a part of the appropriation, the branches have to report and document their needs. In this report, we provide 13 fictitious examples of reported needs and a judgement on whether they qualify for the appropriation or not. The report also provides a method for prioritizing between approved projects, based on the establis- hed methods Analytical Hierarchy Process (AHP), Simple Multi-Attribute Rating Technique (SMART) and SMART Exploiting Ranks (SMARTER). A worked example based on five approved projects is provided, leading to a ranking of the projects.en_GB
dc.language.isonoben_GB
dc.subjectTermSet Emneord::Kostnadsveksten_GB
dc.subjectTermSet Emneord::Kostnaderen_GB
dc.subjectTermSet Emneord::Langtidsplanleggingen_GB
dc.subjectTermSet Emneord::Kostnadsutviklingen_GB
dc.titleEffektforbedring materiell: Hvordan rapportere og prioritere mellom behoven_GB
dc.source.issue18/01746en_GB
dc.source.pagenumber47en_GB


Files in this item

This item appears in the following Collection(s)

Show simple item record