New multilateral approaches solving the nuclear energy dispute with Iran

Abstract

The focus of this report is on possible multilateral approaches for cooperation with Iran on the nuclear fuel cycle. The aim is to contribute in finding diplomatic solutions to the Iranian nuclear dispute. The proposals challenge the traditional views of Iran’s role in the nuclear negotiations in particular, and in the international community in general. The report investigates the possibility of accepting Iran’s enrichment of uranium, under an enhanced safeguards regime, and through a multilateral cooperation on the production of nuclear fuel. In relation to this, the report also explores the benefits of including new actors in the proposed solutions. Two different models for multilateral nuclear fuel cycle cooperation with Iran will be presented. The aim of these models is to ensure greater transparency in Iran’s nuclear activities, in order to minimize the risk of proliferation of nuclear weapons, while simultaneously presenting a solution that will be acceptable to Iran. The first model is a tripartite consortium model that consists of a cooperation between Kazakhstan, Iran and South Africa, in which these countries additionally cooperate with an IAEA-supervised international nuclear fuel bank. The second model is a nuclear fuel cycle cooperation between Iran and six of the countries bordering the Persian Gulf. In both models, the countries in question will be responsible for different parts of the nuclear fuel cycle. Iran will be responsible for the uranium enrichment activities, but will have to give up all other fuel cycle activities. Another prerequisite is that Iran accepts not to store enriched uranium on Iranian soil. The report shows that the international community should consider accepting enrichment of uranium on Iranian soil in the long-term. In addition, it is concluded that cooperation with Iran on the nuclear fuel cycle, where Iran is a reliable nuclear supplier state of enriched uranium and other states are responsible for the remaining parts of the fuel cycle, can potentially be realized. It will require a large amount of political will, however; both from the international community and from Iran. Fuel cycle cooperation with Iran is also a solution in a long-term perspective. Certain conditions must be fulfilled for the solution to feasible, and of particular significance is an Iranian implementation of confidence-building measures, in order to increase the world’s confidence in Iran’s intentions in the nuclear field. Regardless of which actors are best suited to participate in a nuclear fuel cycle cooperation with Iran, the Iranian government will have to play with open cards and implement transparency measures already in an early phase.

Fokuset for denne rapporten er rettet mot mulige multilaterale tilnærminger for samarbeid med Iran om den kjernefysiske brenselssyklusen. Tilnærmingene er ment som et verktøy i bestrebelsen etter å finne diplomatiske løsninger på atomkonflikten med Iran. Forslagene som presenteres utfordrer til nytenkning om Irans rolle i det internasjonale samfunnet generelt, og i atomforhandlingene spesielt. Rapporten undersøker muligheten for at Iran kan få aksept for å anrike uran på egen jord, gjennom et multilateralt samarbeid om produksjon av kjernebrensel under bestemte rammer. Rapporten ser i den sammenhengen på muligheten for inkludering av nye aktører i forhandlingene. Det blir presentert to modeller for multilateralt samarbeid med Iran om den kjernefysiske brenselssyklusen. Formålet med begge modellene er å presentere forslag til løsninger som skaper større grad av innsyn i og kontroll av Irans kjernefysiske aktiviteter, som kan bidra til å minimere risikoen for spredning av kjernefysiske våpen, og som samtidig vil kunne aksepteres av Iran. Den første modellen som presenteres dreier seg om et trilateralt konsortium mellom Kasakhstan, Iran og Sør-Afrika, hvor disse aktørene samarbeider med en brenselbank. Den andre modellen dreier seg om et brenselssyklussamarbeid mellom Iran og golfstatene. I begge modellene vil de nevnte aktørene ha ansvar for forskjellige deler av den kjernefysiske brenselssyklusen. Et vilkår er at Iran ikke lagrer anriket uran på egen jord. Rapportens funn viser at tiden er moden for å vurdere å akseptere anrikning av uran på iransk jord på sikt. I tillegg er det konkludert at et samarbeid med Iran om den kjernefysiske brenselssyklusen, hvor Iran står for anrikningen og andre stater står for resten av syklusen, potensielt kan realiseres. Dette krever likevel stor grad av politisk vilje, både fra det internasjonale samfunnet og fra Iran. Et brenselssyklussamarbeid med Iran er et løsningsforslag i et langsiktig tidsperspektiv. En rekke brikker må falle på plass før forslaget kan realiseres, og av størst viktighet er det at Iran iverksetter tillitskapende tiltak, for å øke tilliten til at de har fredelige hensikter med sitt kjernefysiske program. Uavhengig av hvilke aktører som eventuelt egner seg best i et brenselssyklussamarbeid med Iran, vil det være en forutsetning at Iran legger flere kort på bordet allerede i første fase av et samarbeid.