Show simple item record

dc.contributorAas, Pålen_GB
dc.contributorMyhrer, Tronden_GB
dc.contributorHeyerdahl, Fridtjofen_GB
dc.date.accessioned2018-11-21T07:25:09Z
dc.date.available2018-11-21T07:25:09Z
dc.date.issued2009
dc.identifier1079
dc.identifier.isbn978-82-464-1683-0en_GB
dc.identifier.other2009/01858
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/20.500.12242/2348
dc.description.abstractDersom nervegasser blir benyttet mot forsvarets personell eller mot sivile, er det viktig at man så raskt som mulig kan ta i bruk medikamenter for å redusere skadeomfanget. Forsvaret er utstyrt med nødvendige akuttmedisinske legemidler som har til formål å redusere skader og øke overlevelse etter nervegasseksponering. Disse legemidlene administreres av soldatene selv ved bruk av autoinjektorer. To typer autoinjektorer inneholder hhv atropin og toksogonin, og diazepam. Enkelte av de sivile helseforetak har etablert lagre av slike autoinjektorer for bruk på pasienter og for bruk på helsepersonell som er blitt forgiftet under håndtering av tilskadekomne. Oslo Universitetssykehus, Ullevål har slike lagre for behandling av pasienter i det sentrale østlandsområdet og er det nasjonale kompetansesenter med ansvar for klinisk rådgivning ved personskader for hendelser hvor kjemiske, biologiske, radiologiske og nukleære (CBRN) stoffer er brukt. Disse legemidlene er imidlertid ikke tilstrekkelig effektive i å hindre utvikling av skader på enkelte av kroppens organer, og nervesystemet (hjernen) er spesielt følsomt for virkninger av nervegass. Innføring av nye medikamenter i den medisinske behandling av skader etter nervegasseksponering må derfor ha som målsetting å redusere eller forhindre en eventuell skadeutvikling i hjernen. Denne rapporten har til hensikt å gi en beskrivelse av aktuelle legemidler som er i bruk til andre formål i sykehusene, men som kan benyttes som supplerende medisinsk behandling dersom autoinjektorene eller intravenøs infusjon av deres innhold ikke virker tilfredsstillende. Aktuelle eksisterende legemidler er alt i bruk ved norske sykehus og i Forsvaret ved vanlige kirurgiske inngrep og ved medisinsk behandling av vanlige skader og sykdommer i sentralnervesystemet. Det er viktig å presisere at de anbefalinger som gis i denne rapporten om oppfølgende medisinsk behandling med medikamenter ikke er basert på kliniske studier, men på studier utført nasjonalt og internasjonalt på ulike typer forsøksdyr ved nervegassforgiftning.en_GB
dc.description.abstractChemical warfare agents, such as nerve agents, constitute a threat against military personnel in peacekeeping missions as well as against civilians if used by terrorists. In situations were such agents have been used it is vital to administer antidotes as soon as possible to reduce injuries caused by nerve agents. The Norwegian Defence was the first country in NATO to introduce emergency antidotes against nerve agents in autoinjectors. Autoinjectors in use in 2009 contain atropine and obidoxime (toxogonin), and diazepam. The purpose of such drugs is to enhance survivability and reduce injuries following exposure. Such injectors are supposed to be administered by the soldiers themselves or as buddy aid following specific procedures. Some hospitals have established necessary stocks of antidotes for use in emergency situations to support emergency personnel and in the care of civilians. Such stocks contain autoinjectors, and the same drugs for intravenous administration. Oslo Universitetssykehus, Ullevål was in 2006 allocated the national responsibility as the CBRN (Chemical, Biological, Radiological, Nuclear) emergency advisory centre, and will receive CBRN-exposed and injured patients from the central south-east part of Norway and provide guidance to other national hospitals. Antidotes against nerve agents are, however, not sufficiently effective in preventing development of injuries in several organs and organ systems, particularly the brain. The objective of new antidotes used as supplements to the existing drugs is to reduce or prevent possible development of specific brain injuries. The aim of the present FFI-Rapport was to provide a description of possible drugs in hospital use which may be used as a supplementary medical treatment in the clinic following the use of autoinjectors and infusion of these same drugs intravenously. Possible adjunct drugs may already be in use in hospitals and by the military medical services during surgery and medical treatment of injuries and diseases in the nervous system. It is important to emphasize that the recommendations in this present FFI-Rapport on supplementary medical management with drugs of nerve gas intoxication is not based on clinical trials. The recommendations are based on a limited number of studies on a variety of animal (primate and non-primate) experiments where animals have been exposed to different nerve agents and treated with the classical nerve gas antidotes and new alternative drugs.en_GB
dc.language.isonoben_GB
dc.titleLegemidler i supplerende medisinsk behandling ved nervegassforgiftning : aktuelle legemidler i beskyttelse av hjernenen_GB
dc.subject.keywordNervegasseren_GB
dc.subject.keywordHjernesykdommeren_GB
dc.subject.keywordTerrorismeen_GB
dc.subject.keywordTerapien_GB
dc.subject.keywordLegemidleren_GB
dc.source.issue2009/01858en_GB
dc.source.pagenumber39en_GB


Files in this item

This item appears in the following Collection(s)

Show simple item record