dc.contributor | Aas, Pål | en_GB |
dc.contributor | Myhrer, Trond | en_GB |
dc.contributor | Heyerdahl, Fridtjof | en_GB |
dc.date.accessioned | 2018-11-21T07:25:09Z | |
dc.date.available | 2018-11-21T07:25:09Z | |
dc.date.issued | 2009 | |
dc.identifier | 1079 | |
dc.identifier.isbn | 978-82-464-1683-0 | en_GB |
dc.identifier.other | 2009/01858 | |
dc.identifier.uri | http://hdl.handle.net/20.500.12242/2348 | |
dc.description.abstract | Dersom nervegasser blir benyttet mot forsvarets personell eller mot sivile, er det viktig at man så
raskt som mulig kan ta i bruk medikamenter for å redusere skadeomfanget. Forsvaret er utstyrt
med nødvendige akuttmedisinske legemidler som har til formål å redusere skader og øke
overlevelse etter nervegasseksponering. Disse legemidlene administreres av soldatene selv ved
bruk av autoinjektorer. To typer autoinjektorer inneholder hhv atropin og toksogonin, og
diazepam. Enkelte av de sivile helseforetak har etablert lagre av slike autoinjektorer for bruk på
pasienter og for bruk på helsepersonell som er blitt forgiftet under håndtering av tilskadekomne.
Oslo Universitetssykehus, Ullevål har slike lagre for behandling av pasienter i det sentrale
østlandsområdet og er det nasjonale kompetansesenter med ansvar for klinisk rådgivning ved
personskader for hendelser hvor kjemiske, biologiske, radiologiske og nukleære (CBRN) stoffer
er brukt. Disse legemidlene er imidlertid ikke tilstrekkelig effektive i å hindre utvikling av skader
på enkelte av kroppens organer, og nervesystemet (hjernen) er spesielt følsomt for virkninger av
nervegass. Innføring av nye medikamenter i den medisinske behandling av skader etter
nervegasseksponering må derfor ha som målsetting å redusere eller forhindre en eventuell
skadeutvikling i hjernen. Denne rapporten har til hensikt å gi en beskrivelse av aktuelle
legemidler som er i bruk til andre formål i sykehusene, men som kan benyttes som supplerende
medisinsk behandling dersom autoinjektorene eller intravenøs infusjon av deres innhold ikke
virker tilfredsstillende. Aktuelle eksisterende legemidler er alt i bruk ved norske sykehus og i
Forsvaret ved vanlige kirurgiske inngrep og ved medisinsk behandling av vanlige skader og
sykdommer i sentralnervesystemet. Det er viktig å presisere at de anbefalinger som gis i denne
rapporten om oppfølgende medisinsk behandling med medikamenter ikke er basert på kliniske
studier, men på studier utført nasjonalt og internasjonalt på ulike typer forsøksdyr ved
nervegassforgiftning. | en_GB |
dc.description.abstract | Chemical warfare agents, such as nerve agents, constitute a threat against military personnel in
peacekeeping missions as well as against civilians if used by terrorists. In situations were such
agents have been used it is vital to administer antidotes as soon as possible to reduce injuries
caused by nerve agents. The Norwegian Defence was the first country in NATO to introduce
emergency antidotes against nerve agents in autoinjectors. Autoinjectors in use in 2009 contain
atropine and obidoxime (toxogonin), and diazepam. The purpose of such drugs is to enhance
survivability and reduce injuries following exposure. Such injectors are supposed to be
administered by the soldiers themselves or as buddy aid following specific procedures. Some
hospitals have established necessary stocks of antidotes for use in emergency situations to support
emergency personnel and in the care of civilians. Such stocks contain autoinjectors, and the same
drugs for intravenous administration. Oslo Universitetssykehus, Ullevål was in 2006 allocated the
national responsibility as the CBRN (Chemical, Biological, Radiological, Nuclear) emergency
advisory centre, and will receive CBRN-exposed and injured patients from the central south-east
part of Norway and provide guidance to other national hospitals. Antidotes against nerve agents
are, however, not sufficiently effective in preventing development of injuries in several organs
and organ systems, particularly the brain. The objective of new antidotes used as supplements to
the existing drugs is to reduce or prevent possible development of specific brain injuries. The aim
of the present FFI-Rapport was to provide a description of possible drugs in hospital use which
may be used as a supplementary medical treatment in the clinic following the use of autoinjectors
and infusion of these same drugs intravenously. Possible adjunct drugs may already be in use in
hospitals and by the military medical services during surgery and medical treatment of injuries
and diseases in the nervous system. It is important to emphasize that the recommendations in this
present FFI-Rapport on supplementary medical management with drugs of nerve gas intoxication
is not based on clinical trials. The recommendations are based on a limited number of studies on a
variety of animal (primate and non-primate) experiments where animals have been exposed to
different nerve agents and treated with the classical nerve gas antidotes and new alternative drugs. | en_GB |
dc.language.iso | nob | en_GB |
dc.title | Legemidler i supplerende medisinsk behandling ved nervegassforgiftning : aktuelle legemidler i beskyttelse av hjernen | en_GB |
dc.subject.keyword | Nervegasser | en_GB |
dc.subject.keyword | Hjernesykdommer | en_GB |
dc.subject.keyword | Terrorisme | en_GB |
dc.subject.keyword | Terapi | en_GB |
dc.subject.keyword | Legemidler | en_GB |
dc.source.issue | 2009/01858 | en_GB |
dc.source.pagenumber | 39 | en_GB |